Østensjøvannet

innsjø i Oslo

Østensjøvannet er en innsjø som ligger midt i bydelen Østensjø i Oslo kommune. Innsjøen har et areal på 0,33 km² og ligger 107 meter over havet.[1] Innsjøen er omkranset av drabantbyene og boligstrøkene Lambertseter, Bogerud, Abildsø, Manglerud, Rognerud, Oppsal, Ulsrud og Bøler. Den regnes som en av Norges mest artsrike innsjøer for vann- og sumpvegetasjon, noe som videre danner grunnlag for et rikt fugle- og dyreliv der. Artsrikdommen og den sentrale beliggenheten gjør dessuten vannet til et av landets mest benyttede rekreasjonsområder.

Østensjøvannet
Østensjøvannet (5. mai 2018).jpg
Østensjøvannet sett fra nordenden
KommuneOslo
VassdragAlna
Areal0,33 km² [1]
Høyde107 moh.[1]
Dybde3,2 m (maks)
2,0 m (snitt)
Nedbørfelt11,94 km² [2]
TilløpSmedbergbekken, Bølerbekken, Ulsrudbekken
UtløpØstensjøbekken
Posisjon

Østensjøvannet
59°53′18″N 10°49′37″Ø

Innløp og utløpRediger

Østensjøvannets største tilsig kommer fra Smedbergbekken (Langemosen–Østensjøvannet), Bølerbekken (Ulsrudvannet–Østensjøvannet) og Ulsrudbekken (Oppsal–Østensjøvannet).

Østensjøvannets naturlige utløp danner Østensjøbekken, som renner ut fra vannets nordende. For å bedre avløpet, og dermed sikre en stabil vannstand under høst- og vårflommene, ble det på begynnelsen av 1960-tallet sprengt ut en tunnel. Tunnelåpningens inngang kan sees ved vannets nordvestside. Tunnelvannet møter Østensjøbekken før den renner ut i Alna ved Bryn stasjon.

 
Østensjøvannet sett fra øst. I bakgrunnen sees Abildsø og Ryen.

Østensjøområdet miljøparkRediger

 
Østensjøvannet ca. 1910.

Østensjøvannet og omkringliggende våtmarksområder (532 dekar) utgjør Østensjøområdet miljøpark. Vannflaten og våtmarksområdet rundt ble etter engasjement fra foreningen Østensjøvannets Venner vernet som naturreservat[3] den 2. oktober 1992. Innenfor verneområdet, som også gjelder store deler av turveinettet, er det båndtvang for hund, forbud mot ferdsel med båt, fiskeforbud i den isfrie perioden, samt forbud mot å gjøre opp ild.

Vannet har gjennom tidene vært nyttet til kunstløp og hurtigløp på skøyter. Den norske skøytepioneren Axel Paulsen bodde i området og utviklet seg som skøyteløper på Østensjøvannet.

Plante- og dyrelivRediger

 
Flyfoto av Østensjøvannet (2015); Abildsø i forgrunnen, Bøler og Ulsrud samt Østmarka i bakgrunnen.

Området har stort biologisk mangfold og regnes som en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter. Det er påvist mer enn 440 plantearter i reservatet.[4] På Bogerudmyra sør for vannet finnes de rødlistede artene kjempestarr og vasstelg.

Det er observert 223 fuglearter i reservatet, hvorav rundt 40–50 arter hekker årlig.[4] 58 av dem er rødlistet.[4] Toppdykkeren, som hekket her første gangen i 1972,[trenger referanse] er vannets karakterart. Under vår- og høsttrekkene observeres det årlig sjeldne fuglearter her.

Det er registrert 8 arter med flaggermus, 1 835 insektarter, 4 arter med amfibier, 12 sneglearter og 3 iglearter ved vannet. Mange av artene står på Norsk rødliste for arter.[5]

Vannet er også anerkjent som Nord-Europas største andereservat.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
  2. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. april 2015
  3. ^ Østensjøvannet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  4. ^ a b c Pihl, Roger: Østensjøvannet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. april 2021 fra https://snl.no/%C3%98stensj%C3%B8vannet
  5. ^ Direktoratet for naturforvaltning, faktaark. Besøkt 24. februar 2013

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger