Erik Bye

For sangeren og Erik Byes far, se Erik Ole Bye.

Erik Bye
Født		1. mars 1926 Brooklyn
Død		13. oktober 2004 (78 år)
Ektefelle		Tove Bye
Far		Erik Ole Bye
Utdannet ved		University of Wisconsin
Beskjeftigelse		Journalist, sanger, skribent, skuespiller, lyriker
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelse		16 oppføringer Spellemannprisen for årets mannlige artist (1972), Cappelenprisen (1993), Akershus fylkes kulturpris (1982), Fritt Ords Pris (1989), Kardemommestipendiet (1995), Norsk kulturråds ærespris (1993), Skjæraasenprisen (2000), Tekstforfatterfondets ærespris (1996), Solprisen (1996), Juryens hederspris i Spellemannprisen (1978), Spellemannprisen i visesang (2003), Årets Peer Gynt (1974), Lytterprisen (1964), St. Olavs Orden, Hans Christian Ostrøs minnepris (1997), Gullrutens hederspris (1998)
Erik Bye på Commons

Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.

Innhold

Liv og virke

Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en pådriver i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941. Han ble utdannet Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK.

Han var gift med Tove Billington Bye (1928–2008). Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsens platemerke Rondo med «Pappas bånsull»/«Vandringsvise», som var de første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. I 1959 fikk han kontrakt med Philips, der han debuterte med Hans Børlis «Tømmerkoievise». I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier. Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».

Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk tv-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre». Programmene på 60- og 70-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet ga seg også uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa har fått stor oppmerksomhet etter at Marit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye.

Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.

Utmerkelser

• Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980)
• Ridder av Den islandske falkeorden (1981)

Priser

• Norsk Lytterforenings pris 1964
• Narvesenprisen 1965
• Spellemannprisen 1972 i klassen mannlig artist
• Årets Peer Gynt 1974
• Juryens hederspris under Spellemannprisen 1981
• Gammleng-prisen 1988
• Årets verk (tekst) fra NOPA for «Utflaggingsvalsen» 1988
• Fritt Ord-prisen 1989
• Alf Prøysens ærespris 1989
• Cappelenprisen 1993
• Norsk kulturråds ærespris 1993
• Kardemommestipendet fra NOPA i 1995
• Tekstforfatterfondets ærespris i 1996
• Gullrutens hederspris under Gullruten 1998
• Skjæraasenprisen 2000
• Spellemannprisen 2003 i klassen vise for albumet I dur og brott (med Marinemusikken)
• Edvard-prisen 2004 i klassen tekst til musikk for teksten «Men når regnet en gang kommer»

Bibliografi

• Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert av Odd Børretzen
• Munnspill under åpen himmel (1966)
• Spinn mitt hjul (1971)
• Jeg vet en vind (1973) illustrert av Karl Erik Harr
• Veien har ingen ende (1976) illustrert av Karl Erik Harr
• Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert av Odd Eidem (1980)
• Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
• Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert av Nils Aas
• Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert av Nils Aas
• Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
• Vinterlys (2001)
• Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)

Diskografi

• Vi går ombord (1960)
• Erik Bye synger Skjæraasen (1966)
• Jeg vet en vind (1972)
• Gjensyn (1974) – samlealbum
• Gammel er min fjord (1974)
• Blow Silver Wind (1976)
• En dobbel deylighet (1978) – sammen med Birgitte Grimstad
• Norske folketoner (1978)
• Askøyarven vil vi verja: Erik Bye gjester Askøy (1978)
• Vandring på Vår Herres klinkekule (1985)
• Langt nord i livet (1994)
• En sang under skjorta - et visevalg fra skattkammeret (1995) – samlealbum
• I dur og brott (2003) – sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps
• Støv og stjerner (2003)

Eksterne lenker

• Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
• Lydsnutt med Erik Bye finnes på www.mic.musikkonline.no
• Erik Bye fra NRKs arkiv
• Erik Bye i Cappelen Forlag
• Erik Bye i NRK Forfatter
• (en) Erik Bye på Internet Movie Database

Forrige mottaker: Axel Jensen	Vinner av Cappelenprisen delt med Tor Bomann-Larsen (1993)	Neste mottaker: Gert Nygårdshaug (1996)
Forrige mottaker: Iver Jåks	Norsk kulturråds ærespris (1993)	Neste mottaker: Anne-Cath. Vestly