Åpne hovedmenyen
Nikolaj Bulganin
Bundesarchiv Bild 183-29921-0001, Bulganin, Nikolai Alexandrowitsch.jpg
Født30. mai 1895[1]
Nizjnij Novgorod[2][1]
Død24. februar 1975[3][4] (79 år)
Moskva[5][4]
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Beskjeftigelse Politiker[1], bankansatt
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1917–)[1]
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
20 oppføringer
Leninordenen, medaljen for seieren over Japan, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Røde fane-ordenen, Helt av det sosialistiske arbeidet, Den røde stjernes orden, 1. klasse av Suvorovordenen, 1. klasse av Kutuzovordenen, 2. klasse av Suvorovordenen, Medaljen for forsvaret av Moskva, 1. klasse av Grunwald-korsets orden, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Medal "To a Partisan of the Patriotic War", Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten, Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Order of the Red Banner, Republikkens orden

Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født 30. maijul./ 11. juni 1895greg. i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975 i Moskva[6]) var en fremstående politiker i Sovjetunionen. Han var Sovjetunionens forsvarsminister (1953–1955) og Sovjetunionens statsminister (1955–1958). I tillegg var han statsminister i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk mellom 1938 og 1940.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nikolaj Bulganin var sønn av en kontorarbeider. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1917 og tjenestegjorde i Bolsjevik-regimets politiske politi fra 1918 til 1922. Etter den russiske borgerkrigen ble han industrileder og arbeidet i elektrisitetsadministrasjonen fra 1922 til 1927 og i Moskvas elektrisitetsforsyning fra 1927 til 1931.

PolitikerRediger

Fra 1931 til 1937 var han formann for den utøvende komite i Sovjet i byen Moskva.

I 1934 ble han valgt som kandidat til Sentralkomiteen, og som lojal stalinist ble han raskt forfremmet under Josef Stalins utrenskningsprosess i årene 1937–1938.

Den 22. juli 1937 ble han utnevnt til statsminister i den russiske sovjetrepublikken. Samme år ble han medlem av Sentralkomiteen, leder av Sovjetunionens statsbank og visestatsminister i Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig var han generalløytnant i Den røde armé og var medlem av Sovjetunionens forsvarskomité. I 1944 ble han viseforsvarsminister og Stalins høyre hånd i Den røde armé. I 1946 ble han forsvarsminister og marskalk av Sovjetunionen. Han ble også en kandidat til politbyrået i kommunistpartiet og ble igjen visestatsminister i Sovjetunionen fra 1947 til 1950. I 1948 ble han fullt medlem av politbyrået.

I 1953 ble han utnevnt til forsvarsminister og allierte seg med Nikita Khrusjtsjov i dennes maktkamp med Georgij Malenkov. I februar 1955 etterfulgte han Malenkov som Sovjetunionens statsminister. Han støttet Khrusjtsjovs program og anti-stalinisme og reiste sammen med Khrusjtsjov til India, Jugoslavia og Storbritannia.

I 1957 begynte Bulganin, i likhet med Vjatsjeslav Molotov, å sette spørsmålstegn ved Nikita Khrusjtsjovs liberale politikk. I juni 1957 mislyktes de konservative kreftene i å fjerne Khrusjtsjov fra makten, og som følge av dette ble Bulganin i mars 1958 avsatt som statsminister i Sovjetunionen.

Han gikk tilbake til stillingen som formann av Sovjetunionens Statsbank, men i september 1958 ble han fjernet fra Sentralkomiteen og fratatt tittelen som marskalk. Han ble forflyttet til byen Stavropol som formann av det regionale økonomiske råd og gikk av med pensjon i februar 1960.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger