Drengsrud gård

Drengsrud gård i Asker ligger med utsikt over Asker og Oslo fra hovedhuset. I tilknytning til gården ligger Nedre Drengsrudvann. I 2001 ble hovedhuset omgjort fra kontorer til selskaps-, møte- og konferanselokale og låven bygd om til minilager.

Tidlige historieRediger

På 1300-tallet var Drengsrud kirkegods og bebodd av leilendinger. På begynnelsen av 1600 tallet var det Gullik Drengsrud som var oppsitter (bruker) av eiendommen. Etter ham nevnes en Paul Drengsrud og som hadde en liten buskap bestående av 2 kuer, 2 hester, 1 sau, 2 geiter og 1 gris og drev gården i beskjedent omfang.

Ved begynnelsen av 1800-tallet kom Hans Hansen (1760–1846), og som senere tok navnet Drengsrud til etternavn. Hans familie kom opprinnelig fra Heggedal og hans familie ble på gården i tre generasjoner. Tredjegenerasjonens eier het Johan Hanssøn Drengsrud (1847–1913) og var en dyktig jord- og skogbruker. Foruten driften av gården var han medlem av herredstyret i 33 år fra 1875 da han ble valgt inn. Fra 1894 var han ordfører i Asker og fram til 1908. I 1901 ble gården solgt til Kristian Fougner.

Nye eiere, nytt hovedhusRediger

Drengsrud gård ble i 1901 kjøpt av kommandørkaptein Kristian Fougner og hans kone Petra Fougner. De begynte umiddelbart med arbeidet å flytte og omgjøre den gamle hovedbygningen til bruk for bestyrer og tjenere. Det ble også bygd det store herskapelige hovedhuset på 1000 kvm med panoramautsikt over Asker og Oslo, samt Oslofjorden. Oppdraget med å bygge og tegne det nye hovedhuset ble gitt til byggmester T. Torstensen og arkitekt og professor Johan Meyer. Samtidig med byggingen av hovedhuset ble også den store rød låven oppført.

Da Kristian Fougner var på inspeksjon i låven i 1902 kom han til å forulykke ved å ramle ned fra tredje etasje og døde, kun 56 år gammel. Dermed ble det hans hustru Petra Fougner som kom til å videreføre planene for eiendommen, og senere i 1902 sto både hovedhuset og låven ferdig og det ble ansatt kusk, sveiser, gartner og gårdsfolk, samt kokker og stuepiker i hovedhuset.

Senere historieRediger

I 1926 overtok trelasthandler Sigurd Knudsen gården Drengsrud. Han klarte ikke forpliktelsene og Petra Fougner måtte ta eiendommen tilbake i 1927. Samme år ble gården delt i to, og ny eier ble Ingjald Engelsen fra Bergen kjøpte gårdsdriften for 195 000 kroner. Petra Fougner beholdt Øvre Drengsrudvann og omliggende skog.

I 1936 solgte Ingjald Engelsen gården til Hans Røise for kr 115 000 kroner. Røise var en svært dyktig skogbruker og tømmerhogger, og første hogsten var mastetømmer som ble fraktet til Loenga stasjon i Oslo. Mastetømmer er snorrette stokker på rundt 17 meter og nesten uten kvist og var svært eksklusive. I 1964 døde Hans Røise og hans datter Helene Holter og svigersønn Per Holter fra Lier tok over gården. Holter fikk blant annet en pris for sin skogsdrift.

I 1975 valgte Helene og Per Holter å selge hovedhuset, stabburet og totalt 19 mål tomt til Bruusgaard-Kiøsteruds[1] nye datterselskap Fibrefocus Thoresen International AS.[2] På den ubebygde tomten ble det reist et kontorbygg på 2000 kvm i tilknytning til hovedhuset. Noen år senere ble det solgt til Norske Fina.

I 1998 var det Trygve Martin Sundelius som kjøpte gården av Holter og hovedhuset og deler av kontorbygget ble tilbakeskaffet. Det er i dag, fra og med oppbyggelsen i 2001, lokaler for selskap og konferanser.

ReferanserRediger

  1. ^ Bruusgaard, Kiøsterud & Co, Drammen, historisk bakgrunn
  2. ^ «FibreFocus Thoresen International AS», nettsiden til det norske selskapet med informasjon kun på engelsk.

Eksterne lenkerRediger