Einar Skjæraasen

norsk poet

Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var en dikter fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo.

Einar Skjæraasen
Einar Skjæraasen i 1965. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum
Født23. juli 1900[1]Rediger på Wikidata
Trysil
Død18. mars 1966[2]Rediger på Wikidata (65 år)
Oslo
BeskjeftigelseLyriker, politiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1965)

Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han jevnlig ut diktsamlinger.

Typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke. I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise (av Finn Ludt) og Du ska itte trø i graset (Kenneth Sivertsen i 1983).

Skjæraasen er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

Et monument over Skjæraasen, utført av Ørnulf Bast, ble avduket i Trysil den 26. juli 1970. Skjæraasen har også gitt sitt navn til Skjæraasenprisen som deles ut annethvert år.

Bibliografi rediger

  • Reflekser (1936)
  • Skritt forbi min dør (1938)
  • Den underlige våren (1941)
  • Så stiger sevjene (1945)
  • Danse mi vise, gråte min sang (1949)
  • Som blomsterstøv med vind (viser, 1950)
  • Du ska itte trø i graset (1954)
  • Og alle mine viser (viser, 1956)
  • Sju undringens mil (utvalgte dikt, 1963)
  • Sang i september (1965)
  • Bumerke (utvalgte dikt, 1966)

Referanser rediger

  1. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger