Annbjørg Lien

norsk folkemusiker

Annbjørg Lien (født 15. oktober 1971 i Ålesund og oppvokst i MauseidvågSula) er en norsk felespiller, komponist og folkemusiker. Hun spiller hardingfele, fele og nøkkelharpe (svensk fele)[2] som hun bruker eksperimentelt[3] og kombinerer ulike stilarter med blant annet innslag av gitar, trommer og elektronisk musikk.[4][5] Hun har gitt ut syv soloalbum og mange album som medlem av andre grupper, blant andre Bukkene Bruse, og sammen med andre artister. Hun har mottatt en rekke priser, både i Norge og i Norden, blant annet Gammleng-prisen i klassen folkemusikk i 2004 og Hilmarprisen i 2006.[6] Hun har også reist og jobbet med musikere andre land. Sammen med samboer og professor i rytmisk musikk Bjørn Ole Rasch driver hun Kongshavn Studios.

Annbjørg Lien
Født15. okt. 1971[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Ålesund, NorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, felespiller, plateartist, nyckelharpa playerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Bukkene BruseRediger på Wikidata
Utmerkelser Møre og Romsdal fylkes kulturpris (1995), Hilmarprisen (2006), Karolineprisen (1990), Pillarguriprisen (1997)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerFolkemusikk
InstrumentFiolin, fele, Nøkkelharpe
Aktive år1986
PlateselskapGrappa
Nettstedhttp://annbjorglien.com
IMDbIMDb

Lien er utdannet møbeldesigner fra Kunst- og håndverksskolen i Oslo.[4] I 2019 tok hun doktorgraden i hardingfelespill ved Universitetet i Agder. Hun har ikke annen akademisk utdannelse og lærte felespill rett fra mestrene. En periode bodde hun hos sitt forbilde Hauk Buen for å lære av ham.[7] I generasjonen etter Hauk Buen er hun blant dem i Norge som har bidratt mest til interesse for hardingfelemusikk.[8][9]

BiografiRediger

Annbjørg Lien fikk sin første fele av foreldrene da hun var 8 år gammel. Hun lærte felespill av faren og gjennom blant annet Ungdomslaget Ivar Aasen i Ålesund kom hun inn i folkemusikkmiljøet, og hun spesialiserte seg etterhvert i hardingfele fremfor klassisk fiolin. Lien har ungdomsfela etter felespilleren Kristine Lund (født 1889) og en hardingfele laget spesielt for å passe Lien. Lien debuterte på NRK «Frokost-TV» i 1982 og vant en konkurranse under landskappleiken i 1983 og til 1989 hadde hun 15 seire i klassen 8 til 18 år.[4] Hun ble landskjent gjennom et portrettprogram i NRK i 1986. Ikke lenge etter fikk hun platekontrakt med Heilo og ga i 1988 ut debutalbumet Kjellstadslåttar da hun var 17 år gammel.[2]

Sammen med Arve Moen Bergset og Steinar Ofsdal dannet hun i 1988 folkemusikkgruppen Bukkene Bruse hvor etter hvert også Bjørn Ole Rasch ble medlem. I 1993 var de på turné i Japan, Tyskland, Spania og i USA, og i 1994 Kina.[10] I forbindelse med De olympiske leker og spilte også under avslutningsseremonien på Lillehammer i 1994.[3] Hun har turnert i USA sammen med jazzbandet Brazz Brothers.[4]

I 1996 slapp hun sitt fjerde album Prisme og deltok i 1997The Chieftains' album Tears of Stone. I 1998 mottok hun Kassettavgiftsfondets lanseringsstipend som ga henne muligheten til å spille inn albumet Baba Yaga som kom ut i november 1999. Stipendet ga henne i tillegg anledning til gjennomføringen av en større internasjonal turné i løpet av året 2000. For sitt soloalbum Khoom Loy fra 2012 ble hun nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk.[11]

Rundt 2000 ble hun medlem av folkemusikkgruppen String Sisters som består av seks kvinnelige felespillere fra ulike land. Høsten 2005 hadde de en turne i Norge som resulterte i utgivelsen av albumet Live i 2007. Samme år skrev hun et bestillingsverk til Telemarkfestivalen og som hun framførte sammen med amerikanske Bruce Molsky (fele), svenske Mikael Marin (fem strengs bratsj) og kanadiske Christine Hanson (cello). Konserten resulterte i utgivelse av livealbumet Waltz with Me i 2008.

Nettstedet Adlibitum.no har beskrevet Annbjørg Lien som en som har «modig plassert folkemusikken i nye musikalske sammenhenger, og hun fremfører musikken med stil – personlig, sikkert og fengende.»

I 2015 ble hun døv[12] på ene øret etter streptokokker fra en halsbetennelse. Hun har fått cochlea-implantat og etter en pause på flere måneder er hun fremdeles aktiv musiker.

Priser og nominasjonerRediger

DiskografiRediger

Album
Singler/EP-er
  • Myllargutens Wedding March (1993)
  • Se ilden lyse (1994), med Sissel Kyrkjebø & Oslo Gospel Choir
  • Villvinter/Korstog (1996)
  • Emma (2005), med Bjørn Ole Rasch
  • Roquebrune (2008), med Bjørn Ole Rasch
  • Sette seg! (2015)

Aage Sogn GammeldansorkesterRediger

Bukkene BruseRediger

Album
Singler/EP-er
  • Rotnheims-Knut/Tabhair Dom Do Lahm/Seljefløyel (1993)

String SistersRediger

Album

FerdRediger

Album
Deltar på

ReferanserRediger

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 485291, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Aksdal, Bjørn (29. juni 2022). «Annbjørg Lien». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 14. november 2022. 
  3. ^ a b Kaasa, Halvard (1997). Hardingfela: det norske nasjonalinstrumentet. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250424182. 
  4. ^ a b c d e 100 år 100 navn: personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. 2000. s. 161. ISBN 8291450080. 
  5. ^ Refvik, Sølvin (1998). Alle tiders musikk. [Oslo]: Warner/Chappell Music Norway. ISBN 8276380697. 
  6. ^ «Annbjørg Lien mottok Hilmarprisen». ballade.no. 6. november 2006. Besøkt 31. desember 2018. 
  7. ^ Jakobsen, Siw Ellen (29. desember 2019). «Annbjørg Lien har tatt doktorgrad på hardingfele-slåtter». forskning.no. Besøkt 19. februar 2022. «Annbjørg Lien hadde ikke en akademisk bakgrunn innen musikk fra før. Men en litt annerledes ordning for utøvende kunstnere ved Universitetet i Agder har gjort det mulig for henne å ta universitetets høyeste grad.» 
  8. ^ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. Trondheim. 
  9. ^ Trollstilt: lærebok i tradisjonsmusikk. Oslo: Gyldendal undervisning. 1998. ISBN 8205236496. 
  10. ^ a b c d e f g Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. Oslo: Notabene. 1996. ISBN 8290723199. 
  11. ^ «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 31. desember 2018. 
  12. ^ «– Tenkte at perioden med musikk i livet mitt var over». Fædrelandsvennen. Besøkt 30. april 2018. 
  13. ^ Tyssebotn, Gaute (17. januar 2011). «Og de nominerte er...». Nettavisen (norsk). Besøkt 14. november 2022. 
  14. ^ «Kulturprisvinner: – Det forundrer meg at mange ikke kjenner til ordet Hardingfele». nrk.no. 5. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017. 

Eksterne lenkerRediger