Bøler

boligstrøk i Oslo

Bøler er en drabantby og et boligstrøk i Oslo med 10–15 000 innbyggere. Bøler ligger sydøst i Oslo med grense til Østmarka. Grovt sett strekker området seg fra Østensjøvannet til Nøklevann.

Bøler
Nedre del av Bølerlia, mars 2018.
Basisdata
BydelBydel Østensjø
KommuneOslo
Grenser tilUlsrud, Bogerud, m.m
NavnebakgrunnBøler gård
Beliggenhet
Kart
Bøler
59°53′00″N 10°51′00″Ø

Tidlig historie

rediger
 
Bøler gård

Navnet kommer fra Bøler gård, som har fått navnet sitt fra norrønt bæl, «gård». Før reformasjonen i 1536 var de fleste gårdene i området kirkegods. Bøler hadde siden 1453 tilhørt fransiskanerklosteret. Etter reformasjonen tok kong Christian III beslag i eiendommene som den katolske kirken hadde, deriblant også Bøler gård. I 1550 ga kongen gården til Oslo Hospital som inntektskilde.

Det var først i 1827 at gården kom på private hender. I 1879 ble gården overtatt av Anton Johannesen, men da utbyggingen av Bøler startet på 50-tallet var det sønnesønnen som drev gården. Bøler gård ligger fortsatt godt bevart, ikke langt fra Bøler T-banestasjon.

Utbygging etter andre verdenskrig

rediger
 
Bøler skole fra 1957.

Utbyggingen av Bøler tok til etter andre verdenskrig, hovedsakelig fra midten av 1950- til begynnelsen av 1960-tallet. Utbyggingen startet opp i 1954. I 1956 ble de karakteristiske tre høyblokkene i Bølerlia reist etter tegninger av arkitektene Preben Krag og Jens Selmer. De to vant Sundts premie for arkitektur for prosjektet i 1956-57.

I 1957 stod Bøler skole ferdig. Med babyboomen rundt innflytting av nyetablerte familier startet 300 førsteklassinger på skolen i 1962, fordelt på 10 klasser. Bøler skole var nå en av landets største, men fra høsten 1963 sto Nøklevann skole klar til å motta de første elevkullene. Flere klasser ble da overflyttet fra Bøler skole, blant annet fire av de 10 klassene som hadde startet på Bøler høsten 1962.

 
Bøler senter.

Første del av drabantbyens forretningssenter ble tatt i bruk i 1961, med et mindre tilbygg mot øst i 1965. Begge deler ble bygget etter tegninger av arkitekt Thomas Tostrup. Bøler filial av Deichmanske bibliotek og Bøler samfunnshus kunne i 1972 flytte inn i nye bygninger i syd for Bøler senter. De nye bygningene ble reist etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn. Bøler senter ble fullstendig rehabilitert og bygget ut i 2004.

 
Bøler kirke.

Nye Bøler kirke ble vigslet 28. august 2011. Kirken som er tegnet av Hansen&Bjørndal Arkiteter har blitt et nytt landemerke på Bøler. Gamle Bøler kirke sto først på landbruksutstillingen på Ekeberg i Oslo i 1959. Den var konstruert som en monterbar arbeidkirke i tre, tegnet av arkitektene Harald Hille og Odd Kjeld Østby. Etter at utstillingen stengte ble kirken flyttet til Bøler som en midlertidig løsning, men ble stående frem til 2009.

Bøler kom for en dag i verdens søkelys da Nikita Khrusjtsjov under norgesbesøket i 1964 stakk av fra det offisielle programmet og foretok et spontanbesøk i bydelen. Forfulgt av ulende sirener gikk ferden i Rolls-Royce fra Østensjøveien og Eterveien, opp Bølerlia og ned Utmarkveien, for deretter å returnere tilbake til Oslo sentrum.

Bøler er ofte omtalt i forfatterskapet til Tove Nilsen, som vokste opp i en av de tre høyblokkene i Bølerlia på 1960-tallet.

På Bøler ligger også kunstnerkolonien Trolltun Borettslag, et borettslag for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer.

 
Bøler T-bane.

På slutten av 1990-tallet fikk Bøler lite hyggelig oppmerksomhet i media på grunn av fremveksten av et miljø med nasjonalister, med gruppen Boot Boys som sentral aktør. Dette miljøet er borte.

På Bøler ligger verdens eldste produsent av eter, Den Norske Eterfabrikk.

Skulpturen Don Quijote er plassert nær Bøler T-banestasjon. Den er utferdiget i stål og akryl og laget av billedhugger Fritz Røed. Rytteren i kamp med vindmøller etter Miguel de Cervantes Saavedras romanfigur har blitt Bølers emblem.

Taggen Sædfuck ble laget av Paul Vidar Sævarang og Ole Kristian Stavnsborg sensommeren eller høsten 1986.

Kjente personer med tilknytning til Bøler (alfabetisk)

rediger

Referanser

rediger


Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger