Frederiksberg kommune

Frederiksberg kommune
Land	Danmark
Region	Hovedstaden
Grunnlagt	1. april 1900
Oppkalt etter	Frederiksberg
Adm. senter	Frederiksberg
Postnummer	2000
Areal	8,7 km²
Befolkning	102 751 (2013)
Bef.tetthet	11 810,46 innb./km²
Høyde o.h.	17 meter
Nettside	www.frederiksberg.dk
	Politikk
Borgermester	Michael Vindfeldt
	; Frederiksberg kommune; 55°40′40″N 12°32′00″Ø
	Frederiksberg kommune på Commons

Frederiksberg kommune er en kommune på Sjælland i Danmark. Frederiksberg kommune ligger helt omsluttet av København kommune. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København. Etter kommunereformen i 2007 inngår Frederiksberg i Region Hovedstaden sammen med resten av storbyområdet København.

Frederiksberg er den arealmessig minste kommunen i Danmark, men den femte mest befolkede og den klart tettest befolkede. Kommunen omfatter den tidligere selvstendige byen Frederiksberg, som på 2000-tallet danner en sammenhengende bebyggelse med resten av det sentrale København. Med sin autonomi og utpreget lave bebyggelse er det er vanlig å betrakte Frederiksberg som en forstad.

Historie rediger

I 1842 ble Frederiksberg en del av Frederiksberg-Hvidovre sognekommune. I 1857 kom en lov som opprettet det daværende Frederiksberg sogn til en selvstendig kommune i Københavns amt. Den nye kommunen fikk snart rettigheter som handelsplass. Med dette ble sogneforstanderskapet omdannet til et kommunestyre, mens forstanderskapets formann ble titulert «borgermester».

I 1900 overtok kommunestyret også amtsrådets oppgaver. Etter kommunereformen i 1970 beholdt Frederiksberg, København og Bornholm statusen som amtskommuner. I 2007 ble amtene avskaffet og Frederiksberg innlemmet i Region Hovedstaden. Flere landkommuner ble innlemmet i København kommune i 1902, men Frederiksberg har ønsket å forbli selvstendig.

Politikk og administrasjon rediger

Kommunen er inndelt i 9 kirkesogn: Mariendal (1), Godthaab (2), St. Lukas (3), St. Thomas (4), Flitholm (5), Lindevang (6), Solbjerg (7), St. Markus (8) og Frederiksberg (9).^[2]

Kommunene i Region Hovedstaden.

Frederiksberg og Aarhus er de eneste kommunene i landet som i prinsippet har magistratstyre, en styreform som er forbeholdt de største byene. En magistrat forestår den daglige politiske og administrative ledelsen av kommunen.^[3] Siden 1998 har Frederiksberg praktisert en delt administrativ ledelse, men beholdt de gamle benevnelsene. Magistraten er et kollektivt organ valgt av flertallet i kommunestyret, og tilsvarer økonomiutvalget i danske kommuner med utvalgsstyre. Magistraten har elleve medlemmer,^[4] som tituleres «rådmenn», og ledes av borgermesteren og to viseborgermestre. Kommunestyret har 29 medlemmer (2022-). Ni faste utvalg utarbeider forslag og innstillinger til kommunestyret, og har det overordnede økonomiske ansvaret for sitt fagområde.

Kommunen sysselsetter i alt knappe 7 000 ansatte, hvorav 700 arbeider i administrasjonen. Av nødetater betjenes Frederiksberg av Københavns Politi og Frederiksberg Brandvæsen. Frederiksberg kommune er aksjonær i Metroselskabet I/S, som eier Københavns metro.

Kommunestyrevalget 2013 rediger

Den 19. november 2013 ble det valgt 25 medlemmer av kommunestyret for perioden fra 1. januar 2014 til 31. desember 2017.^[5]

Lister	Stemmer		Prosent		Mandater
Lister	#	±	%	±	#	±
`A` – Socialdemokratiet	10 122	+247	17,5	−2,2	4	−2
`B` – Radikale Venstre	5 467	+2 485	9,5	+3,6	2	+1
`C` – Det Konservative Folkeparti	20 646	+697	35,7	−4,0	10	−2
`F` – Socialistisk Folkeparti	4 892	−4 320	8,5	−9,9	2	−2
`H` – Hjertepartiet	121	+121	0,2	+0,2	0	±0
`I` – Liberal Alliance	2 919	+2 752	5,0	+4,7	1	+1
`K` – Kristendemokraterne	92	+33	0,2	+0,1	0	±0
`L` – Frederiksberg Borgerliste	112	+112	0,2	+0,2	0	±0
`O` – Dansk Folkeparti	2 288	+494	4,0	+0,4	1	+1
`V` – Venstre	4 306	+1 587	7,4	+2,0	2	+1
`Ø` – Enhedslisten	6 795	+3 637	11,8	+5,5	3	+2
Andre	0	−284	0	−0,6	0	±0
Totalt	57 760		100,0		25
Borgermester: Jørgen Glenthøj (C) 1. viseborgermester: Morten Jung (B) 2. viseborgermester: Katrine Lester (A)

Borgermestre rediger

Periode	Borgermester	Parti
1858–1861	Godseier Ernst Emil Rosenørn	Højre
1861–1862	Justisråd Niels Frederik Jespersen
1862–1872	Etatsråd Rasmus Carl Stæger
1872–1891	Justitiarius Niels Frederik Schlegel	Højre
1891–1896	Høyesterettssakfører Frederik Asmussen	Højre
1896–1908	Dr.med. Eduard Moritz Jacoby
1908–1909	Overrettssakfører Niels Petersen	Radikale
1909–1936	Overrettssakfører M. Godskesen	Konservative
1936–1948	Direktør Vilhelm Fischer	Konservative
1948–1950	Statsrevisor Aksel Møller	Konservative
1950–1954	Branndirektør Arne Stæhr Johansen	Konservative
1954–1958	Statsrevisor Aksel Møller	Konservative
1958–1978	Branndirektør Arne Stæhr Johansen	Konservative
1978–2001	Visedirektør John Winther	Konservative
2001–2009	Sjefjurist Mads Lebech	Konservative
2009–2019	Seniorproduktsjef Jørgen Glenthøj	Konservative
2019–2021	Advokat Simon Aggesen	Konservative
2022–	Advokat Michael Vindfeldt	Socialdemokratiet^[6]