Frederiksberg
Frederiksberg er en by på Sjælland i Danmark, opprinnelig vest for København, men er etter noen nabokommuners innlemmelse i København (1901) helt omsluttet av denne.
| Frederiksberg | |||
|---|---|---|---|
 Frederiksberg slott sett fra Frederiksberg Have | |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Hovedstaden | ||
| Kommune | Frederiksberg kommune | ||
| Oppkalt etter | Frederiksberg slott | ||
| Tidssone | CET | ||
| Postnummer | 1800–2000 | ||
| Areal | 8,77 km² | ||
| Befolkning | 98 782 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 11 263,63 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 15 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Frederiksberg 55°40′39″N 12°32′11″Ø | |||
Etymologi rediger
Frederiksbergs opprinnelige navn var Tulehøj.[1] I så fall har det trolig bodd en thul der, oldtidens navn på en prest eller magiker. Ordet kjennes fra inskripsjonen på Snoldelev-steinen.[2] Thul har samme rot som verbet thula (= å tale), så en thul kan opprinnelig ha vært en som fremsa ting. På angelsaksisk hadde thyle samme betydning, og i Beowulf-kvadet er dette tittelen på Unferth.[3] I Håvamål blir Odin selv kalt «den gamle thul».[4] Thula har også betydningen «sang», som i Rigstula (= Rigs sang).
Det står i Dend kongelige Residents- og Stabel-Stad Kiøbenhavn historiske Beskrivelse at «Kiøbenhavns Grændser var da fra Tulleshøy til gammel Bohøy, Amager og Saltholm, og hvad der imellem laae» – avsnittet viser til forholdene i 1443.[5] På det tidspunkt ble navnet Tulehøj oppfattet som Tulleshøy.
Historie rediger
Frederiksbergs historie går tilbake til den 2. juni 1651. Da ga Frederik III 20 amagerbønder med hollandske røtter lov til å bosette seg ved Allégade i Ny Hollænderby. I 1700–1703 oppførte Frederik IV et lystslott på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i Frankrike og Italia. Han ga slottet navnet Friederichs Berg, og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.
Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den 1 200 innbyggere. Først etter 1822, da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor. I dag har byen cirka 100 000 innbyggere.
Fajansefabrikken Aluminia ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik, som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.
Transport rediger
Metroen stopper ved Solbjerg Plads (Frederiksberg stasjon). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), Copenhagen Business School (CBS) og Falkoner Allé.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ http://img.kb.dk/iti/19/pdf/iti_19_0249.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. august 2009.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 26. august 2009.
- ^ Ase-folkets vandring - 19. Jólablót - juleceremonien[død lenke]
- ^ «Kiøbenhavns Begyndelse.». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 3. juni 2009.