Christian Skredsvig

norsk maler og forfatter
Christian Skredsvig
Christian Skredsvig (1910).jpg
Født12. mars 1854[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ModumRediger på Wikidata
Død19. januar 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
EggedalRediger på Wikidata
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, Statens håndverks- og kunstindustriskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Christian Skredsvig (født 12. mars 1854Modum, død 19. januar 1924 i Eggedal i Sigdal) var en norsk maler og forfatter.

Ballade - 1884

Bakgrunn og virkeRediger

Han var sønn av Erich Hansen Ihleneie Glosimot og Berthe Karine Nilsdatter Garaas, men endret etternavnet sitt til Skredsvig ca. 1870. De var mange søsken og familien var fattig, så Christian fikk kun fullført omgangsskolen.

15 år gammel fikk han gratisplass på Eckersbergs tegne- og malerskole i Christiania. Han studerte senere i København, ved Akademie der Bildenden Künste München og i Paris. I 1881 vant han, som eneste norske kunstner, gullmedalje for maleriet «Une ferme a Venoix» («En bondegård i Venoix») ved Salongen i Paris.

Etter mange år i Paris flyttet han i 1886 hjem til Norge og gården Fleskum i Bærum, hvor han sammen med kunstnervenner var med på å innlede nyromantikken i norsk malerkunst under Fleskumsommeren samme år. Skredsvigs mest kjente maleri «Seljefløiten» er malt ved Dælivannet i Bærum.

31. august 1882 giftet han seg med borgerdatteren Margaret Ann "Maggie" Plahte fra Høvik, men ble skilt fra henne i 1898. De hadde fått en datter, Daisy, sammen i juni 1883, men datteren døde i januar 1885.[5] Etter skilsmissen flyttet han til Eggedal hvor han etterhvert bygget sitt hjem Hagan. 15. juli 1898 giftet han seg med den yngre tjenestepiken Beret Knudsdatter Holt fra Eggedal og de fikk fire barn sammen. Eggedalsnaturen ga Skredsvig ro og inspirasjon. Kjente malerier fra Eggedal er «Vår i Hagan», «Idyll» og «Jupsjøen». I 1896 flyttet også Skredsvigs gode venn fra studietiden i München, kunstneren Theodor Kittelsen, til Sigdal.

Skredsvig skrev også bøker. I 1908 utgav han minneboken «Dage og Nætter blandt Kunstnere», senere fulgte romanene «Møllerens Søn» (1912) og «Evens hjemkomst» (1916). Samleverket «Romaner og Fortællinger» utkom i tre bind i 1924 med romanene og ett bind fortellinger. I senere utgaver av selvbiografien er også «Det gamle skilderi» (1921) inkludert.

Skredsvig ble boende i Hagan i Eggedal frem til sin død i 1924. Hagan er siden 1970 et museum over Skredsvigs liv og kunst. Sammen med Kittelsens hjem Lauvlia markedsføres egnen som «Kunstnerdalen».[6]

BibliografiRediger

  • Dage og Nætter blandt Kunstnere (1908)
  • Møllerens søn : roman (1912)
  • Glæas juleaften (1913)
  • Evens hjemkomst (1916)
  • "Salomos høisang" (1918)
  • Det gamle skilderi (1921)
  • Romaner og Fortællinger, 3 bind (1924): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger
  • Romaner og Fortællinger, 3 bind (1944): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Grove Art Online, oppført som Christian Skredsvig [Eriksen], Grove Art Online ID T079139
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12454031d
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 536be20f-fb82-4463-b0c0-107d153ad344, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 1724, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «Daisy Christiansdtr. Skredsvig». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 20. november 2020. 
  6. ^ «Christian Skredsvig». Hagan. 18. februar 2015. Besøkt 20. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger