Magi

Magi kan også bety tryllekunst.

Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener. I magien er enkeltmennesket en aktivt deltagende part med mulighet til å påvirke sine omgivelser og seg selv gjennom skjulte krefter; motsatt religionen, der mennesket bare kan be om Guds eller gudenes velvilje. Tradisjonelt skilles det mellom nyttemagi og skademagi også kalt hvit magi og svart magi.

Ordet magi

De tre vise menn (magoi) i en mosaikk i basilikaen Sant'Appolinare Nuovo i Ravenna i Italia.

Ordet magi er persisk, men går tilbake til en indoiransk adjektivrot *magh «mektig, rik». Mer direkte er ordet magi fra magus (gammelpersisk maguš), titelen til de zoroastriske medeernes presteastrologer. Ordet magupati ble avledet av magus, og ble et fellesnavn for prestelige eller rettslige astrologer i en spesiell gruppe innen den zoroastriske religionen. På hellenistisk tid kom ordet inn i gresk som μάγος (magos). Så kom ordet i bruk som adjektiv, og vi fikk en variant av adjektivet, μαγικός (magikos, latin magicus). Ordene gikk videre inn i de europeiske språk, og den norske formen kommer enten fra gammelfransk eller fra engelsk. De vise menn som oppsøkte Jesusbarnet i Betlehem omtales i den greske bibelversjon som magiere.

Matt. 2,1-12: 1. Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn (magoi) fra østen til Jerusalem 2. og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.

Magiens mål

Formålet med å studere magi faller i tre hovedkategorier:

Kommunikasjon med det guddommelige. Intensjonen er å forstå det guddommelige og skapelsen.
Forandring av selvet. For å lege, fjerne frykt og begrensninger, endre dårlige vaner etc.
Forandre noe annet enn seg selv. Dette kan ha en rekke ulike formål, fra det å lege andre til innflytelse over været.

Definisjoner av magi

Eliphas Levi: «Magi er naturens hemmeligheters tradisjonelle vitenskap overført oss fra magikerne».
Golden Dawn: «Magi er kunsten å endre bevissthet med viljen».
Aleister Crowley: «Magi er kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen» og: «Enhver tilsiktet handling er en magisk handling».
Arthur C. Clarkes tredje lov: «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi». (Ikke-magisk definisjon.)
Moderne anonym praktiker: «Magi er en målrettet manipulering av energi».

Magi gjennom historien

Den magi som praktiseres i dag kan sies å ha opphav i religionsutøvelsen i flere land. Den har både egyptisk, gresk og jødisk påvirkning. Dersom man skal forsøke på å beskrive en nøktern, magisk historie; må man slå fast at frem til renessansen kan man ikke trekke noe klart skille mellom magi og religion og mellom magi og vitenskap. Inntil det 15. århundre studerte man det som senere er blitt «magiske fag», i sammenheng med andre fag ved de fleste universiteter i Europa. Men i renessansen skilte det som er blitt den moderne vitenskap, seg av med sine astrologiske, alkymistiske, religionsfilosofiske og magiske overtoner.

Renessansen

De skjulte vitenskaper fortsatte imidlertid å leve sitt eget liv. Til tross for at det offisielle, religiøse samfunn tok avstand fra en magisk praksis – i ganske sterke ordelag faktisk (jf. hekseprosessene), og vitenskapen dyrket en materialistisk og metodistisk filosofi. En av årsakene til at den moderne interesse for magi i det hele tatt har et historisk grunnlag å bygge på, er at noen fra den 15. århundre og fremover, har tatt arbeidet med skriftlig dokumentasjon. Enkelte av disse skribenter har gjort det på grunnlag av magiske studier. Slik som Heinrich Cornelius Agrippa (1486 – 1535), mens andre har fått betydning for magien til tross for at de i utgangspunktet var vitenskapsfolk. Paracelsus (1493 – 1541) er i første rekke kjent som lege. Han har hatt stor betydning for utviklingen av kirurgiske metoder, og for forståelsen av at medisiner virker i henhold til dosering. Sine metoder og teorier fant Paracelsus for en stor del frem til gjennom studier og praktisk arbeid innenfor alkymi. Mens Agrippa uten tvil ville akseptert betegnelsen «magiker», ville Paracelsus sannsynligvis sett det som en uhyrlighet å være en del av magiens historie. Hans bøker om alkymi og astrologi er imidlertid akkurat det, på lik linje med Agrippas mer uttrykkelige De Occulta.

John Dee

Også to andre av renessansens store disipler må nevnes blant dem som overførte magisk stemning og kunnskap til kommende generasjoner, nemlig Nostradamus (1503 – 1566) og John Dee (1527 – 1608). Nostradamus’ berømte spådommer ble første gang publisert i 1555. Og selv nå – over 450 år senere – fortsetter de å forbløffe og fascinere oss. John Dee er ikke på langt nær så allment kjent som sin franske «kollega». Han var astrolog og militær strateg ved det engelske, kongelige hoff for to dronninger på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet. Dee gis blant annet en stor del av æren for problemene den spanske armada fikk i forsøket på å erobre England i 1588. Hva som ikke er så kjent ved Dee, er hans samtaler med engler. Sammen med en såkalt skryer – en person som kan se ting i blant annet krystallkuler – nedtegnet Dee noe han hevdet var et englespråk, med alfabet og ordlister. Han mente også å komme til store innsikter og erkjennelser i disse «samtalene» med engler. På grunnlag Dees «møter» er det utviklet et helt magisk system, med påkallelser av engler som da blir sagt å være villige til å utføre visse oppgaver. Denne formen blir omtalt som enokiansk magi. Og John Dee anses som magiens opphav.

Egyptisk innflytelse

Til langt inn på 1800-tallet, var Europas okkulte salonger befolket av sjarlataner og svindlere. Ettersom den katolske inkvisisjonen definitivt hadde sluttet å brenne folk på bål, var det fritt frem for alle til å dyrke sine okkulte sider. Selv en av historiens mest berømte kvinnebedårere, Giacomo Casanova (1725 – 1798), fant tid til å dyrke en magisk side av seg, og fremsto som en ekte magiker når han fant det passende. Det som skulle bli viktig for utvikling av magisk teori og praksis var imidlertid ikke det som skjedde i Europas okkulte salonger på 1700- og 1800-tallet. Det viktige fant sted i Egypt og blant egyptologer i Europa. I Egypt ble nemlig en spektakulær fortid gravet frem fra ørkenens sand, og med et nyutviklet mediafokus, raskt spredt over hele Europa.

Den egyptiske innflytelse på europeisk magi har «alltid» vært der, men mest gjennom greske og latinske kilder. Nå kom denne innflytelse for dagen på en helt annen måte. Gjennom funnet av Rosettasteinen i 1799, der egyptiske hieroglyfer finnes på samme steinflate som gresk og demotisk skrift, fikk studenter av magi fra 1822, tilgang til tekster fra den egyptiske dødebok og andre begravelsesritualer. Dette er tekster som senere har fått stor innflytelse på utformingen av de magiske ritualer som fremdeles utføres i hemmelige ordener. Dessuten førte utgravningene i Egypt til en ny innsikt i den egyptiske gudeverdenen, og selvsagt også til nye, og helt originale påkallelser av disse gudene. Sammen med innsatsen til en annen viktig figur, skulle den allmenne interesse for alt egyptisk i Europa tenne en ny interesse for magi og det okkulte.

På oldeforeldrenes tid

Alphonse Louis Constant skrev under pseudonymet Eliphas Levi

Alphonse Louis Constant (1810–1875) skapte under navnet Eliphas Levi en ny okkult bølge gjennom Europa. Til Levi kom på banen, hadde Agrippas okkulte bok vært eneste autoritative kildeskrift til et magisk studium. Men i 1856 publiserte Levi Dogme et Rituel de la Heute Magie (Den høyere magis dogmer og ritualer), og senere kom det flere bøker fra Levis hånd. Blant annet revitaliserte han den hebraiske kabbala innenfor en europeisk, hermetisk ramme. Disse sammenvirkende ting la grunnlaget for interessen som skulle oppstå rundt personer som Helena Petrovna Blavatsky og selskaper som hennes; og for hemmelige ordener som The Hermetic Order of the Golden Dawn. Ettersom Levi på mange måter grunnla et nytt prinsipp: Den som studerte magi publiserte sine resultater, er de som skriver om dette tema blitt flere og flere.

Moderne magi

Moderne magi tar i første rekke utgangspunkt i litteraturen fra the Hermetic Order of the Golden Dawn og Aleister Crowley. Noen få andre har også spilt en rolle, men også for dem ligger enten Golden Dawns eller Crowleys lærdommer i bunnen. At det i det hele tatt er noen interesse for magi og det okkulte i et moderne samfunn skyldes imidlertid ikke bare nevnte innflytelse, men også påvirkningen fra forfattere som J.R.R. Tolkien (1892 – 1973) og J.K. Rowling (f. 1965).

Seremoniell magi

I arven etter Golden Dawn og Crowley utøves den praktiske delen av magien gjennom seremoniell virksomhet. Seremoniell magi kan utøves av flere sammen eller i ensomhet. Det er en akseptert, okkult teori at magi utøvd av flere sammen, har større effekt; enn om den samme magi ble utøvd av de samme personer – til samme tid – i ensomhet. Dette må man tro er noe av årsaken til at magi tradisjonelt er blitt utøvd i samlende losjer.

I dag later det til å eksistere flere magiske losjer enn noensinne. Mange har sitt utspring i USA, men har spredd seg til Europa, og både Vesten og Østen har fostret sine egne, magiske selskaper. Golden Dawn er eksempelvis til stede i en rekke skikkelser. Det samme er ordener med rot i Crowleys magiske teori – thelema. Blavatskys teosofiske samfunn lever videre.

Den seremonielle delen av magien kan anta mange former. Fra små renselsesritualer utført i ensomhet i løpet av minutter, til kompliserte innvielsesritualer som involverer mange aktører og rekvisitter, og som kan vare i timevis. Seremonien kan også utføres for å påkalle det magikeren oppfatter som eksistenser fra andre plan. Det være seg engler, demoner eller elementånder..

Seksualmagi faller også innenfor rammene av seremoniell magi. Her brukes samleie rituelt i tempelomgivelser for å oppnå forandring i samsvar med viljen.

Magi i andre sammenhenger

Begrepet magi benyttes også i dagligtalen om underholdningsmagi i form av tryllekunster. Dette er en scenisk form for underholdning hvis magiske aspekt har sitt utspring i mytologiske magikeres evne til å frembringe tilstander som for utenforstående syntes mirakuløse.

Aleister Crowley brukte betegnelsen «magick» på sitt virke, for å skille det fra den «magic» som Crowley forbandt med tryllekunster. Dette er en distinksjon som ikke er mulig på norsk.

Litteratur

Colquhoun, Ithell; Sword of Wisdom, G. P. Putnam’s Sons 1975
Howe, Ellic; The Magicians of the Golden Dawn, Routledge & Kegan Paul 1972
Parman, Øistein; Marcello Haugen, Dreyer 1989
Regardie, Israel; A Garden of Pomegranates, Llewellyn Publications 1995
Wilson Colin; the Occult, Granada 1981
Roland mquill; "the rareindoustring" 1944

Se også

Eksterne lenker

Hva er magi (forskning.no)
Magiens profet – om Aleister Crowley (forskning.no)
Moderne ritualmagi (forskning.no)
www.esotericarchives.com
www.renaissanceastrology.com
www.marcellohaugen.no
Digital bokkopi av Magi og heksekunst (1999)