Åpne hovedmenyen
Myrteiger for uttak av torvFevik, Grimstad. De nærmest rektangulære teigene har en bredde på fra 5 til 15 meter, og ved erverv av grunn til veien på sydøstsiden, måtte det avstås grunn fra samtlige gårder som var eiere av disse teigene. Spadetakene fra torvtakingen er fremdeles synlige (2007).

En teig er en del av en eiendom som ligger adskilt fra resten av eiendommen.

Statistisk sentralbyrå definerer teig som areal som er helt omsluttet av areal som tilhører andre eiendommer. Hvis offentlig vei eller jernbane deler en eiendom i flere deler, skal disse som hovedregel ikke regnes som egne teiger.[1]

HistorieRediger

Fra tidligere tider og fram til ca. 1850 var gårdene blitt endret etter at arveskifter og medgifte førte til at store landområder ble stadig mer oppdelt i teiger (teigblanding). Dette var urasjonelt og førte til behov for rasjonalisering. I 1821 ble så «Lov om utskifting» vedtatt. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i 1859 (Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857) ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av loven ble også en viktig milepæl i kartfesting av eiendomsgrenser. Særlig i perioden 18601890 ble det laget mange store og kunstferdige utskiftningskart av høy kvalitet. Fremdeles foretar jordskifteverket årlig mange større utskiftningsforretninger etter ønske fra gårdbrukerne, der teigblandingen oppheves eller reduseres.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger