Åpne hovedmenyen
Mathilde Andersson
Født1824
Død1909

Mathilde Caroline Andersson (født 1824 i Borås, død 1909 i Østre Aker) var en fattig svensk veverske som kom til Christiania en gang i 1840-årene og fikk jobb på Hjula væveri ved Akerselven.

Innhold

BakgrunnRediger

Foreldrene var Anna Andersdotter Andersson (1802–1842) og Anders Andersson (1794–1866). Datteren var døpt Anna Caroline, men fikk med sine foreldres tillatelse lov til å skifte navn til Mathilde for å kvitte seg med kallenavnet «Svensk-Anna», og bli mer respektabel i borgerlige kretser. Dette var på den tid hun ble tatt inn som pleiedatter av den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From. Enkefru From eide gården Rosenborggate 2 og den omkringliggende Froms løkke på Hegdehaugen.[1] Mathilde arvet i 1855 det meste av formuen, og forvaltet sine rikdommer og penger på dyktig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte således i 1872 Vestre Sæter på Nordstrand, og bodde både på Hegdehaugen og der. De siste 25 årene av sitt liv bodde hun kun på Nordstrand.

Den delen av den nåværende Solveien som går fra Nordstrandveien til Ljabruveien ved Ljan stasjon, ble anlagt av Mathilde Andersson, og ble den første tiden kalt «Jomfru Anderssons vei». Mathilde ble riktignok aldri gift, men det finnes kilder som viser at noen jomfru var hun langt i fra. En av hennes elskere var den kjente eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885).[2] Hun skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann, (en forsmådd frier som hun flere tiår lå i juridiske rettstvister med),[3] og den nokså alkoholiserte sakføreren fra Hamar, Christian Fredrik Bergersen (1830–1873).[4] Han var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg.

TriviaRediger

  • Hulda Garborg skildret hele miljøet rundt Mathilde Andersson i skuespillet Edderkoppen (1902), men da modellbruken ble kjent ble stykket øyeblikkelig tatt av plakaten på Nationaltheatret.[5]
  • Fortsatt finnes Anderssondammen liggende i utkanten av skolegården på Nordstrand videregående skole. Den ble av Mathilde Andersson anlagt som gårdsdam med vannrør ned til hennes gård (i dag Seterveien 2B). Dammen blir gjerne feilaktig omtalt som Andersendammen.[6]
  • Byantikvaren i Oslo bevilget i mars 2012 100.000 kroner til restaurering av gårdens stabbur.

ReferanserRediger

  1. ^ Edvardsen 2001, s. 32-34.
  2. ^ Edvardsen 2001, s. 80-83.
  3. ^ Edvardsen 2001, s. 99-100 og 106-110.
  4. ^ Edvardsen 2001, s. 105-112, og Nordseter gård, historie Arkivert 15. november 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ Edvardsen 2001, s. 110-112.
  6. ^ Norsk Naturarv om Andersendammen

LitteraturRediger