Bare Egil Band

norsk band

Bare Egil Band er et enmannsband, bestående av Egil Hegerberg, eller «Bare Egil», som etablerte seg på midten av 1990-tallet.

Bare Egil Band
Bare Egil Band på scenen i 2018
Foto: Tore Sætre
OpphavOslo
Periode1995
SjangerRock
Viser
PlateselskapDuplex Records
Medlemmer
Egil Hegerberg

Bare Egil Band
Bare Egil Band på scenen i 2018
Foto: Tore Sætre
SjangerRock
Medlemmer
Egil Hegerberg

Bandet spiller hovedsakelig viserock med humoristiske tekster. På de fleste sangene synger Hegerberg, akkompagnert av sitt eget gitarspill. Han opptrer i enkelte sammenhenger med eget band bestående av Øyvind Blomstrøm, Håvard Takle Ohr og Øystein Frantzvåg. Andre medlemmer har vært Brynjar Takle Ohr, Tommy Reite, Hans Frønes, Mai Elise Solberg, Arthur Kay Piene og Rolf-Erik Nystrøm.

Historie

rediger

Bare Egil Band debuterte på Kiss-hyllesten Flaming Youth med sporet «Hils til Paul Stanley» i 1994,[1] og fortsatte med låten «Heia Norge» på CDen Norske sleivspark.[2] I 1995 kom EPen To moralske sanger til ungdommen,[3][4] og en EP med låtene «Sko» og «Reklamesang» året etter.[5]

I 1996 fikk bandet sitt gjennombrudd med plata Absolutt Ikke Bare Egil Band, med 40 000 solgte eksemplarer.[6] Bandets største hit var «Tagging», akkompagnert av Piledriver, som nådde 13. plass på VG-lista i 1996.[7] For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen mannlig artist.[8]

Bare Egil Band ble oppløst i 1996 og gjenforent i 2007 med platen Sanger Fra Bare Egil By. Han ble nominert til Alarmprisen 2007 i klassen årets musikkvideo for «Politimester Egil», regissert av Knut Petter Ryan.[9] I 2011 ble Hegerberg ble nominert til Spellemannsprisen i klassen for tekst for plata I fyr og flamme, men valgte å trekke seg fordi han «var nominert sammen med masse kvinnfolk». Han opplyste at bakgrunnen for dette var for å få oppmerksomhet.[10] Året etter ble han nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen årets innovatør for sin humoristiske bruk av digitale kanaler.[11]

NRK serien Bare Egil Tour fra 2011 fulgte bandet på turne og om hvordan det ble skrevet en ny låt til hvert sted på turneen.[12][13]

Utgivelser

rediger

Studioalbum

rediger

Singel/EP

rediger
  • 1995: To moralske sanger til ungdommen (EP)
  • 1996: Sko/Krise (EP)
  • 2007: Politimester Egil (EP)
  • 2008: Research
  • 2009: Stabekk Kino
  • 2009: Ta For Deg Nå (Single)
  • 2009: Stao No Pao
  • 2011: Kom til Kongsberg
  • 2014: Faen i hælvete (feat. Ikke Bare Bare Egil Band Band)
  • 2014: Nasjonen
  • 2014: Æ39
  • 2015: Særskilt Språkopplæring
  • 2015: Bæsj i skjegget (Akustisk)
  • 2015: Flæsk og duppe
  • 2015: Strømsgodset
  • 2015: Vervenfestivalen
  • 2015: Jeg har fått dilla på Ghostface Killah
  • 2016: Herr President (med X-tra Lars)
  • 2016: Kongen av Lier
  • 2016: Hybridpensjon
  • 2016: 19
  • 2016: Nedentil niks
  • 2016: Oslo, du er et dyr
  • 2016: Familien min er skilt
  • 2016: Splitter pine
  • 2016: Alle i Stavanger Scatter (Live)
  • 2016: Kif
  • 2016: Åsgårdstrand blues
  • 2016: Kjærligheta er som ei rundkjøring
  • 2019: Hortensangen
  • 2019: Pensjonatet Ormelett
  • 2019: Arendalsuka
  • 2019: Veien til Kongsberg
  • 2019: Norges 3. beste bibliotekar

Referanser

rediger
  1. ^ «Various - Flaming Youth (A Norwegian Tribute To Kiss)» (engelsk). 1994. Besøkt 6. desember 2023. 
  2. ^ «Norske Sleivspark - Dum Dum Boys, Tre Små Kinesere, Rambelins, Sterk Naken & Biltyvene, Seigmen, Kung Fu Girls, Gartnerlosjen, Happy Campers - Norske Sleivspark» (engelsk). 1994. Besøkt 6. desember 2023. 
  3. ^ «Ikke bare, bare med Egil». Østlands-Posten (norsk). 20. august 2008. Besøkt 6. desember 2023. 
  4. ^ «Bare Egil Band - To Moralske Sanger Til Ungdommen» (engelsk). 1995. Besøkt 6. desember 2023. 
  5. ^ «Reklamesang» (engelsk). Besøkt 6. desember 2023. 
  6. ^ «Bare Egil-comeback: Klippet og klart». www.vg.no. Besøkt 30. oktober 2019. 
  7. ^ «Singel 1996 uke 20». topplista.no. Besøkt 6. desember 2023. 
  8. ^ «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 23. januar 2024. 
  9. ^ «Videonominasjonene til Alarm klare». musikknyheter.no. 22. oktober 2007. Besøkt 23. januar 2024. 
  10. ^ «Bare Egil trekker seg fra Spellemann». www.vg.no. Besøkt 30. oktober 2019. 
  11. ^ «Spotify deler ut spellemann». nettavisen.no. 12. januar 2012. Besøkt 23. januar 2024. 
  12. ^ «NRK TV – Bare Egil Tour» (norsk). Besøkt 30. oktober 2019. 
  13. ^ Falch-Nilsen, Kirsti (31. mai 2011). «Bare Egil får egen TV-serie». NRK. Besøkt 30. oktober 2019. 

Eksterne lenker

rediger