Alain Resnais

fransk filmregissør

Alain Resnais (født 3. juni 1922, død 1. mars 2014) var en fransk filminstruktør. Ikke minst hans tidlige filmer er forbundet med den nye franske bølge.

Alain Resnais
FødtAlain Pierre Marie Jean Georges Resnais
3. juni 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vannes[5][4][6][7]
Død1. mars 2014[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Neuilly-sur-Seine[4]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmklipper, filmfotograf, skuespiller, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut des hautes études cinématographiques[8]
Cours Simon
La Fémis
EktefelleFlorence Malraux (1969)
Sabine Azéma (19982014)
NasjonalitetFrankrike[9][10]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Utmerkelser
15 oppføringer
Gulløven (1961) (for: I fjor i Marienbad)
United Nations Awards (1961) (for: Hiroshima, min elskede)
Sutherland Trophy (1963) (for: Muriel)
Prix Louis-Delluc (1966) (for: The War Is Over)
César-prisen for beste regissør (1978) (for: Providence)
César-prisen for beste film (1978) (for: Providence)
Æres-César (1981)
David Luchino Visconti (1987)
Prix Louis-Delluc (1993) (for: Smoking/No Smoking)
César-prisen for beste regissør (1994) (for: Smoking/No Smoking)
César-prisen for beste film (1994) (for: Smoking/No Smoking)
Prix Louis-Delluc (1997) (for: En velkjent melodi)
César-prisen for beste film (1998) (for: En velkjent melodi)
European Film Academy Critics Award (2007) (for: Private Fears in Public Places)[11]
Jean-Le-Duc award

Alain Resnais var aktiv som filminstruktør fram til sin død i 2014 i en alder av 91 år. Hans siste film var Aimer, boire et chanter som hadde premiere i Frankrike den 26. mars 2014.

Resnais filmer dreide seg lenge rundt temaene tid og minne, men på slutten av 70-tallet skjedde det et tematisk sporskifte: Livslinjer som krysset hverandre ble stadig viktigere, det samme ble dagdrøm og virkeligheten som teater og iscenesettelse av egen tilværelse, livsløgn og selvbedrag. Resnais er en vesentlig filmskaper ikke minst fordi han tematiserer alle livets sider og sjangernivåer. Han er en intellektuell som ikke er redd for å ta upopulære refrenger på alvor - en realist som stadig har døren på gløtt til surrealismen.

Arnstein Bjørkly[12]

Filmografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 7349[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 21. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theyshootpictures.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kviff.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ francearchives.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32354, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Bjørkly, Arnstein: Liv og død. Le Monde diplomatique, september 2014.
  13. ^ Guri Kulås (18. februar 2016). «Holocaust 1». Klassekampen: 30. 

Eksterne lenker rediger