Sva (fra norrønt svað, «glatt sted») er et bart fjell- eller steinparti. I moderne norsk brukes ofte ordet svaberg. Svaberg ble for det meste dannet på slutten av siste istid, da den ofte mer enn tusen meter tykke innlandsisen som dekket Skandinavia for mer enn ti tusen år siden, smeltet bort på relativt få tiår.

Renvaskede svaberg på øya Kløvningen i Færder kommune.
Skuringsstriper fra istiden i Moutmarka ved Verdens Ende.

Sva er ikke slipt og polert av selve isen, slik det stundom blir forklart, men derimot av enorme mengder smeltevann under isen. Dette vannet var fylt med sand, grus og stein som slipte på fjellet, og også dannet jettegryter. Ofte kom smeltevannet med enormt trykk ut av åpninger i isen, og lagde, tildels dype, smeltevannrenner, som nesten alltid opptrer sammen med svaberg.

Hvordan overflaten på et sva ser ut vil variere etter hvordan kvaliteten og strukturen i fjellet er. Harde dypbergarter som granitt og syenitt kan slipes til jevne og glatte flater, og kan gjerne danne hvalskrottskjær. Sva av metamorfe bergarter blir mer ujevne.

Et sva har ofte skuringsstriper som viser hvilken vei isen har beveget seg. I noen tilfelle kan det være skuringsstriper i flere retninger fordi isen skiftet bevegelsesretning mot slutten av istiden. Skuringsstripene er laget av stein som var frosset fast i selve isen, og ikke av sand- og grusblandet vann.

Store sva er lett tilgjengelige i kommunene Gjerstad, Nissedal og Drangedal. Bukkesvåna og Kobbersvåna er et besøk verdt. Ordet svå er flertall av sva på den lokale dialekten.

Innen fjellklatring brukes sva om et glatt fjellparti som er mindre enn 90 grader bratt (loddrett).