Wikipedia

2001: En romodyssé

britisk-amerikansk film fra 1968

2001: En romodyssé er en britisk-amerikansk science fiction- og mysteryfilm fra 1968 regissert av Stanley Kubrick. Filmens handling begynner i en tid der menneskeheten fremdeles befinner seg på apestadiet. Deretter flyttes handlingen til romalderen.[14] Et romskip er på vei til planeten Jupiter for å undersøke noen mystiske signaler som de tror kan være tegn på utenomjordisk liv. Hovedrollen spilles av Keir Dullea.

2001: En romodyssé
orig. 2001: A Space Odyssey
Generell informasjon
GenreRomeventyrfilm,[1] filmatisert litteratur, mysteriefilm, episk film, arthouse science fiction-film
Utgivelsesår1968
NasjonalitetUSA, Storbritannia
Lengde143 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStanley Kubrick[2] Rediger dette på Wikidata
ManusArthur C. Clarke, Stanley Kubrick Rediger dette på Wikidata
TemaKunstig intelligens, romforskning, AI-opprør, menneskets evolusjon Rediger dette på Wikidata
Basert på
The Sentinel (Arthur C. Clarke)[3] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Stanley Kubrick
MusikkRichard Strauss, Aram Khatsjaturjan, György Ligeti, Johann Strauss d.y. Rediger dette på Wikidata
FotoGeoffrey Unsworth[4][5] Rediger dette på Wikidata
KlippRay Lovejoy Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeKeir Dullea, Gary Lockwood, William Sylvester, Douglas Rain, Leonard Rossiter, Margaret Tyzack, Robert Beatty, Sean Sullivan, Ed Bishop, Peter Schiff, Ann Gillis, Vivian Kubrick, Kenneth Kendall, Bill Weston, Alan Gifford, Arthur C. Clarke, Daniel Richter, Terry Duggan, John Ashley Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
FilmformatSuper Panavision 70 2,2:1
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapMetro-Goldwyn-Mayer Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Metro-Goldwyn-Mayer
Turner Entertainment
Warner Bros. Home Entertainment
Netflix
Budsjett10 500 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning146 000 000 USD (globalt), 60 481 243 USD (USA)[6] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
9 oppføringer
2. april 1968 (Washington D.C.)[7][8][9][10]
3. april 1968 (USA)[11][7]
11. april 1968 (Johannesburg)
10. mai 1968 (London)
12. mai 1968 (Storbritannia)
26. juli 1968 (Irland)
27. august 1968 (Sverige)[12]
11. september 1968 (Tyskland)[13]
1968
Utmerkelser
7 oppføringer
Oscar for beste visuelle effekter (1968) (vinner: Stanley Kubrick, tema for: Den 41. Oscar-utdelingen)
Kansas City Film Critics Circle Award for Best Director (1969) (vinner: Stanley Kubrick)
Kansas City Film Critics Circles pris for beste film (1969)
David di Donatello for beste utenlandske produksjon (1969) (vinner: Stanley Kubrick)
BAFTA Award for Best Sound (1969)
Hugo Award for Best Dramatic Presentation (1969) (vinner: Stanley Kubrick, Arthur C. Clarke)
National Board of Review: Top Ten Films
Oppfølger2010: Året vi får kontakt Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker
IMDb
Soloppopgang sett fra Verdensrommet. Illustrasjonen er inspirert av filmens åpninsscene.

Historien er delvis basert på ulike noveller av medforfatter Arthur C. Clarke, men novellen The Sentinel (1951) gjenkjennes mest. Novellene ble utvidet til en roman som var grunnlag for filmmanuset.[14] Ut fra samarbeidet mellom Kubrick og Clarke, skapte Kubrick filmen og Clarke skrev romanversjonen. Denne romanen vokste etter hvert til den såkalte Space Odyssey-bokserien.

Filmen bærer preg av å være en kunstfilm, så store deler av den har ingen tydelig handling. Den gir et mer optimistisk inntrykk enn Kubricks foregående filmer.[14]

2001 har fått mye omtale i sin ettertid og blitt beskrevet som «en nedtelling til morgendagen, et kart over menneskets skjebne, en søken etter det uendelige».

I 1984 kom en oppfølger: 2010: Året vi får kontakt.

David Bowies sang «Space Oddity» var inspirert av filmen.[15]

Handling rediger

Filmens handling begynner millioner av år tilbake - i en tid da menneskene fremdeles befinner seg på et slags apestadium.[14] Handlingen konsentreres om en slik stamme i deres daglige gjøremål. De har ikke språk og bruker heller ikke redskaper. En dag forskrekkes og forundres de av en diger svart monolitt som står utenfor hulen der de har tilhold. En stund senere begynner de å ta i bruk beinrester som redskap og etterhvert bruker de beinrester som våpen for å bekjempe en annen apestamme.

Filmen gjør deretter et langt hopp fram i tid – til år 1999 og romalderen. Astronauten Heywood er sendt på oppdrag til Månen for å undersøke et nyoppdaget fenomen. En astronautgruppe har funnet en «monolitt». Etterhvert begynner den å sende kraftige signaler mot Jupiter.

Filmens tredje og lengste del utspiller seg to år senere (2001), nærmere bestemt i romskipet Discovery. Romskipet har kursen mot Jupiter, der de skal finne årsaken til signalene fra monolitten. Håpet er at de kanskje kan finne liv utenfor Jorden. Skipet styres av datamaskinen HAL 9000 – en snakkende datamaskin med kunstig intelligens. HAL har kontroll over hele skipet, inkludert tre astronauter som ligger i dvale. Kun to av besetningen ombord, Dave og Frank, er i våken tilstand. Når de nærmer seg Jupiter oppdager de at HAL begynner å oppføre seg merkelig. Blant annet påstår han at det er teknisk feil på en antenne, som ved nærmere undersøkelse viser seg å være helt i orden. Dave og Frank skjønner at noe må gjøres og blir enige om å forsøke å koble ut HAL. Men HAL har øyne og ører over det meste av skipet og etter en stund forårsaker han Franks død mens han er på en romvandring. David drar ut i en romkapsel og forsøker å redde ham, men må innse at hans liv er tapt. Mens dette skjer frakobler HAL oksygentilførselen til de tre som ligger i kunstig dvale. Når David returnerer til moderskipet nekter HAL å åpne porten og avslører at han (HAL) visste at menneskene hadde planlagt å slå ham av. Davis tar seg deretter inn i skipet gjennom en nødutgang og starter arbeidet med å frakoble HAL. HAL forsøker å overtale ham om å la det værfe, og etterhvert bønnfaller han David mens han gradvis mister flere og flere funksjoner. Like etter at HAL er helt frakoblet kommer det opp en forhåndsinnspilt video på en monitor med Heywood. Han avslører den egentlige årsaken bak reisen til Jupiter og forteller om mysteriet med monolitten og signalet fra månen til Jupiter. Kun HAL og de tre som lå i kunstig dvale visste den egentlige årsaken til oppdraget.

Fremme ved Jupiters sfære oppdager David en annen monolitt. Denne går i bane rundt Jupiter og er flere kilometer lang. Han reiser ut i en romkapsel for å undersøke gjenstanden nærmere, men i det han nærmer seg havner han inn gjennom en slags "stjerneport". Her gjennomgår han en lang reise og opplever en rekke bisarre kosmologiske fenomener. Etter det befinner han seg i et stort ekstravagant soverom der han får se seg selv i tre ulike faser av livet, som middelaldrende, som eldre mann og døende olding. Med ett står monolitten foran sengen til den døende oldingen og omsider forvandles han til et foster som stirrer ut i verdensrommet og mot Jorden.

Om filmen rediger

 
Kostymer og scenografi utstilt på Los Angeles County Museum of Art i 2013

Opptakene ble gjort fra desember 1965 til juli 1966 på ulike steder i Skottland, England, Andalucia i Spania samt Arizona og Utah i USA. Studioscenene ble gjort i MGM British Studios og Shepperton Studios (begge i England).[16] Filmen kostet den gangen 10 millioner dollar å lage og spilte etter et par år inn 16 millioner.[14]

Den originale versjonen som ble vist på kino har en varighet på 2 timer og 29 minutter, men det eksisterer også en lengre versjon på 2 timer og 41 minutter.[17]

Bakgrunn rediger

Stanley Kubrick var allerede sett på som et kommende filmatisk geni da han satte i gang med å produsere denne filmen, men da den først fikk premiere, var mottakelsen heller lunken. En historie forteller for eksempel at en etter en av produsentene reiste seg og gikk under urpremieren av filmen fordi de syntes den var så dårlig. Først ti år senere ble filmen anerkjent som betydningsfull, særlig med tanke på at filmen ble laget før de første måneferdene faktisk fant sted, men også fordi filmen på en fin måte viser det som nå har blitt kjent som internett og handel med betalingskort. Det kanskje beste eksempelet på dette er kritikeren som først slaktet filmen, og som ti år senere roste den opp i skyene.[18]

Mottakelse og utmerkelser rediger

Filmen har blitt godt mottatt av kritikerne, noen som gjenspeiles i at den har fått 93 % på Rotten Tomatoes.[19] De amerikanske anmelderne Roger Ebert og Leonard Maltin gav den begge toppscore.[20][21]

Kubrick ble tildelt Oscar for beste spesialeffekter. Kubrick ble nominert til Oscar som beste regissør, Kubrick og Clarke ble nominert til Oscar for beste manus. Anthony Masters, Harry Lange og Ernest Archer ble nominert til Oscar for beste scenografi.[22]

2001 - en romodysse ble opprinnelig dårlig mottatt av kritikerne.[14] Den ledende amerikanske kritikeren Pauline Kael kalte den en «monumentally unimaginative movie», «a major disappointment» (en stor skuffelse) skrev Stanley Kauffmann og Renata Adler mente den var «utrolig kjedelig» (incredibly boring).[23] Filmen ble populær blant det yngre publikum og omtales som et kulturelt generasjonsskifte. 2001 ble en kultfilm og i ungdomskulturen på den tiden fremholdt som «den ultimate trip». Filmens abstrakte og formelle preg var typisk for Kubricks oppfatning at film skulle være mer som musikk enn som skjønnlitteratur, tema og innhold var underordnet stemninger og følelser.[24][25] 2001 reflekterer en slags religiøsitet uten gud og en hovedpersonene i filmen er en datamaskin som er mer menneskelig enn menneskene. Filmen er krevende, ambisiøs og ukonvensjonell: Det er fire løst sammensatt historier og mangler en klassisk dramatisk struktur. Den representerte noe nytt med sin innslag av fantasi og kombinasjon av bilder og musikk. Bare 1/4 av filmen har replikker. Den har innslag satire ved kontrasten mellom romfarernes trivielle oppgaver og verdensrommets poesi. Alain Resnais uttalte at Kubrick fikk tilskueren til å føle at 2001 var en dokumentar.[26] Kubrick fortalte i et intervju at hensikten med 2001 var å skape en visuell erfaring og overlot til tilskuerne å spekulere over den filosofiske eller allegoriske meningen. Det visuelt storslåtte og spesialeffektene i 2001 la grunnlaget for George Lucas' Star Wars[27] og 2001 ga tilskuerne en ide om hvordan det ytre rom arter seg. Da amerikanske astronauter ble spurt om utsikten svarte de «som i 2001».[28][29]

Rollebesetning rediger

Trivia for filmen rediger

 
Filmen er kjent for musikk og spesialeffekter. Den snurrende romstasjonen var basert på Werner von Brauns modell.
  • Douglas Rain, som har stemmen til datamaskinen HAL 9000, besøkte aldri filmsettet.
  • Egentlig var det meningen at Discovery-oppdraget skulle gå til planeten Saturn, men effektmakerne kunne ikke lage troverdige ringer rundt planeten. Derfor bestemte de seg for å la oppdraget gå til Jupiter i stedet.
  • I en periode skulle datamaskinen ha kvinnelig stemme og hete Athena, men det ble forandret på.
  • Datamaskinen HAL 9000 synger sangen «Daisy Bell», som var den første sangen som noensinne ble sunget av en datamaskin – en IBM 7094-datamaskin ved Bell Labs i 1961. Hvis man forskyver hver bokstav i HAL en plass i alfabetet, får vi IBM. Forfatteren Arthur C. Clarke uttalte at dette var helt tilfeldig. Hvis han hadde oppdaget dette før det var for sent, ville han ha forandret på HAL-navnet. HAL står forresten for Heuristic ALgorithmic Computer.
  • I filmen brukes noe som ligner på et nettbrett («newspad») som ble realisert over 20 år senere.[30]
  • Et tidlig manusutkast benyttet fortellerstemme.[trenger referanse]
  • HALs rolige stemme ble til ved at Douglas Rain sto barføtt på en pute mens han fremførte replikkene sine.
  • Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick var svært uenige om hvor gammel datamaskinen HAL 9000 skulle være. Kubrick ville at den skulle ha samme alder som et barn, slik at maskinens død ble mer følelsesladd. Derfor ble den 9 år i filmen. Clarke sa at maskinen burde vært mye yngre, fordi det ikke var troverdig at menneskene benyttet seg av en såpass gammel maskin i et så viktig oppdrag. I boka er HAL 4 år gammel. På tross av uenighetene har HAL den samme bursdagen i både filmen og boka: 12. januar.
  • Etter å ha sett filmen på Los Angeles-premieren, sa skuespilleren Rock Hudson følgende: «Will someone tell me what the hell this is about?» («Kan noen fortelle meg hva i helvete den handlet om?»)
  • HAL 9000's mest kjente replikk er «I'm sorry Dave, but I'm afraid I can't do that»
  • Arthur C. Clarke sa en gang: «If you understand '2001' completely, we failed. We wanted to raise far more questions than we answered.» («Hvis du forstår hele '2001', har vi mislyktes. Vi ønsket å stille mange flere spørsmål enn vi svarte på.»)
  • Datamaskinen HAL 9000 sier at instruktøren hans var en mann med navn Mr. Langley. I bøkene 2001 og 2010 het han Dr. Chandra. Det gjorde han også i filmen 2010: Året vi får kontakt.
  • HAL 9000 fremstår stort sett (utenom at han kontrollerer en del av romskipet og kapselen) som en del røde øyne på forskjellige steder på Discovery one romskipet og romkapselene. Denne ideen er blitt brukt flere ganger siden, blant annet i tegneserien Friminutt og Inspektør Gadget.
  • Vivian Kubrick (datteren til regissør Stanley) spiller en liten rolle i filmen. Hun opptrer som datteren til Dr. Floyd.
  • Store deler av filmen er uten dialog. Den første replikken som blir sagt, framføres når det har gått hele 25 minutter og 38 sekunder av spilletiden.
  • Tulle-arbeidstittelen «How the Solar System was Won» refererer til westernfilmen Vi vant Vesten (How the West Was Won) fra 1962. Den seriøse arbeidstittelen «Journey Beyond the Stars» ble forkastet av Kubrick etter at han så filmen Fantastic Voyage (1966). Han syntes nemlig at den var så elendig at han ville ikke at filmen hans skulle høres ut som den.
  • Filmen heter «2001» fordi handlinga foregår i år 2001, og fordi det var det første året på det nye millenniet og århundret. I 1999 holdt forfatteren Arthur C. Clarke en pressekonferanse der han uttalte at vi ikke måtte feire det nye milleniumet i 2000, men heller i år 2001. Dette var rett og slett fordi millenniet ikke startet før i 2001.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Renata Adler (4. april 1968). «The Screen: '2001' Is Up, Up and Away». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. april 2023. 
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0062622/; Internet Movie Database.
  3. ^ "År 2001 - ett rymdäventyr"; Svensk Filmdatabas; verkets språk: svensk; besøksdato: 30. april 2023; SFDb film-ID: 15748.
  4. ^ http://flickfacts.com/movie/179/2001-a-space-odyssey.
  5. ^ https://wondersinthedark.wordpress.com/2009/05/15/2001-a-space-odyssey-no-13/.
  6. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0062622/; Box Office Mojo; besøksdato: 9. juni 2022.
  7. ^ a b www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.epdrama.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.epdrama.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiveringsdato 4. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, blog.chron.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.boxofficemojo.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.sfi.se[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e f Phillips, Gene; Kubrick, Stanley (1971). «Kubrick». Film Comment. 4. 7: 30–35. ISSN 0015-119X. Besøkt 26. august 2023. 
  15. ^ Dowling, Stephen. «How David Bowie was banned during the Moon landing». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  16. ^ https://www.imdb.com/title/tt0062622/locations?ref_=tt_dt_dt. 
  17. ^ https://www.imdb.com/title/tt0062622/. 
  18. ^ Cook, 2004.
  19. ^ «2001: A Space Odyssey». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 28. juli 2019. 
  20. ^ Ebert, Roger. «2001: A Space Odyssey Movie Review (1968) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 13. august 2018. 
  21. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  22. ^ Schneider, Steven Jay: 1001 filmer du må se før du dør, Orion, 2004.
  23. ^ John Hofsess (11. januar 1976). «How I Learned To Stop Worrying And Love 'Barry Lyndon'». New York Times. Besøkt 28. mars 2021. 
  24. ^ Fenwick, James; Hunter, I. Q.; Pezzotta, Elisa (4. desember 2017). «Stanley Kubrick: A Retrospective. Introduction». Cinergie – Il Cinema e le altre Arti. 12 (engelsk). 6: 1–7. ISSN 2280-9481. doi:10.6092/issn.2280-9481/7341. Besøkt 13. juni 2020. 
  25. ^ Haug, Harald (1996). Film: industri og kunst. Strømmen: Mediefabrikken i Akershus. 
  26. ^ Bjørkly 2000, s. 20-21.
  27. ^ Holden, Stephen (8. mars 1999). «Stanley Kubrick, Film Director With a Bleak Vision, Dies at 70 (Published 1999)». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mars 2021. 
  28. ^ EDT (14. april 2005). «Chasing Kubrick». Newsweek (engelsk). Besøkt 10. mars 2021. «You don't have to make Frank Capra movies to like people. Capra presents a view of life as we all wish it really were., But I think you can still present a darker picture of life without disliking the human race. And I think Frank Capra movies are wonderful. And I wish life were like most any one of them. And I wish everybody were like Jimmy Stewart. But they're not.» 
  29. ^ https://www.rogerebert.com/interviews/stanley-kubrick-1928-1998
  30. ^ Tsekleves, Emmanuel (13. august 2015). «Science fiction as fact: how desires drive discoveries». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. januar 2020. «In the case of the tech portrayed in several of these sci-fi movies, such as Minority Report and 2001: A Space Odyssey, it was not random predictions. The directors - Stephen Spielberg and Stanley Kubrick - consulted with industrial designers, futurists and advertising specialists, to try to visualise what the future world would look like.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=2001:_En_romodyssé&oldid=23853675»