Erik Bye
Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn i New York, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.
| Erik Bye | |||
|---|---|---|---|
 Erik Bye. Foto: Redningsselskapet, Ingar Bie | |||
| Født | Erik Erikssøn Bye 1. mars 1926[1][2]  Brooklyn[3] | ||
| Død | 13. okt. 2004[1][2][4] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | University of Wisconsin |
||
| Ektefelle | Tove Bye (1953–)[5] |
||
| Far | Erik Ole Bye |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Spellemannprisen for årets mannlige artist (1972), Cappelenprisen (1993), Akershus fylkes kulturpris (1982), Fritt Ords Pris (1989), Kardemommestipendiet (1995), Norsk kulturråds ærespris (1993), Skjæraasenprisen (2000), Tekstforfatterfondets ærespris (1996), Solprisen (1996), Juryens hederspris i Spellemannprisen (1978), Spellemannprisen i visesang (2003), Årets Peer Gynt (1974), Lytterprisen (1964), St. Olavs Orden, Hans Christian Ostrøs minnepris (1997)[6], Gullrutens hederspris (1998)
|
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Vise |
||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1958– | ||
| Plateselskap | Kirkelig Kulturverksted, Philips | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virkeRediger
Erik Bye var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941.
Han tok graden master of arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin i 1953. Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK.
Han var gift med politiker Tove Billington Jørgensen (1928–2008) fra 1953 til sin død.[7] Han har omtalt henne som «mitt livs kompass, navigatøren ombord.»[8]
Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsens platemerke Rondo med «Vandringsvise», som var den første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. Da Brødrene Johnsen nedla sin grammofonplate-produksjon i 1959, fikk han kontrakt med Philips. I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[9] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».
Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre».[10] Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med Folk og røvere i Kardemomme by på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet da Marit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Den ble utgitt av henne i 2011 og senere er den gitt ut av flere unge artister som Jan-Tore Saltnes (2018), Øystein Hegvik fra Idol (2018) og med Emma Wik fra the Voice (2022). Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo), og ble første gang fremført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye.
Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.
I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.[11]
Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.
I 2005 ga Kirkelig Kulturverksted ut musikkalbumet En hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye, her finner vi artistene Anne Grete Preus, D'Sound, Lars Lillo-Stenberg, Åge Aleksandersen, Hellbillies, Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Rita Eriksen, Henning Kvitnes, Trond Granlund, Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, Henning Sommerro, Annbjørg Lien, Hans Fredrik Jacobsen som fremfører kjente viser av Erik Bye som «Vårherres klinkekule», «Vandringsvise», «Gå til onkel», «Anna Lovinda», «Skomværsvalsen», «Blå salme» og «Hildringstime».
UtmerkelserRediger
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980)[12]
- Ridder av Den islandske falkeorden (1981)[12]
PriserRediger
- Norsk Lytterforenings pris 1964
- Narvesenprisen 1965
- Spellemannprisen 1972 i klassen mannlig artist
- Årets Peer Gynt 1974
- Juryens hederspris under Spellemannprisen 1981
- Gammleng-prisen 1988
- Årets verk (tekst) fra NOPA for «Utflaggingsvalsen» 1988
- Fritt Ord-prisen 1989
- Alf Prøysens ærespris 1989
- Cappelenprisen 1993
- Norsk kulturråds ærespris 1993
- Kardemommestipendet fra NOPA i 1995
- Tekstforfatterfondets ærespris i 1996
- Gullrutens hederspris under Gullruten 1998
- Skjæraasenprisen 2000
- Spellemannprisen 2003 i klassen vise for albumet I dur og brott (med Marinemusikken)
- Edvard-prisen 2004 i klassen tekst til musikk for teksten «Men når regnet en gang kommer»
BibliografiRediger
- Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert av Odd Børretzen
- Munnspill under åpen himmel (1966)
- Spinn mitt hjul (1971)
- Jeg vet en vind (1973) illustrert av Karl Erik Harr
- Veien har ingen ende (1976) illustrert av Karl Erik Harr
- Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert av Odd Eidem (1980)
- Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
- Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert av Nils Aas
- Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert av Nils Aas
- Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
- Vinterlys (2001)
- Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)
DiskografiRediger
- Utdypende artikkel: Erik Byes diskografi
- Studioalbum
- Vi går ombord (1960)
- Erik Bye synger Skjæraasen (1966)
- Jeg vet en vind (1972)
- Gammel er min fjord (1974)
- Blow, Silver Wind (1976)
- En dobbel deylighet (1978) sammen med Birgitte Grimstad
- Norske folketoner (1978)
- Askøyarven vil vi verja: Erik Bye gjester Askøy (1978)
- Ri ri på islandshest (1981), med barn fra Åssiden skolekor
- Vandring på Vår Herres klinkekule (1985)
- Langt nord i livet (1994)
- Tilbake til sangene (1996)
- I dur og brott (2003) sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps
- Støv og stjerner (2003)
- Samlealbum
- Gjensyn (1974)
- En sang under skjorta (1995)
- Hildringstimer (2004)
- Høvdingen – de aller beste 1958–2004 (2005)
- De beste (2012) samlealbum
- Singler/EP-plater
- Vandringsvise/Pappas bånsull (1958)
- Skomværsvalsen/Den glade hjemkomst (1958)
- Skuffet ung herre med bil/Blåmanda blues/Frankie and Johnny/Calypso horn (1958) EP
- Gå til onkel/Venezuela (1958)
- Anna Lovinda/Kokken og båsen og fyrbøter Sam (1959)
- Utrolig/Vandringsvise/Anekdote/Brev fra en sjømann (1959)
- A-siden m.Odd Grythe/Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1959)
- Så lenge skuta kan gå/Den sorte seiler (1962)
- Pa's gone to the market/Little Liza from stony valley (1962)
- A-siden med Mercanto-Kvartetten/Jonsoknatt (1966)
- Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1968)
- Jens Vankelmodig/Fløytespilleren (1969)
- Kalle Petterson och Josefina/Rallar Kalle/Det går to svarte karer/Tømmerkoievise (1970) EP
- Vesle Jente/Sank løv til et leie og kvist til et bål (1972)
- A-siden med Josephine Baker/The climbers of tomorrows mountain (March of the 7th continent)
- Kommer tid, kommer råd (1994)
- Reklamesingler
- Dette er Norge flexi-single utgitt av BP touring service/Norsk Brændselolje A/S
FilmografiRediger
- 1961 – I faresonen – Novellefilm
- 1966 – Reisen til havet – Hilmar, den farende fanten
- 2005 – Giganten – Dokumentar
ReferanserRediger
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 699255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f20mdc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent ID 120268, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ articles.boston.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ellinor Hansen (13. oktober 2014). «Kjempen har kastet loss». Aftenposten. Besøkt 10. april 2020.
- ^ Elin Reffhaug Johansen (19. mai 2008). «Tove Bye er død». Budstikka. Besøkt 10. april 2020.
- ^ «Bye, Erik». Norsk pop- og rockleksikon. Norsk Musikkinformasjon. 6. august 2006. Arkivert fra originalen 1. juni 2010. Besøkt 10. april 2020.
- ^ Halvorsen, Charlo (31. desember 2014). «Johnny Bergh - Nekrolog». Aftenposten.
- ^ (no) Erik Bye i Norsk biografisk leksikon
- ^ a b Asbjørn Bakke Erik Bye, Oslo, Aschehoug, 2017, s. 512.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Erik Bye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Erik Bye på Discogs
- (en) Erik Bye på MusicBrainz
- (en) Erik Bye på Internet Movie Database
- Erik Bye hos Sceneweb
- Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
- Erik Bye Arkivert 18. februar 2008 hos Wayback Machine. hos Cappelen Forlag
- Erik Bye i NRKs forfatter-oversikt
| Forrige mottaker: Axel Jensen |
Vinner av Cappelenprisen delt med Tor Bomann-Larsen (1993)
|
Neste mottaker: Gert Nygårdshaug (1996) |
| Forrige mottaker: Iver Jåks |
Norsk kulturråds ærespris (1993)
|
Neste mottaker: Anne-Cath. Vestly |