Kitty Kielland

Kitty Lange Kielland (født Christiane; 1843–1914) var en norsk maler, spesielt kjent for landskapsbilder fra Jæren.

Kitty Kielland
Født		8. okt. 1843 Stavanger
Død		1. okt. 1914 (70 år) Christiania
Beskjeftigelse		Kunstmaler, kunstner
Utdannet ved		Académie Julian
Far		Jens Zetlitz Kielland
Søsken		Alexander Kielland Jacob Kielland Tycho Kielland
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje
Kitty Kielland på Commons

Kitty Kielland kan regnes som en av de største norske landskapsmalerne. Hennes tidligste bilder er holdt i en realistisk stil, mens hun senere var med på å bidra til utviklingen av nyromantikken. Kielland er representert i en rekke norske gallerier, med flest bilder i Stavanger kunstmuseum og i Nasjonalgalleriet.

I 1884 var Kielland en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var hovedstyremedlem til 1894. Hun deltok ofte i samtidens debatter om kvinnesak og om kunst. Kitty hadde et nært forhold til den yngre broren, forfatteren Alexander Kielland.

Oppvekst og læreår

Kitty Kielland tegnet av Olav Rusti

Kitty Kielland vokste opp i Stavangers bedre borgerskap, familien var en av de eldste handelsfamiliene i byen. Faren Jens Zetlitz Kielland var både konsul og bankdirektør, men levde hovedsakelig som rentenist og kunstner. Han drev både med maling og musikk. Moren het Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Kitty var nest eldste barn i en søskenflokk på åtte, og forfatteren Alexander Kielland var en yngre bror.

En kneskade gjorde at Kielland i tyveårene måtte sitte i rullestol, og hun begynte da å male. Sin første undervisning fikk hun i hjembyen av Fanny Zeuthen. Først da hun var tretti år, i 1873, startet hun utdannelsen som elev av Hans Gude i Karlsruhe. Gude hadde sett Kiellands arbeid da han var på et familiebesøk i Stavanger i 1872. Yrkesvalget var ikke særlig populært i familien, men hun ble støttet av broren Alexander. Hun var elev hos Gude i to år. I 1875 reiste Kielland til München, der hun ble boende fram til 1878. I München delte hun leilighet med Harriet Backer. Hun fikk undervisning av Eilif Peterssen og delvis også av den tyske landskapsmaleren Herman Baisch. Eilif Peterssen ble senere – i 1888 – gift med Kittys søskenbarn Magda Kielland.

Somrene 1874, 1876 og 1878 oppholdt Kielland seg på Jæren for å male. Bildene er holdt i en naturalistisk stil, men en lys koloritt. Bildene er ofte laget som små utsnitt av naturen, med en detaljert forgrunn og store linjer i landskapet. Hun er preget av Gudes realisme i landskapsframstillingen, mer enn den stemningsstilen som var populær i München. Det var nytt i Norge at en kvinne malte landskapsbilder og ikke holdt seg strengt til de «passende» motivene for en kvinne: portretter, interiør, blomsterbilder. Sammen med Nicolai Ulfsten kan Kitty Kielland regnes som innlederen til jærmaleriet.

I 1879–89 bodde Kielland i Paris, også her i samboerskap og fortrolig vennskap med Harriet Backer. I 1879 var hun elev ved Académie Julian, og siden ved Académie Colarossi i 1883, 1886 og 1887. Hun hadde i flere perioder mellom 1880 og 1886 den franske landskapsmaleren Léon Pelouse som lærer, i Cernay-la-Ville og i Bretagne. Han var naturalist og fikk stor innflytelse på Kiellands utvikling.

I Paris ble Thomasine og Jonas Lie blant Kiellands gode venner, sammen med Arne Garborg. Hun malte i 1887 bildet Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, nå i eie hos Nasjonalgalleriet. Da Arne og Hulda Garborg giftet seg, fikk ekteparet 1500 kroner til bryllupet, en stor sum på denne tiden. Kiellands følelser for Arne Garborg stakk dypere enn bare vennskap, noe Garborg først skjønte da hun i et brev skrev «Det er somme ting, jeg ønskede annerledes, men alt i alt saa tror jeg, det er godt som det er».

Jærbilder

I 1879 stilte Kielland for første gang ut på Salongen i Paris, og hun høstet positiv kritikk. Sommeren samme år startet hun å arbeide med motivet «Torvmyr». Bildene virker inspirert av den franske maleren Charles Daubignys landskapsmalerier.

Det første bildet med torvmyr-motivet, «Un jour sombre en Norvège» (En gråværsdag i Norge) ble antatt ved Salongen i Paris i 1880. Det nøkternt registrerende natursynet som opptrådte i tidligere bilder er nå delvis forsvunnet og har veket plassen for et mer stemningsladet preg. Bildet er tynge og mørkere, og fargevalget er mer monokromt. Navnet «Torvmyr» er også brukt om bildet, men denne tittelen er brukt om flere av hennes bilder.

Bildet «Torvmyr» var også en videreføring av et samarbeid med broren Alexander. Hun hadde tidligere laget en tegning med samme tittel og utfordret ham til å skrive en novelle til den. Brorens novelle «Torvmyr» er et grotesk-komisk og melankolsk stykke «heimstaddiktning», publisert i novellesamlingen Nye Novelletter i 1880.

De fleste av bildene til Kielland skildrer det flate jærlandskapet eller fjellene som omgir Jæren. Hun hentet imidlertid også motiv fra Nord-Frankrike og fra det sørøstlige Norge.

Nyromantikken

Efter solnedgang (1885/86)

Maleriet «Torvmyr på Jæren» (1897) ble i 1981 gjengitt på et norsk frimerke i serien Malerkunst.

Sommeren 1885 oppholdt Kielland seg sammen med Harriet Backer i Risør, og ved Bosvik nær byen malte hun et motiv med en gammel herregård i kveldslys. Bildet ble kalt «Efter solnedgang», og det har et preg av drøm og mystikk som den gang var nytt i norsk kunst. Detaljene har forsvunnet i kveldslyset, og naturen er forenklet og stilisert.

Kielland var en av flere norske kunstnere som samlet seg hos Christian Skredsvig på Fleskum i Bærum sommeren 1886 (den såkalte Fleskumsommeren). Her malte hun en ny versjon av bildet «Efter solnedgang», basert på et fotografi av den første versjonen. De to versjonene har omtrent samme dimensjon og er også ellers svært like. Detaljer er enda mer tilslørt i den andre versjonen. Kunstnersamlingen på Fleskum kan regnes som innledningen til nyromantikken i Norge. Sammen med Eilif Peterssen var Kielland en viktig pådriver for den nye stilretningen. Maleriet «Sommernatt» er malt i sørenden av Dælivannet i 1886 og henger nå i Nasjonalgalleriet.

Hensikten med den andre versjonen av «Efter solnedgang» var å stille dette ut på Salongen i Paris. Hun inviterte sin tidligere lærer Pelouse til å kritisere bildet, men han mente hun var kommet på villspor og var begynt å male som Puvis de Chavannes. I tillegg til Parisutstillingen ble bildet utstilt i Göteborg i 1886, i København i 1888 og på Verdensutstillingen i Paris i 1889, der Kielland vant sølvmedalje.

Kielland deltok på Høstutstillingen årlig fra 1882 til 1908 (unntatt 1893), og hun fikk akseptert bilder på Salongen i Paris seks ganger fra 1879 til 1887. Sin første separatutstilling hadde hun hos Blomqvist i 1899. Senere hadde hun separatutstillinger i 1904 og 1911.

Tilbake til Norge

Fra 1889 bodde Kielland permanent i Kristiania. Hun var blant annet venn med Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1890 malte Kielland bildet «Aftenlandskap, fra Stokkavannet», som i 1905 ble gitt som fødselsdagsgave til dronning Maud den 26. november 1905. Billedrammen har et skilt med teksten «Til Norges Dronning fra Damer i Elverum 26de November 1905». Dugnadsmidler var blitt samlet inn for å gjøre kongeboligen representativ.

I fra omkring 1890 skjedde en endring i kunstuttrykket til Kielland, der hun er påvirket av den danske maleren Jens Ferdinand Willumsen og kunstretningen syntetisme. Motivet er forenklet, med kraftigere farger. Hun malte nå hovedsakelig blomsterbilder og motiver fra høyfjellet.

Kielland designet også serviset Bækkeblom for Egersund Fayancefabrik i 1900. Serviset var i jugendstil.

Fra århundreskiftet hadde Kitty Kielland en ettromsleilighet i Hanstensgate 2 i Kristiania. I samme hus bodde også maleren Asta Nørregaard.

Ved Verdensutstillingen i Paris i 1900 var Kielland den eldste av de elleve norske kvinnelige malerne som deltok. Hun vant ingen priser ved denne utstillingen.

Kielland skrev tre upubliserte noveller. Hun hadde hele livet et nært forhold til forfatterbroren Alexander, og hun sendte ham utkast til novellene. Alexander beskrev sin søster som «skarp i Kanterne men blød i midten».

Kielland mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1908. I 1889 var hun blitt æresmedlem i Det Norske Studentersamfund.

Arbeid for kvinnesaken

Kitty Kielland var en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884. Hun var medlem av hovedstyret i NKF 1892–1894.

I 1885 tok hun til motmæle mot teologene J.C. Heuch og Michael Johan Færden, som mente at kvinnefrigjøringen var til skade for samfunnet og at en slik frigjøring gikk mot kristendommen. Hun fikk sitt innlegg på trykk i Luthersk Ugeskrift. Det var høyst uvanlig for kvinner å gå mot menn i offentlig debatt på slutten av 1800-tallet. I et brev til Thomasine og Jonas Lie, som da oppholdt seg i Paris, uttrykker Kielland at hun er selv forskrekket over å få innlegget på trykk – og hun skiver at hun anser seg selv som modig. Ikke minst uvanlig var det at Kielland som ugift kvinne offentlig uttrykte lengsel etter å stifte familie og å få barn.

Kiellands offentlige opptreden gjorde at hun ikke slapp unna latterliggjøring og hån. Hun ble ofte omtalt som maskulin og lite pen. Utseende hennes ble sammenlignet med Christian IV, og dette var neppe ment som en kompliment. Også hennes arbeid ble tidvis betegnet som «mandig». I en trebinds oversikt over norsk billedkunst som kom ut i perioden 1904–1907 skrev kunsthistorikeren Jens Thiis følgende omtale «Hendes kunst er alt andet enn dameaktig, ja med det faste, lidt tunge håndlag i udførelsen lar den dårlig ane en kvindelig kunstner. Mest kvinde er hun i sine blomsterbilleder».

Siste leveår

De siste ti årene av sitt liv var Kielland lite aktiv som kunstner. De siste leveårene var hun svekket av alderssløvsinn.

Sommer 1914 tilbrakte Kitty på Hognestad på Jæren. Sine siste dager lå hun imidlertid i sykeseng på Trosterud i Østre Aker. Hun døde 1. oktober 1914, og Arne Garborg var til stede i begravelsen. Kitty testamenterte et bilde til Garborg, og han kunne selve velge bilde. Hun etterlot seg også et legat på 20 000 kroner, som skulle brukes til å kjøpe inn arbeider av unge kunstnere til Nasjonalgalleriet.

Kitty Kielland er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Billedgalleri

• 
  «Kystlandskap» (1878). Antagelig fra Ogna, Jæren.
• 
  «Fra Kvianes på Ogna, Jæren» (1878).
• 
  «Blomstrende tre i Cernay la Ville» (Antagelig 1880). Frankrike.
• 
  «Parisinteriør» (1881).
• 
  «Kornåker i Rochefort» (Antagelig 1881) Rochefort i Frankrike.
• 
  «Vaskeplass i Bretagne» (1882). Frankrike.
• 
  «Torvmyr» (1882). Jæren.
• 
  «Blått interiør» (1883).
• 
  «Fra Jæren» (Omkring 1885).
• 
  «Landskap, Cernay-la-ville» (1885 eller 1887). Frankrike.
• 
  «Sommernatt» (1886). Fra Dælivatnet i Bærum.
• 
  «Tunet på Kvalbein» (Ukjent, muligens 1904). Jæren.

Litteratur

• Gunn Marit Sæbø Meyer (2004). Kvinner i norsk malerkunst : Kitty L. Kielland. Oslo: Epoke. ISBN 82-91991-18-9.  [For barn]
• Marianne Terjesen. (1999). Kitty Kielland: et portrett. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25747-7. 
• Anne Wichstrøm (1997). Kvinneliv kunstnerliv. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-19362-2. 
• Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 5 Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-12269-5. 
• Kirk Varnedoe (1987). Nordisk gullalderkunst. Oslo: J.M.Stenersen Forlag. ISBN 82-7201-154-9. 

• Psykopp- Nr. 3 2009 – Skarp i kantene og bløt i midten, av Sunniva Roumimper

Eksterne lenker

• (en) Kitty Kielland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kitty Kielland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Digitalt museum: Kitty Kielland. Besøkt 13. april 2012.
• Verk av Kitty Kielland hos fotoarkiv ovaering.no