Herøya er ei halvøy i Porsgrunn kommune i Telemark. Halvøya ligger mellom Frierfjorden i vest og Gunnekleivfjorden i øst. På Herøya ligger det en stor industripark hvor blant annet Yara har fabrikker. Fullgjødselproduksjonen på Herøya startet i 1929.

Herøya
Hydro Herøya.jpg
Hydro Herøya.
Administrasjon
LandNorge Norge
Posisjon

Herøya
59°06′45″N 9°38′28″Ø

BoligstrøkRediger

TorggataRediger

Torggata er en veistrekning på halvøya Herøya, vest for Gunnekleivfjorden.

I erindringsboka UT. Fra en oppvekst i forrige århundre beskriver historikeren Harald Berntsen hendelser og miljøer på Herøya fra familien hans flyttet dit i 1951 rett før han skulle begynne på skolen, og fram til 1960.[1] I boka forklarer han blant annet hvordan de forskjellige boligområdene på Herøya var relatert til status og hierarki i Hydrosamfunnet. Berntsens familie bodde i en leilighet i Torggata, i en nyoppført firemannsbolig som faren hadde blitt tildelt som belønning for at han hadde gjennomført et blysveisekurs i Tyskland.

«På begge sider av Torggata oppover til høyre ligger det ene ‘egne hjem’ etter det andre, midt inne i velstelte hager omhegnet av stårtrådsgjerder og porter ... Foran boligen og nedover til venstre er Torggata nylig hevet og gruset, men ennå ikke asfaltert. På den andre siden av gata har tyskerne etterlatt en lang to-etasjers brakke ... På begge sider av Torggata nedover til venstre ligger det uendelige løkker med gras og ugress, tistler og nesle. Løkkene ender i et frodig belte av høyt svaiende, grønne siv med en skog av brune sigarer på toppen, foran den innelukkede Gunnekleivfjorden som solglitrer i alle forurensningsfarger. På venstre side av fjorden troner Hydros fabrikkbygninger, særlig det høyeste runde tårnet som døgnet rundt pumper ut den tjukke, gule røyken som alltid viser vindstyrke og vindretning.»[2]

Brakka som beskrives skulle i løpet av få år bli revet og gi plass for samfunnshus.

På bunnen av Torggata ligger International School Telemark (IST).

Oppover Torggata, til høyre og inn i skogen kom man ned til stranda ved Frierfjorden der båtene lå på reia utenfor Hydro, «og der vi på andre siden av fjorden kan skimte Herre og tremassefabrikken som den prompliknende Herre-lukta kommer fra.»[3]

Andre boligstrøkRediger

Ellers bodde arbeiderne blant annet på østsiden av Kirkehaugen i «egne hjem». Ingeniørene bodde «i ‘ingeniørbyen’ av villaer med store hager som var anlagt ut mot den ennå idylliske Frierfjorden, nærmest fabrikkene, da Hydros bedrift på Herøya reiste seg fra 1928. Eller de skulle oppta rekken av Hydros nyere enmannsboliger for ingeniører ved Bakkedammen og, i enkelte tilfelle, på flotte utsiktstomter blant finere arbeidervillaer i Adriansåsen på Herøyas topp. Eller i økende omfang i Hefalia, som lå på motsatt side av fabrikkene, mellom Herøya og Porsgrunn.»

Hydros kvikksølvutslippRediger

Miljøstiftelsen Bellona avslørte alvorlig miljøkriminalitet på Hydros anlegg på øya på 1980-tallet, da Norsk Hydro måtte innrømme å ha gravd ned over ti ganger så mye kvikksølv som tidligere rapportert.[4]

Industriselskaper på HerøyaRediger

  • Yara – produksjon av blant annet ammoniakk og kunstgjødsel
  • Norsk Hydro – eier selve industriparken og infastruktur, men har ingen produksjon
  • Ineos - produksjon av PVC
  • Addcon - produksjon av spesialprodukter basert på formiater og maursyre
  • RHI Normag - produksjon av ildfast materiale, råstoff er magnesiumoksid (MGO)
  • Silmag - vil starte produksjon av magnesium basert på silika, Hydro la ned sin produksjon i 2002

ReferanserRediger

  1. ^ Berntsen, Harald (2001). Ut : fra en oppvekst i forrige århundre. Aschehoug. ISBN 8203184642. 
  2. ^ Berntsen, s. 72f
  3. ^ Berntsen, s. 77
  4. ^ «Hatet av direktørene - elsket av deres døtre». Aftenposten. 19. oktober 2011. 

KilderRediger