Arthur C. Clarke

britisk oppfinner, manusforfatter, skribent og ingeniør

Arthur Charles Clarke (født 16. desember 1917 i Minehead i Somerset i England, død 19. mars 2008) var en britisk sciencefictionforfatter. Han var kjent som den som lanserte ideen om å bruke satellitter i bane for å overføre radiosignaler.

Arthur C. Clarke
FødtArthur Charles Clarke
16. des. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Minehead (Somerset)
Død19. mars 2008[1][3][5][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Colombo (Sri Lanka)
BeskjeftigelseOppfinner, manusforfatter, romanforfatter, science fiction-forfatter, oppdagelsesreisende, skribent,[6] fysiker[7]
Utdannet vedKing's College
Richard Huish College, Taunton
EktefelleMarilyn Mayfield (19531964)
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtBorella Kanattha General Cemetery
SpråkEngelsk[8][9][10]
Medlem avVitenskapsakademiet for utviklingsland[11]
Utmerkelser
19 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire (1989)
Nebula Award for Best Novel (1973) (for: Rendezvous with Rama)[12]
Stuart Ballantine-medaljen (1963)[13]
Kalinga-prisen (1961)
Marconi-prisen (1982)
Damon Knight Memorial Grand Master Award (1986)
Nebula Award for Best Novel (1979) (for: The Fountains of Paradise)[14]
Hugo-prisen for beste roman (1974) (for: Rendezvous with Rama)[15]
Hugo-prisen for beste roman (1980) (for: The Fountains of Paradise)[16]
Knight Bachelor (1994)[17]
Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (1997)
Theodore von Kármán Award (1996)[18]
Geffen Award
Sri Lankabhimanya (2005)
Hugo Award for Best Short Story (1956) (for: The Star)
Hugo Award for Best Dramatic Presentation (1969) (for: 2001: En romodyssé, 2010: Året vi får kontakt)
International Fantasy Award
Retro Hugo Award for Best Short Story (2004) (for: The Nine Billion Names of God)
International Space Hall of Fame (1989)[19][20]
PseudonymCharles Willis, E.G. O'Brien
SjangerScience fiction, populærvitenskap, utopi
Emne(r)Vitenskap
Debuterte1946
Aktive år1946
Notable verkRendezvous with Rama, The Fountains of Paradise, 2001: A Space Odyssey
Påvirket avH.G. Wells, Jules Verne, Lord Dunsany
PåvirketStephen Baxter
Nettstedhttps://arthurcclarke.org/
IMDbIMDb
Signatur
Arthur C. Clarkes signatur

Biografi rediger

Clarke ble født i bestemorens vertshus[21] ved Minehead. Hans familie var bønder. Under oppveksten var han opptatt av stjernetitting, science fiction, teknikk og oppfinnelser. Han fullførte videregående skole (grammar school) ved Richard Huish College i Taunton, men var ikke istand til å finansiere universitetsstudier. I 1936 ble han ansatt som assiterende revisor i HM Exchequer and Audit Department.

Siden Clarke tidlig var blitt interessert i astronomi og muligheten for romfart, ble han i siste halvdel av 1930-årene medlem av British Interplanetary Society. Samtidig ble han aktiv i sciencefictionfandom. Han fikk noen noveller utgitt i fanziner og var med på å publisere Nova Terra, senere et innflytelsesrikt sciencefictionmagasin på 1960-tallet under navnet New Worlds.

I 1941 vervet Clarke seg til Royal Air Force (RAF). Her kom han til å arbeide i det topphemmelige britiske radar-prosjektet som hadde spilt en avgjørende rolle under slaget om Storbritannia. I løpet av andre verdenskrig ble han leder for den eksperimentelle fasen av Ground Controlled Approach-prosjektet; tidlige forsøk med å dirigere ned fly fra bakken ved hjelp av radar. Hans erfaringer fra denne tiden ligger til grunn for den delvis selvbiografiske romanen Glide Path (1963). Han fortatte etter krigen sin formelle utdannelse ved University of London, og ble i 1948 bachelor of science.

I 1945, mens han fremdeles var i RAF, publiserte Clarke en vitenskapelig artikkel, «Extra-terrestrial Relays».[22] Artikkelen antas å være det første arbeidet som beskriver hvordan kunstige satellitter i geostasjonær bane kan anvendes for telekommunikasjon. Senere korresponderte Clarke med amerikanske forskere om muligheten for å bruke satellitter i meteorologien. Hans visjonære arbeide for romforskningen innbrakte ham senere i livet en rekke internasjonale æresbevisninger. Den internasjonale astronomiske union har oppkalt den geostasjonære banen 36 000 kilometer over ekvator etter ham, og gitt den navnet The Clarke Orbit.

I 1947 utga Clarke sin første sciencefictionroman, Prelude to Space. Gjennom sitt liv forfattet han mer enn hundre romaner, novellesamlinger og sakprosabøker.

Fra 1947 til 1950 var Clarke formann av British Interplanetary Society. I denne perioden arbeidet han for forskjellige vitenskapelige tidsskrifter, fra 1949 til 1951 som assisterende redaktør for Physics Abstracts. På 1950-tallet ble Clarke interessert i dykking og undervannsforskning. Han flyttet i 1956 til Sri Lanka (dengang Ceylon), hvor han kunne dyrke disse interessene året rundt. Etterhvert fikk han dobbelt statsborgerskap i Storbritannia og Sri Lanka. Clarke var en aktiv dykker, medlem av Underwater Explorers Club og deltok på flere ekspedisjoner, blant annet utforskning og filming av The Great Barrier Reef utenfor Australia.

I 1964 innledet Clarke et manussamarbeide med Stanley Kubrick som skulle føre fram til filmen 2001: A Space Odyssey i 1968. Utgangspunktet var Clarkes novelle The Sentinel fra 1951. Filmen er blitt stående som en klassiker, Clarke ble sammen med Kubrick nominert til Oscar for arbeidet. Manuset ble også bearbeidet og utgitt som roman, takket være filmen, som trolig er Clarkes mest kjente.

Clarkes sciencefictionbøker var preget av teknologioptimisme, korrekt vitenskap og velinformert ekstrapolasjon av den teknologiske utviklingen. Samtidig inneholder også hans mest kjente verker, som Childhood's End (1953) og 2001: A Space Odyssey en strek av mystisisme. I ettertid huskes han for sin tidlige beskrivelse og popularisering av emner som satellitter, bemannet romfart, romstasjoner, supercomputere med mere. Allerede på 1940-tallet forutså han at mennesker ville lande på månen før 1970,[23] og i 1962 forutså han et «globalt bibliotek» før år 2005.

Clarke var sammen med Walter Cronkite og Wally Schirra fjernsynskommentator for CBS’ dekning av romferdene med Apollo 12 og Apollo 15. Hans interesse for det paranormale var utgangspunktet for fjernsynsseriene Arthur C. Clarke's Mysterious World (1981) og Arthur C. Clarke's World of strange Powers (1984), hvor han selv leste kommentarene. Seriene ble en suksess i en rekke land.

Sitt aktive liv til tross var Clarke i lange perioder plaget av alvorlig sykdom. Han fikk poliomyelitt i 1959. I 1962 ble han midlertidig lammet etter en ulykke. I 1988 ble han diagnostisert med postpolio-syndrom. Etter dette ble han tvunget til å bruke rullestol. Hans dykkerskole ved Hikkaduwa, sør for Colombo ble ødelagt under tsunamien i desember 2004 men senere gjenoppbygd.

Clarkes tre lover rediger

Clarke formulerte tre regler for å spå om framtiden, kjent som «Clarkes tre lover»:

  1. Når en anerkjent, eldre vitenskapsmann fastslår at noe er mulig, er det svært sannsynlig at han har rett. Når han fastslår at noe er umulig, tar han med stor sannsynlighet feil.[24]
  2. Den eneste mulige metoden for å kartlegge grensene for hva som er mulig, er å ta et lite steg over dem inn i det umulige.[25]
  3. En tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skilles fra magi.[26]

Særlig Clarkes 3. lov, som påpeker at når en teknologi er tilstrekkelig avansert sammenlignet med observatørens referanserammer kan den bare forklares som magi, er vidt kjent og sitert.

Priser, utmerkelser og utnevninger rediger

I 1956 fikk Clarke the Hugo Award for best Short Story for novellen The Star. I 2004 mottok han en såkalt «Retro Hugo» for beste novelle i 1954, The Nine Billion Names of God. Prisen ble utdelt ved 50-årsmerket for år hvor Hugo-prisen ikke var blitt utdelt.

I 1972 ble han belønnet med Nebulaprisen for kortromanen A Meeting With Medusa. Nebulaprisen fikk han også i 1973 for romanen Rendezvous With Rama og i 1979 for romanen The Fountains of Paradise. Rendezvous with Rama ble også beønnet med Hugo Award for Best Novel 1974, British Science Fiction Association's Award for Best Novel 1973 og the John W. Campbell Memorial Award for Best Science Fiction Novel 1974. Science Fiction and Fantasy Writers of America (SFWA) ga i 1985 Clarke utmerkelsen Grand Master, en utmerkelse som senere byttet navn til Damon Knight Memorial Grand Master Award.

Han mottok for sitt arbeide for romforskningen internasjonal anerkjennelse og utmerkelser, inkludert UNESCOs Kalingapris 1962 for sitt populærvitenskapelige forfatterskap, professor ved Physical Research Laboratory, Ahmedabad i India i 1980, rektor (chancellor) ved Moratuwa University, Sri Lanka 1979–2002, Marconi International Fellowship i 1982, Fellow Kings College, London i 1977 og Fellow of the Royal Astronomical Society.

I 1989 ble han utnevnt til Commander of the British Empire for sin innsats for britiske interesser i Sri Lanka.

Clarke ble 26. mai 2000 gjort til Knight Bachelor for sin innsats for litteraturen. Dette var offentliggjort allerede i 1998, men etter at den britiske avisen The Sunday Mirror (søndagsutgaven av The Daily Mirror) anklaget ham for pedofili ble seremonien utsatt på Clarkes forlangende. Først etter at anklagene var etterforsket, funnet grunnløse av politiet på Sri Lanka og trukket tilbake av avisen ble seremonien gjennomført.

Asteroiden 4923 Clarke og dinosaur-arten Serendipaceratops arthurcclarkei fra Inverloch i Australia er begge oppkalt etter ham. Dessuten har han fått en romdsonde, Mars Odyssey, oppkalt etter hans verk 2001: En romodyssé. Den internasjonale astronomiske union har oppkalt den geostasjonære banen 36 000 kilometer over ekvator etter ham, og gitt den navnet The Clarke Orbit.

Bibliografi (ufullstendig) rediger

Romaner rediger

  • Prelude to Space (1951)
  • The Sands of Mars (1951)
  • Islands in the Sky (1952)
  • Against the Fall of Night (1948)
  • Childhood's End (1953) / Norsk utgave: Skygger fra fremtiden, Lanterne science fiction, Lanternebok 154 (1971)
  • Earthlight (1955) / Norsk utgave: Jordlys, Science Fiction Fremtidsroman nr 2 (1958)
  • The City and the Stars (1956)
  • The Deep Range (1957)
  • A Fall of Moondust (1961)
  • Dolphin Island (1963)
  • Glide Path (1963)
  • 2001: A Space Odyssey (1968)
  • Rendezvous with Rama (1972)
  • Imperial Earth (1975)
  • The Fountains of Paradise (1979)
  • 2010: Odyssey Two (1982)
  • The Songs of Distant Earth (1986)
  • 2061: Odyssey Three (1988)
  • A Meeting with Medusa (1988)
  • Cradle (1988) (sammen med Gentry Lee)
  • Rama II (1989) (sammen med Gentry Lee)
  • Beyond the Fall of Night (1990) (sammen med Gregory Benford)
  • The Ghost from the Grand Banks (1990)
  • The Garden of Rama (1991) (sammen med Gentry Lee)
  • Rama Revealed (1993) (sammen med Gentry Lee)
  • The Hammer of God (1993)
  • Richter 10 (1996) (sammen med Mike McQuay)
  • 3001: The Final Odyssey (1997)
  • The Trigger (1999) (sammen med Michael P. Kube-McDowell)
  • The Light of Other Days (2000) (sammen med Stephen Baxter)
  • Time's Eye (2003) (sammen med Stephen Baxter)
  • Sunstorm (2005) (sammen med Stephen Baxter)
  • Firstborn (2007) (sammen med Stephen Baxter)
  • The Last Theorem (2008) (sammen med Frederik Pohl)

Novellesamlinger rediger

  • Expedition to Earth (1953)
  • Reach for Tomorrow (1956)
  • Tales from the White Hart (1957)
  • The Other Side of the Sky (1958)
  • Tales of Ten Worlds (1962)
  • The Nine Billion Names of God (1967)
  • Of Time and Stars (1972)
  • The Wind from the Sun (1972)
  • The Best of Arthur C. Clarke (1973)
  • The Sentinel (1983)
  • Tales From Planet Earth (1990)
  • More Than One Universe (1991)
  • The Collected Stories of Arthur C. Clarke (2000)

Sakprosa rediger

  • Interplanetary Flight: an introduction to astronautics (1950)
  • The Exploration of Space (1951)
  • Blue Planet: The Coast of Coral (1957)
  • Blue Planet: The Reefs of Taprobane; Underwater Adventures around Ceylon (1957)
  • The Making of a Moon: the Story of the Earth Satellite Program (1957)
  • Boy beneath the sea (1958) (foto ved Mike Wilson)
  • The Challenge of the Space Ship: Previews of Tomorrow’s World (1959)
  • The Challenge of the Sea (1960)
  • Profiles of the Future; an Inquiry into the Limits of the Possible (1962)
  • Blue Planet: The Treasure of the Great Reef (1964)
  • Voices from the Sky: Previews of the Coming Space Age (1965)
  • The Promise of Space (1968)
  • Into Space: a Young Person’s Guide to Space (1971) (sammen med Robert Silverberg)
  • Report on Planet Three and Other Speculations (1972)
  • The Lost Worlds of 2001 (1972)
  • Voice Across the Sea (1975)
  • The View from Serendip (1977)
  • The Odyssey File – email-korrespondanse med Peter Hyams utgitt i bokform (1984)
  • 1984, Spring: a Choice of Futures (1984)
  • Ascent to Orbit, a Scientific Autobiography: The Technical Writings of Arthur C. Clarke (1984)
  • Astounding Days: A Science Fictional Autobiography. London: Gollancz (1989)
  • How the World Was One: Beyond the Global Village (1992)
  • By Space Possessed. London: Gollancz (1993)
  • The Snows of Olympus – A Garden on Mars (1994)
  • An Encyclopedia of Claims, Frauds, and Hoaxes of the Occult and Supernatural (1995)
  • Arthur C. Clarke & Lord Dunsany: A Correspondence 1945-1956 (1998) (redigert av Keith Allen Daniels)
  • Greetings, Carbon-Based Bipeds! : Collected Works 1934-1988 (1999)
  • Profiles of the Future; an Inquiry into the Limits of the Possible (1999) (oppdatert utgave)
  • From Narnia to a Space Odyssey: The War of Letters Between Arthur C. Clarke and C. S. Lewis (2003)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-C-Clarke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022147, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BBC News, «Writer Arthur C Clarke dies at 90», verkets språk engelsk, utgitt 19. mars 2008, besøkt 11. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/63654; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 63654.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990001401, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118969354; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118969354.
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990001401, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 11846755, Wikidata Q16744133 
  11. ^ twas.org, The World Academy of Sciences fellow ID clarke-arthur-charles[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «1973 Award Winners & Nominees», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «The Fountains of Paradise», verkets språk engelsk, besøkt 28. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «1974 Award Winners & Nominees», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «1980 Award Winners & Nominees», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ The New York Times, «Colombo Journal; A Nonfiction Journey to a More Peaceful World», verkets språk engelsk, utgitt 28. november 1994, besøkt 11. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ International Academy of Astronautics, «von Karman Award», verkets språk engelsk, besøkt 11. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Florida Today, «Kittinger Inducted Into Space Hall of Fame», side(r) 59, utgitt 15. oktober 1989[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Bing & Bringsværd, forord til Skygger fra fremtiden, Gyldendal, Oslo, 1971
  22. ^ The 1945 Proposal by Arthur C. Clarke for Geostationary Satellite Communications. Artikkelen scannet + publiseringshistorie.
  23. ^ «Arthur C. Clarke's death: Sir Patrick Moore hails ‘great visionary’», news.sky.com
  24. ^ «When a distinguished but elderly scientist states that something is possible, he is almost certainly right. When he states that something is impossible, he is very probably wrong.» Fra essayet «Hazards of Prophecy: The Failure of Imagination» i Profiles of the Future, 1962.
  25. ^ «The only way of discovering the limits of the possible is to venture a little way past them into the impossible.» En observasjon i essayet «Hazards of Prophecy: The Failure of Imagination» i Profiles of the Future, 1962. Først omtalt som Clarkes 2. lov av andre, senere også av Clarke selv.
  26. ^ «Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.» Fra revidert utgave av Profiles of the Future, 1973. Her omtaler Clarke for første gang de tre reglene samlet som sine «tre lover».

Eksterne lenker rediger