Erik Werenskiold

norsk kunstner
Erik Werenskiold
Erik Werenskjold (9469047995).jpg
Født11. februar 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
EidskogRediger på Wikidata
Død23. november 1938[3] (83 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Sophie Werenskiold (1882–)[5]Rediger på Wikidata
Barn Werner Werenskiold, Dagfin WerenskioldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Litograf, illustratør, kunstmaler[6]
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Erik Theodor Werenskiold (født 11. februar 1855 i Vinger, død 23. november 1938) var en norsk maler og tegner.

Han er spesielt kjent for sine tegninger til Norske Folkeeventyr fra 1879 til 1887, og for illustrasjonene til folkeutgaven av Snorre Sturlasons Heimskringla i 1896–99, et illustrasjonsprosjekt som han ledet. Han lagde flere skildringer av norske bønder i landskapsmiljø, samt portretter av kjente personer som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Werenskiold er en av de mest brukte kunstnerne på norske frimerker. Det omfatter to tegninger fra Heimskringla-illustrasjonene, fem eventyr-illustrasjoner, portretter av Ibsen og Bjørnson, og et selvstendig maleri: «Telemarksjenter».

Liv og karriereRediger

Erik Werenskiold vokste opp i festningsbyen Kongsvinger, hvor hans far, kaptein Frederik Daniel Werenskiold, var kommandant. Han startet å studere i 1872, men begynte kort tid etter å ta tegneundervisning hos Julius Middelthun ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania etter råd fra Adolph Tidemand. Høsten 1875 reiste han til München og oppholdt seg der i fire år. Der var han til stede på en internasjonal utstilling som åpnet hans øyne for franske friluftsmalerier og naturalismen. Werenskiold flyttet i 1881 til Paris for å studere på egen hånd. I 1883 flyttet Werenskiold hjem til Norge. I 1886 var han vertskap for kunstnerkolonien Fleskumsommeren.

Han hadde laget illustrasjoner til eventyr allerede mens han var i München. Han illustrerte Norske folke- og huldreeventyr i 1879 og fortsatte sammen med Theodor Kittelsen med Eventyrbog for Børn i tre bind i perioden 1882–1887. Disse tegningene ble i 1910 samlet i en egen praktutgave. Med sin eiendommelige sammensmeltning av virkelighet og fantasi hevdes de å treffe tonen til de norske eventyrene. Videre har Werenskiold illustrert folkeutgaven av Snorre Sturlasons kongesagaer sammen med Christian Krohg, Halfdan Egedius, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Wilhelm Wetlesen, og Jonas Lies Familien på Gilje (1903-utgaven).

Werenskiold var i 1880- og 1890-årene sterkt preget av naturalismen, men gikk senere bort fra dette og var nært knyttet til nyere retninger innen norsk malerkunst. Han lagde veggdekorasjoner med motiv fra eventyret «Liti Kjersti» til Fridtjof Nansens villa PolhøgdaLysaker, utformet tegninger til låsebeslag og mye annet.[trenger referanse]

Erik Werenskiold fikk sønnene Werner Werenskiold (1883–1961) og Dagfin Werenskiold (1892–1977). Werner ble geolog, mens Dagfin gikk i sin fars fotspor og ble maler og billedhugger.

Werenskiold mottok i 1908 Statens kunstnerlønn. Han ble i 1935 tildelt Storkorset av St. Olavs Orden, etter at han først ble ridder av ordenen i 1890.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 2. mai 2014
  2. ^ RKDartists, explore.rkd.nl, tittel Erik Theodor Werenskiold, RKD kunstner-ID 83650
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ Grove Art Online, oppført som Erik Werenskiold, Grove Art Online ID T091171
  5. ^ nbl.snl.no, besøksdato 25. april 2019
  6. ^ Union List of Artist Names, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ Wikidata Q2494649

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger