Kitty Wentzel
Kitty Wentzel (født Christiane Marie Bætzmann 9. august 1868 i Christiania, død 20. november 1961 på Lillehammer[6]) var en norsk journalist, skuespiller, billedhugger[7], skribent og kulturarbeider. Hun huskes i ettertid best for sin biografi om ektemannen, maleren Gustav Wentzel (1859–1927), og for kunstnerhjemmet Haukdalen i Lom[8].
| Kitty Wentzel | |||
|---|---|---|---|
 Kitty Wentzel i 1915. | |||
| Født | 9. aug. 1868[1][2][3][4] Oslo | ||
| Død | 20. nov. 1961[1][2][3][4] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, biograf, skribent | ||
| Ektefelle | Gustav Wentzel (1889–)[5] | ||
| Far | Frederik Bætzmann | ||
| Mor | Karen Marie Fougner | ||
| Søsken | Ellen Prom | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hun var datter av Karen Marie Fougner (1840–1907) og Frederik Bætzmann (1841–1913). Faren var redaktør i Dagbladet og Aftenposten og utenrikskorrespondent i Paris. Moren var skuespiller. Kitty giftet seg 17. mai 1889 med Gustav Wentzel, som hun hadde møtt i Paris den samme vinteren. Paret bodde først i Paris, siden i Oslo før de i 1892 bosatte seg i Kunstnerdalen i Asker, hvor de ble en del av Askerkretsen.
Parets økonomi og kår forverret seg, de solgte huset i 1902 og ble skilt i vennskapelighet i 1908. Hun bodde et år i USA, var skuespiller i Hulda Garborgs kulturarbeide, og var fra 1913 til 1917 journalist i Verdens Gang, senere for andre blad: Ørebladet, Urd og Hjemmenes Vel. Hun fulgte etter sønnene og eks-mannen til Lom og kjøpte i 1923 småbruket Haukdalen sammen med sønnen Bjørn. Hun utviklet hagen og selskapeligheten i Haukdalen til et personlig uttrykk.
Hun er sammen med eksmannen begravet ved Lom stavkirke.
Forfatterskap rediger
- I 1915 ble hennes norske oversettelse av Honoré de Balzacs roman Colonel Chabert utgitt på forlaget Helge Erichsen & co.[9]
- Sammen med Øvre Richter Frich utga hun i 1925 Bordets glæder: mat og vin til hverdag og fest, en kulturhistorie om mat og drikke.[10] Bokens første kapittel redegjør for «Kokekunstens historik»; kulinarisk historie fra egypterne og romerne opp til norsk kjøkkenhistorie. Annet kapittel går nærmere inn på det franske kjøkken. I tredje kapittel deles oppskrifter, fordelt på ulike temaer. Fjerde kapittel inneholder flere oppskrifter, som forfatterne har fått fra følgende navngitte kilder: Oda Krogh (croque-monsieur), Ingeborg Caprino (hjemmelaget ravioli og fettucine), Hulda Garborg (oppskrifter på glühwein og drikken "hoppelpoppel" som hun har blitt servert på et vertshus ved Rhinen sammen med Fernanda Nissen), Marie Hauge (lapskaus til nattmat), Bokken Lasson (leverpostei), Barbra Ring (egenkomponert suppe), Augusta Sinding (grønnsaker med "salmigondesaus", Alexandra Thaulow (Walsh rarebits), Thekla Welhaven (Boston-beans), Jens Wang (sildesalat), Rønnaug Søremshaugen, Madame Martin, Restaurant Foyot i Paris, og til sist «middagsmenuer fra Thomlevold Hotel». De siste kapitlene i boken bærer overskriftene «Anretning», «Nachspiel og natmat», «Vin», «Cocktail og andre drinks» og «En røk efter maten, Havanna».
- I 1956 skrev hun Gustav Wentzel om ektemannen. Gjenutgitt 2009.
- I 1960 erindringsboken Fra mitt livs karusell. Gjenutgitt 2010
Se også rediger
- Fougner (slekt) for morsslekta
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kitty_Wentzel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eig. Christiane Marie Wentzel, Norsk biografisk leksikon ID Kitty_Wentzel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kitty_Wentzel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 018783dd-0d5b-48fa-82a1-83eb9f6980fa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon
- ^ Se bildet Fra atelieret[død lenke] hos O.Væring.
- ^ haukdalen.no Arkivert 16. juli 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Honoré de Balzac (1915). Oberst Chabert. Helge Erichsen & co.
- ^ Wentzel, Kitty; Frich, Øvre Richter (1925). Bordets glæder: mat og vin til hverdag og fest. Oslo: Steenske forlag.