Vardåsen (Asker)

ås i Asker kommune

Vardåsen er en ås og et utmarksområde i Asker kommune, om lag 2,5 kilometer sørvest for Asker sentrum. Berggrunnen på stedet er drammensgranitt, en lokal variant av den magmatiske dypbergarten granitt. Åsens høyeste punkt ligger på 349 meter over havet, slik at åsen er om lag like høy som Skaugumsåsen som ligger mot nord på den andre siden av kommunesenteret. Disse to åsene dominerer landskapet i Askerbygda. Sør for toppen ligger et platå på om lag 300 moh, med den lille myrsjøen Vardetjern.

Vardåsen
Høyde 349 moh.[1]
Primærfaktor 150 m
Sekundærfaktor 4,7 km
LandNorge
Kommune(r)Asker
Kart
Vardåsen
59°48′48″N 10°24′52″Ø

Kulturhistorie

rediger

Toppen på Vardåsen var utstyrt med en vete, også kalt vedvarde eller ildvarde, som ga åsen navn. Veten på åsen var del av et varslingssystem som gikk opp langs Viken, og som har røtter tilbake til jernalderen. Dette varslingssystemet skulle advare folk mot angrep. Fra midten av 900-tallet skulle det også mobilisere leidangen, og fra 1600-tallet det norske forsvaret. Skogen på Vardåsen brant i 1730 og igjen i 1779. Etter den siste av disse brannene ble veten flyttet til Skaugumsåsen, som hadde bedre tilgang til ved til veten. Den siste store skogbrannen på åsen startet lørdag 25. juli 1859.

Ifølge lokalhistorikeren Hans Chr. Mamen har noen vært av den oppfatning at det er rester etter bygdeborger på Vardåsen. Mamen skriver at disse borgene imidlertid var mer tilfluktssteder enn festninger. Folk tok med barn og buskap og søkte opp i høyden hvor det var vanskelig for ukjente å finne frem.

Vardåsmarka har fra gammelt av vært delt mellom de omkringliggende gårdene. Gårdene Drengsrud, Borgen, Blakstad, Vinnulstad, Hauger, Solberg og Dikemark har alle gamle teiger i åsen. Disse teigene har blitt brukt til hogst, sanking, jakt og beite. Før brannene på 1700-tallet kan det også ha vært seterdrift på Vardåsen. I hvert fall både Drengsrud, Borgen, Blakstad, Hauger og Dikemark har fra siste halvdel av 1700-tallet hatt husmannsplasser i eller i kanten av Vardåsmarka, som har utnyttet naturressursene i dette utmarksområdet.

Vardåsen er delt i to av Raatadalen, som skjærer inn i Vardåsen fra sør ved for Hauger gård. I denne dalen gikk fra gammelt av allfarveien fra gårdene i Askerbørskogen til Dikemark og Asker. I tillegg til å være kirkevei til Asker kirke, skal veien ha vært del av en gammel pilegrimsled. Den delen av åsen som ligger vest for Raatadalen heter Slottsberget, og ble fra gammelt av ikke regnet til Vardåsen.

I nyere tid har det blitt skilt ut tomter til fire hytter på åsen, hvorav tre står i dag. Wentzel-hytta fra 1896 er den eldste og mest kjente av disse. I 1940 kjøpte Asker kommune en del av platået på toppen av åsen fra Hauger gård, til friluftsområde til allmenn benyttelse. Platået ble flittig benyttet som utfartssted, og ble i forbindelse med påskeutfarten visstnok kalt «fattigmanns-Geilo».

Vardåsmarka i dag

rediger
 
Turskilt ved Gullhella stasjon på Spikkestadbanen

I dag er Vardåsmarka på om lag 4800 dekar. I 2007 ble området underlagt Markaloven som del av Oslomarka, og dermed vernet som natur- og friområde for ettertiden. I dag er området mye brukt av til tur, trening og friluftsliv, både av folk i nabolagene rundt åsen og av folk som er bosatt lenger unna. På den sørvestre siden av åsen ligger det tre store sva, som brukes til klatring. Vardåsen skisenter ligger på østsiden av åsen, ned mot Borgen. Det går også en lysløype fra Gullhella stasjon og nordover langs østsiden av åsen til Dikemark. Det er flere blåmerkede stier i åsen (se kart og info i eksterne lenker under).

Referanser

rediger
  1. ^ Vardåsen på Norgeskart.no fra Statens kartverk

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger

Turer i Vardåsen med utgangspunkt i Gullhella stasjon på Spikkestadbanen