Kristendemokraterne

Kristendemokraterne
Kristendemokraterne
Partibokstav ved valg: K
LandDanmark
LederIsabella Arendt
Grunnlagt13. april 1970
HovedkvarterVermlandsgade 51
2300 København S
Ungdomsorg.Kristendemokratisk Ungdomsparti
Antall medlemmer2 320 (2020)[1]
IdeologiKristendemokrati
Politisk posisjonSentrum
Europeisk tilknytningDet europeiske folkeparti
Internasjonal tilknytningDen sentrumdemokratiske internasjonale
FargerOransje
Representanter:
Folketinget
0 / 179
(2019)
Europaparlamentet
0 / 13
(2019)
Borgermestre
0 / 98
(2017)
Byråd
9 / 2 432
(2017)
Regionsråd
1 / 205
(2017)

Kristendemokraterne er et kristendemokratisk politisk parti i Danmark. Det ble stiftet som Kristeligt Folkeparti den 13. april 1970, som en reaksjon på liberaliseringen av abortlovgivningen og frigivelsen av bildepornografi. Partiet ble dannet etter forbilde av Kristelig Folkeparti i Norge. Historisk sett har partiet hatt størst oppslutning i bibelbeltet i Vestjylland.[2][3][4][5][6]

Kristeligt Folkeparti ble første gang valgt inn i Folketinget ved jordskredvalget i 1973 med 7 mandater. Deretter var partiet representert i Folketinget inntil 1994. Partiet satt i en sentrum–høyreregjering fra 1982 til 1988 og i en sentrum–venstreregjering fra 1993 til 1994. Partiet var på nytt representert i Folketinget fra 1998 til det falt for sperregrensen ved valget i 2005. Partiet tok navnet Kristendemokraterne i 2003.[4][7] I 2010 ble Kristendemokraterne igjen representert, da folketingsmannen Per Ørum Jørgensen meldte seg inn i partiet, men mistet mandatet ved valget i 2011.[7]

Partiet bygger på et kristent livssyn. Blant fanesakene er familiepolitikk, miljøvern og etiske spørsmål.[2][3][4]

Kristendemokraterne er medlem av Det europeiske folkeparti og Den sentrumdemokratiske internasjonale. Kristendemokraterne har aldri vært representert i Europaparlamentet.

PartiledereRediger

ValgresultaterRediger

Valgår Stemmer Prosent Mandater
1971 57 072 1,9 % 0
1973 123 573 4,0 % 7
1975 162 734 5,3 % 9
1977 106 082 3,4 % 6
1979 82 133 2,6 % 5
1981 72 174 2,3 % 4
1984 91 623 2,7 % 5
1987 79 664 2,4 % 4
1988 68 047 2,0 % 4
1990 74 174 2,3 % 4
1994 61 507 1,9 % 0
1998 85 656 2,5 % 4
2001 78 793 2,3 % 4
2005 58 071 1,7 % 0
2007 30 013 0,9 % 0
2011 28 061 0,8 % 0
2015 29 077 0,8 % 0
2019 61 215 1,7 % 0

ReferanserRediger

  1. ^ Redder, Anders (22. januar 2020). «Et kritisk punkt er nået og ”demokratiet lider”. Partiernes medlemstal falder og falder». Kristeligt Dagblad (dansk). Besøkt 13. juli 2020. 
  2. ^ a b Albæk, Erik, Green-Pedersen, Christoffer og Larsen, Lars Thorup (2012). «Morality Issues in Denmark: Politicies Without Politics». I Engeli, Isabelle, Green-Pedersen, Christoffer og Larsen, Lars Thorup. Morality Politics in Western Europe: Parties, Agendas and Policy Choices (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 139. ISBN 978-0-230-30933-3. 
  3. ^ a b Madeley, John T.S. (2004). «Life at the Northern Margin: Christian Democracy in Scandinavia». I Van Hecke, Steven og Gerard, Emmanuel. Christian Democratic Parties in Europe Since the End of the Cold War (engelsk). Leuven University Press. s. 217–241. ISBN 90-5867-377-4. 
  4. ^ a b c Skou, Kaare A. (2007). «Kristendemokraterne». Dansk politik A–Å. Leksikon (dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-31440-1. 
  5. ^ Holstein, Erik (16. september 2007). «Dødsklokker bimler for Kristendemokraterne» (dansk). Altinget. Besøkt 13. juli 2020. 
  6. ^ Holst, Emma Qvirin (16. mai 2019). «Kampen spidser til i Vestjylland: Kristendemokraterne tæt på miraklet» (dansk). Altinget. Besøkt 13. juli 2020. 
  7. ^ a b Skov, Christian Egander (17. august 2011). «Kristendemokraterne 1970-» (dansk). danmarkshistorien.dk. Besøkt 13. juli 2020. 

Eksterne lenkerRediger