Tilla Valstad
Mathilde «Tilla» Georgine Valstad (døpenavn Christiansen; født 31. juli 1871 i Tønsberg, død 5. august 1957 i Asker) var en norsk forfatter, lærer og journalist.
| Tilla Valstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1871[1] Tønsberg | ||
| Død | 5. aug. 1957[1] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Ektefelle | Otto Valstad (1893–ukjent)[2] | ||
| Søsken | Ditlef Hvistendahl Christiansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tilla Valstad ble født inn i en velstående familie og vokste opp på eiendommen Løkken ved Slottsfjellet i Tønsberg. Farens navn var Johan Henrik Christiansen, moren het Mathilde Georgine Hvistendahl. Faren, som var skipsreder, verftseier og konsul, kjøpte Løkken samme år som datteren ble født og drev eiendommen som gårdsbruk i oppvekstårene hennes.
Tilla Valstad tok eksamen ved Nissen Lærerinneskole i Kristiania i 1889 og begynte deretter som lærer i Tønsberg. I 1893 giftet hun seg med Otto Valstad (1862–1952), som også var lærer i Tønsberg. I 1898 flyttet ekteparet fra Tønsberg til Kristiania, og året etter til ektemannens hjemsted Øvre Hvalstad i Asker. Tilla Valstad var lærer ved Vaterland skole på Vaterland i Kristiania fra 1898 til 1920. På den tida eksisterte det en stilltiende forståelse om at kvinnelige lærere sa opp når de giftet seg, men da Valstad ønsket å forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, nektet hun å bøye seg for denne konvensjonen og ble Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.
Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Oslo Sanitetsforening overtok skolen i 1922, men Valstad fortsatte som lærer i mange år. Skolen eksisterer fremdeles og drives i ekteparet Valstads ånd under navnet Brusetkollen Barnevernsenter.[3]
Tilla og Otto Valstad tilhørte den såkalte Askerkretsen, et radikalt kunstner- og norskdomsmiljø som inkluderte forfattere som Arne og Hulda Garborg, Rasmus Løland, Kristoffer Uppdal, Oskar Braaten og Johan Bojer.
I 1949 testamenterte det barnløse ekteparet eiendommen og en omfattende samling kunst- og kulturhistoriske gjenstander til Asker kommune. Bygningene og samlingene inngår som en seksjon av Asker museum, kalt Valstads samlinger.
Tilla Valstad var en ettertraktet foredragsholder. Hun skrev mange artikler i aviser og tidsskrift, spesielt i blad beregnet på kvinnelige lesere, som Urd og Husmorbladet og var i mange år fast medarbeider i Nationen.
Litteratur rediger
Tilla Valstads forfatterdebut kom med Et år i Vaterland (1925), som hun til dels skrev på den daglige togturen mellom Hvalstad og Kristiania. Fortellingen ble først trykt som føljetong i Tidens Tegn og senere samlet på bokform. I disse naturalistisk pregede fortellingene formidler hun inntrykk fra tida som lærer i Vaterland. Hun skildrer de sosiale forholdene på Kristianias østkant uten å forskjønne eller svartmale. Skoleguttenes språk gjengis på brei østkantdialekt, og hun bruker delvis dialektformen i miljøskildringene.
Hovedverket, trilogien om Tea, følger Tea fra fireårs-alder til ung kvinne. De tre bøkene Teodora (1933), Teodora kommer hjem (1935) og Men størst av alt er kjærlighet (1941) har sterke selvbiografiske trekk: Tea er datter av en velstående skipsreder, konsul og gårdbruker i en navnløs småby på Østlandet. Beskrivelsen av Tønsberg med omland er likevel svært detaljert med autentiske stedsnavn, og omslagsbildet til første bind viser Tønsberg. Teas oppvekststed Berg er Tillas oppvekststed Løkken og bokas Fagervik er Chrisiansen-familiens gårdsbruk Bjørnebu på Føynland, osv. Trilogiens hovedtema er brytningen mellom førmoderne og moderne tid. Framstillingen er balansert, hun forsvarer en del kulturtradisjoner, men avviser også mange, og hun utviser et moderne syn på kvinners rettigheter og på samfunnsutviklingen ellers. Denne flersidige framstillinga minner om vennene Hulda og Arne Garborgs verdenssyn. Også språklig er den dels realistisk, dels nyrealistisk, pregede trilogien garborgsk, med et muntlig og dialektpreget språk, som i Tilla Valstads tilfelle er på et radikalt bokmål.
Bibliografi rediger
- 1918: Æsops fabler (oversatt og tilrettelagt for barn. Illustrert av Otto Valstad.)
- 1925: Et år i Vaterland (fortellinger)
- 1933: Teodora (roman)
- 1935: Teodora kommer hjem (roman)
- 1941: Men størst av alt er kjærlighet (roman)
- 1941: Mor på gården : hun som var, og hun som er
- 1953: Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær
- 1954: Den første husmorskolen
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Mathilde Georgine Valstad, Norsk biografisk leksikon ID Tilla_Valstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Historisk sus», OSF Brusetkollen
Kilder rediger
- Kåre Glette: Tilla Valstad – Tønsbergs første moderne forfattar, Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold
- Kåre Glette: Tilla Valstad. Forfatter Lærer Journalist, Norsk biografisk leksikon, bind. 9. Oslo 2005
- Ingun Aastebøl: Tilla Valstad : kreativ kvinne i kulturens tjeneste, Asker Museum Valstads samlinger 1995 ISBN 82-91583-00-5
Litteratur rediger
- E. N. Christiansen: En Tønsberg-slekt fra seilskutetiden. Oslo 1998.
- A. Hauge: Min mor og far : Kjente kvinner og menn forteller om sine foreldre. Oslo 1948.
- O.A. Johnsen: Tønsbergs historie. Oslo 1954.
Eksterne lenker rediger
- John M. Hovland: Tilla Valstad på Bjørnebo, Nøtterøy Historielag
- Svein Lundby: «Jorda er rik, og hu er trofast», Nøtterøy Historielag
- Tea-trilogien (fulltekst) og kort biografi, Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold