Wikipedia

Netflix

amerikansk multinasjonalt underholdningsselskap

Netflix er en amerikansk tilbyder av medietjenester og har sitt hovedkontor i Los Gatos i California. Selskapet ble etablert av Reed Hastings og Marc Randolph i 1997. Netflix tilbyr et nettbasert bibliotek av filmer, serier og dokumentarer som betalende abonnenter kan strømme over internett og se på pc, nettbrett, mobiltelefon og smart-tv. Netflix tilbyr både eksterne og egne produksjoner.[2]

Netflix
Etablert29. august 1997
Produkt(er)Netflix recommender system
strømming
over-the-top media service
Antall ansatte7100[1] (heltidsansatte, 2018)
Omsetning15,79 milliarder amerikanske dollar (2018)
Nettstednetflix.com (mul)
Eksempel på DVD fra Netflix.

Pr. april 2019 har Netflix over 148 millioner betalende abonnementer verden over, hvorav rundt 60 millioner er i USA. Inkludert gratis prøveabonnement er det totale tallet på abonnementer over 154 millioner.[3][4] Netflix er tilgjengelig over nesten hele verden, med unntak av Fastlands-Kina, Syria, Nord-Korea og Krim (på grunn av amerikanske sanksjoner mot Russland). I Norge har tjenesten vært tilgjengelig siden 2012. I tillegg til hovedkontoret i USA, har selskapet også kontorer i Brasil, Japan, Nederland og Sør-Korea.[5] Netflix er medlem av Motion Picture Association of America (MPAA).

Netflix' opprinnelige forretningsmodell besto av DVD-salg og utleie via post, men DVD-salget opphørte et års tid etter at selskapet ble etablert. I stedet konsentrerte Netflix seg på DVD-utleie og utvidet i 2007 til strømming over internett.[6][7][8] I 2010 ekspanderte selskapet internasjonalt, og åpnet tjenesten for brukere i Canada, Latin-Amerika og Karibia. To år senere debuterte Netflix med innholdsproduksjon, med lanseringen av selskapets første egenproduksjon, dramaserien Lilyhammer (2012).

Siden 2012 har Netflix inntatt en mer aktiv rolle som produsent og distributør av filmer og tv-serier, inkludert egne produksjoner – Netflix Originals – gjennom sitt nettbaserte mediebibliotek.[9] Vinteren 2016 var Netflix til stede i over 190 land,[10] og ga ut 126 egenproduserte serier og filmer samme år.[11] På grunn av en omfattende film- og serieproduksjon (egenproduksjon), samt kjøp av rettigheter og innkjøp av produksjoner skapt av andre selskaper, har Netflix pådratt seg en gjeld på flere millioner dollar. Høsten 2017 var gjelden på 21,9 milliarder dollar, og av dette var 6,5 milliarder langvarig gjeld, mens resten var langtids-obligasjoner.[12][13] Høsten 2018 kunngjorde Netflix at de ville øke gjelden med ytterligere 2 milliarder dollar for å finansiere nytt innhold.[14]

Historikk rediger

Fra DVD-utleie til strømming rediger

Netflix startet med filmutleie for en relativt lav abonnementsavgift. Utleiefilmer ble sendt per post til medlemmene. Ved retur mottok man en ny film.

22. mai 2002 ble selskapet børsnotert for første gang, med 5 500 000 aksjer til 15 dollar per stykk under aksjekoden NFLX på Nasdaq-børsen. Ved børsnoteringen hadde Netflix 600 000 medlemmer. Ved utgangen av 2002 var medlemstallet 4,2 millioner. Sent i 2009 hadde selskapet 12,3 millioner medlemmer. I 2010 ble Netflix tilgjengelig på Apple iPad, iPhone og iPod Touch, Nintendo Wii og flere andre internett-tilkoblede enheter.[15]

I 2007 introduserte Netflix nettstrømming. Dermed kunne medlemmer se filmer og TV-serier på internett uten nedlasting. Dette førte i neste steg til at Netflix i perioden 2008–2009 innledet samarbeid med produsenter av forbrukerelektronikk for å kunne streame også gjennom flere enheter enn PC. Dette inkluderte etterhvert Xbox 360, Blu-ray-spillere, TV-mottakerbokser, Apple Macintosh, PS3, Wii, Android, smart-TV og andre enheter. Linux er det mest utbredte operativsystemet som Netflix fortsatt ikke støtter. Det skyldes at Netflix på PC er basert på Microsofts Silverlight-teknologi med DRM og at dette finnes ikke på Linux. Uoffisiell programvare gjør Netflix likevel mulig på Linux, men krever noe datakunnskaper for å installere. Netflix ble lansert i Norge 17. oktober 2012.[16]

Netflix hadde rundt 14 millioner DVD-tjeneste-abonnenter i tredje kvartal 2011. Påfølgende år økte antallet til over 25 millioner. Likevel kom over 90 prosent av 2012-overskuddet fra DVD-utleie. Dermed ble overgangen fra DVD til nettstrømming tøff for selskapet.[17]

Netflix Prize rediger

Netflix lanserte i 2006 «Netflix Prize», en programmeringskonkurranse, hvor første person eller gruppe som kunne nå «visse mål for algoritmepresisjon i automatisk anbefaling av filmer, basert på egne og andre brukeres karaktergivning av filmer.»

Forenklet beskrives dette som at dersom mange personer i en aldersgruppe på et tidspunkt liker film A og B, men ikke C, er det også sannsynlig at en annen person med ca. samme alder også vil like film B hvis han liker A, men ikke C.

Slike algoritmer kalles på engelsk «collaborative filtering». Konkurransen, som hadde 1 million dollar i premie, bidro noe til å fremme forskningen på feltet.

Selskapet publiserte 100 millioner filmvurderinger fra anonymiserte medlemmer som hadde rangert filmer med 1 til 5 stjerner. I årene konkurransen pågikk, publiserte Netflix midlertidige resultatlister og ga deltakerne muligheten til å forbedre bidragene sine.

I 2009 delte Netflix ut premien på én million dollar til «BellKor's Pragmatic Chaos», et team av syv forskere fra fire forskjellige land. I kortere eller lengre perioder deltok tilsammen over 40 000 personer eller team fra 186 land.

Referanser rediger

  1. ^ «Netflix: employee count 2018 | Statistic». Statista (engelsk). Besøkt 16. mai 2019. 
  2. ^ Pogue, David (25. januar 2007). «A Stream of Movies, Sort of Free». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  3. ^ «Q1 2019 Letter to Netflix Shareholders» (PDF). Netflix Investor Relations. Besøkt 17. april 2019. 
  4. ^ «Netflix - Financials - Financial Statements». www.netflixinvestor.com. Besøkt 16. mai 2019. 
  5. ^ «Netflix Corporate Information». Netflix. Arkivert fra originalen 3. januar 2018. 
  6. ^ Pogue, David (25. januar 2007). «A Stream of Movies, Sort of Free». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  7. ^ «Netflix launches Canadian movie service». CBC News. 22. september 2010. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. 
  8. ^ Keating, Gina (2012). Netflixed: The Epic Battle for America's Eyeballs. New York: Portfolio/Penguin. s. 47. ISBN 9781101601433. 
  9. ^ «Netflix chief bulks up on series (600 hours!)». USA TODAY. Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 7. februar 2016. 
  10. ^ Minaya, Ezequiel; Sharma, Amol. «Netflix Expands to 190 Countries». The Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. 
  11. ^ «The Netflix Backlash: Why Hollywood Fears a Content Monopoly». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 16. mai 2019. 
  12. ^ Liedtke, Michael (16. oktober 2017). «Netflix sinking deeper into debt to fuel subscriber growth». The Toronto Star. ISSN 0319-0781. Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. 
  13. ^ Bloomberg (red.). «Technology: As Netflix Trumpets Stock Value, Debt Investors Want Cash Flow». Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 24. januar 2018. 
  14. ^ «Netflix to raise $2 billion in debt to fund more original content». TechCrunch. 22. oktober 2018. 
  15. ^ «Selskapets tidslinje». Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 24. oktober 2012. 
  16. ^ «Netflix kommer trolig til deg i morgen». Hardware.no. 16. oktober 2012. Besøkt 3. november 2013. 
  17. ^ «Lei knipe for Netflix». 24. oktober 2012. Arkivert fra originalen 2. november 2012. Besøkt 26. oktober 2012. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Netflix&oldid=24197081»