Åpne hovedmenyen

Nikita Khrusjtsjov

sovjetisk politiker
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov
Nikita Khruchchev Colour.jpg
Nikita Khrusjtsjov i 1961
Født15. april 1894
Russland Kalinovka, Kursk oblast, Det russiske imperiet (nåværende Ukraina)
Død11. september 1971 (76 år)
Sovjetunionen Moskva, Russiske SFSR, Sovjetunionen
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Nina Khrusjtsjova (1923-1971)
Marusia Khrusjtsjova (1922, skilt)
Jefrosinia Khrusjtsjova (1916-1919, døde)
Barn Sergej Khrusjtsjov, Leonid Khrusjtsjov, Julia Khrushcheva
Utdannet ved Industrial Academy (1929–), Det nasjonale tekniske universitet i Donetsk (1922–)
Beskjeftigelse Politiker
Parti Kommunistpartiet
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland (–1922), Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
39 oppføringer
Leninordenen (1935), Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Helt av det sosialistiske arbeidet (1957), Helt av Sovjetunionen (1964), 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1945), 1. klasse av Suvorovordenen (1945), 2. klasse av Suvorovordenen (1943), 1. klasse av Kutuzovordenen (1943), Arbeidets røde fanes orden (1939), Medaljen for forsvaret av Stalingrad, Medal "For the Restoration of the Black Metallurgy Enterprises of the South", Medal "For the Development of Virgin Lands", Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Helt av det sosialistiske arbeidet (1961), Helt av det sosialistiske arbeidet (1954), Leninordenen (1944), Leninordenen (1948), Leninordenen (1954), Leninordenen (1957), Leninordenen (1961), Leninordenen (1964), Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 1st class, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum, Helt av Folkerepublikken Bulgaria (1964), Georgi Dimitrov-ordenen (1964), Den hvite løves orden (1964), Den rumenske folkerepublikks stjerneorden, Karl Marx-ordenen (1964), Sükhbaatars orden (1964), Nilens orden (1964), Lenins fredspris (1959), Sjevtsjenkos nasjonalpris, Årets person (Time) (1957), Q25394795
Førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
14. september 1953 - 14. oktober 1964
ForgjengerJosef Stalin (generalsekretær)
EtterfølgerLeonid Bresjnev (generalsekretær)
Sovjetunionens statsminister
27. mars 1958 - 14. oktober 1964
ForgjengerNikolaj Bulganin
EtterfølgerAleksej Kosygin
Førstesekretær i Ukrainas kommunistparti
26. desember 1947 - 19. desember 1949
ForgjengerLazar Kaganovitsj
EtterfølgerLeonid Melnikov
27. januar 1938 - 3. mars 1947
ForgjengerStanislav Kosior
EtterfølgerLazar Kaganovitsj
Formann for Russlands kommunistparti
27. februar 1956 - 16. november 1964
ForgjengerIngen
EtterfølgerLeonid Bresjnev
Signatur
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjovs signatur

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (russisk Никита Сергеевич Хрущёв; født 3. apriljul./ 15. april 1894greg. i landbyen Kalinovka i Kursk oblast, død 11. september 1971 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Han var leder av Sovjetunionen fra 1953 til 1964. Han førte en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering».

Innhold

Tidlige årRediger

I 1908 flyttet familien til Juzovka (i dag Donetsk) Som ung fikk han arbeid som jernarbeider i Ukraina og fikk fagbrev. Som fagarbeider ble han fritatt fra verneplikten under første verdenskrig. Han deltok i faglig arbeid for bedre lønn og arbeidsforhold, og i den politiske kampen mot tsar Nikolaj II. Da tsaren abdiserte i 1917, hadde ikke den provisoriske regjeringen i Petrograd særlig kontroll over Ukraina, og Khrusjtsjov ble valgt inn i det lokale sovjet i Rutsjenkovo, og i mai samme år ble han leder av dette. Han sluttet seg til bolsjevikene først i 1918, da den russiske borgerkrigen mellom kommunistene og de hvite ble merkbart hardere. Da de nye kommunistiske makthaverne inngikk fredsavtale med Sentralmaktene, ble området okkupert av tyske styrker, og Khrusjtsjov flyktet østover. Sent i 1918 eller tidlig 1919 gikk han inn i Den røde armé som politisk kommissær. Da borgerkrigen var over i 1921, ble han demobilisert og satt til å være kommissær for en arbeidsbrigade i Donbasområdet i hjemtraktene ved Donetsk.

Andre verdenskrigRediger

Khrusjtsjov var en fremstående politisk kommissær i Den røde armé under andre verdenskrig, mest merkbart under slaget om Stalingrad.

Sovjetisk lederRediger

Khrusjtsjov var førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) i perioden 19531964 og ministerpresident fra 1958 til 1964.

Khrusjtsjov ville liberalisere Sovjetunionen etter Stalins totalitære styre. Han førte inn en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering», og satte fri mange fanger fra arbeidsleirene, Gulag. Han ville forbedre forholdet til vesten. Khrusjtsjov begynte å produsere flere forbrukervarer, og minsket satsingen på det militære.

I 1956 tok Khrusjtsjov et voldsomt oppgjør mot Stalin, men Sovjetunionen forble et diktatur. Også under Khrusjtsjov ble forfattere arrestert for ting de skrev.

I 1959 ble Nikita Khrusjtsjov den første sovjetiske leder som besøkte USA. Etter besøket i USA omla han det sovjetiske jordbruket ved å begynne å dyrke kornslag som mais. Klimaet i Sovjetunionen passet ikke til det, så flere jorder sto tomme, og de måtte kjøpe mat fra andre land. Khrusjtsjovs landbrukspolitikk var en medvirkende årsak til at han ble avsatt som leder i 1964.

Khrusjtsjov var Sovjetunionens leder under Cubakrisen i oktober 1962. Enkelte historikere mener at Khrusjtsjovs håndtering av krisen var en medvirkende årsak til at han måtte gi tapt i maktkampen i kommunistpartiet og ble avsatt som leder to år senere.

Khrusjtsjov var på statsbesøk i Norge i 1964, hvor han blant annet bodde på Bygdøy kongsgård og besøkte Herøya. I Bergen fikk Akvariet fire stører i gave som ble oppkalt etter giveren.

Han var gift med Galina (d. 1921) og fikk to barn; Leonid og Linda. Senere ble han gift med Nina Petrovna (1924).

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Georgij Malenkov 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
Etterfølger:
 Leonid Bresjnev 
Forgjenger:
 Nikolaj Bulganin 
Statsminister i Sovjetunionen
Etterfølger:
 Aleksej Kosygin 
Forgjenger:
 ingen 
Formann av Russlands kommunistparti
Etterfølger:
 Leonid Bresjnev 
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)