Erik Bye

norsk TV-personlighet, sanger og journalist (1926–2004)
For sangeren og Erik Byes far, se Erik Ole Bye.

Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.

Erik Bye
Erik Bye.jpg
Erik Bye. Foto: Redningsselskapet, Ingar Bie
FødtErik Erikssøn Bye
1. mars 1926[1][2]Rediger på Wikidata
BrooklynRediger på Wikidata
Død13. okt. 2004[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Journalist, sanger, skribent, skuespiller, lyriker, plateartistRediger på Wikidata
Utdannet ved University of WisconsinRediger på Wikidata
Ektefelle Tove Bye (1953–)[4]Rediger på Wikidata
Far Erik Ole ByeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
16 oppføringer
Spellemannprisen for årets mannlige artist (1972), Cappelenprisen (1993), Akershus fylkes kulturpris (1982), Fritt Ords Pris (1989), Kardemommestipendiet (1995), Norsk kulturråds ærespris (1993), Skjæraasenprisen (2000), Tekstforfatterfondets ærespris (1996), Solprisen (1996), Juryens hederspris i Spellemannprisen (1978), Spellemannprisen i visesang (2003), Årets Peer Gynt (1974), Lytterprisen (1964), St. Olavs Orden, Hans Christian Ostrøs minnepris (1997)[5], Gullrutens hederspris (1998)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerVise
InstrumentVokal
Aktive år1958–
PlateselskapKirkelig Kulturverksted
IMDbIMDb
Erik Bye på Commons

Liv og virkeRediger

Erik Bye var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941.

Han tok graden master of arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin i 1953. Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK.

Han var gift med politiker Tove Billington Jørgensen (1928–2008) fra 1953 til sin død.[6] Han har omtalt henne som «mitt livs kompass, navigatøren ombord.»[7]

Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør.[trenger referanse] I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsens platemerke Rondo med «Pappas bånsull»/«Vandringsvise», som var de første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. I 1959 fikk han kontrakt med Philips, der han debuterte med Hans Børlis «Tømmerkoievise». I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[8] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».

Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre».[9] Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med Folk og røvere i Kardemomme by på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet da Marit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo), og ble første gang fremført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye.

Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.[10]

Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

UtmerkelserRediger

PriserRediger

BibliografiRediger

  • Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert av Odd Børretzen
  • Munnspill under åpen himmel (1966)
  • Spinn mitt hjul (1971)
  • Jeg vet en vind (1973) illustrert av Karl Erik Harr
  • Veien har ingen ende (1976) illustrert av Karl Erik Harr
  • Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert av Odd Eidem (1980)
  • Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
  • Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert av Nils Aas
  • Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert av Nils Aas
  • Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
  • Vinterlys (2001)
  • Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)

DiskografiRediger

Studioalbum
Samlealbum
Singler
  • Vandringsvise/Pappas bånsull' ' (1958)
  • Skomværsvalsen/Den glade hjemkomst (1958)
  • Skuffet ung herre med bil/Blåmanda blues/Frankie and Johnny/Calypso horn (1958) EP
  • Gå til onkel (1958)
  • Anna Lovinda (1959)
  • Utrolig (1959)
  • Tømnerkoievise (der skulle vi ha vøri Kal) (1959)
  • Så lenge skutan kan gå (1962)
  • Pa's gone to markert today (1962)
  • Han far/Jonsoknatt med Mercanto Kvartetten (1966)
  • Tømmerkoievise/Det lufter lørda'n (1968)
  • Jens Vankelmodig/Fløytespilleren (1969)
  • Kalle Petterson och Josefina/Rallar Kalle/Det går to svarte karer/Tømmerkoievise (1970) EP
  • Vesle Jente/Sank løv til et leie og kvist til et bål (1972)
  • Lend your ear/The climbers of tomorrows Mountain (March of the 7th continent) med Josephine Baker (1973)
  • Kommer tid, kommer råd (1994)
Reklamesingler

ReferanserRediger

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 699255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f20mdc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ articles.boston.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ellinor Hansen (13. oktober 2014). «Kjempen har kastet loss». Aftenposten. Besøkt 10. april 2020. 
  7. ^ Elin Reffhaug Johansen (19. mai 2008). «Tove Bye er død». Budstikka. Besøkt 10. april 2020. 
  8. ^ «Bye, Erik». Norsk pop- og rockleksikon. Norsk Musikkinformasjon. 6. august 2006. Arkivert fra originalen 1. juni 2010. Besøkt 10. april 2020. 
  9. ^ Halvorsen, Charlo (31. desember 2014). «Johnny Bergh - Nekrolog». Aftenposten. 
  10. ^ (no) Erik Bye i Norsk biografisk leksikon
  11. ^ a b Asbjørn Bakke Erik Bye, Oslo, Aschehoug, 2017, s. 512.

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Axel Jensen 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Tor Bomann-Larsen
 Neste mottaker:
Gert Nygårdshaug
(1996)
Forrige mottaker:
Iver Jåks 		Norsk kulturråds ærespris
 Neste mottaker:
Anne-Cath. Vestly
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erik_Bye&oldid=21708392»