«En bondebegravelse»

maleri av Erik Werenskiold

«En bondebegravelse» er et maleri av den norske tegneren, illustratøren og maleren Erik Werenskiold (1855–1938) fra perioden 18831885. Helt fra bildet blei stilt ut på Høstutstillinga i Kristiania (Oslo) i 1885, vakte stor begeistring og blei kjøpt inn av Nasjonalgalleriet (i dag Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) samme år, har det blitt regna som et hovedverk i norsk bildekunst.[1]

«En bondebegravelse»
«En bondebegravelse»
KunstnerErik Werenskiold
År1883–1885
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner102,5 × 150,5 cm
PlasseringNasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo

Ideen til motivet fikk Werenskiold i Vågå i Gudbrandsdalen under ei reise der i 1878.[2][1] Det endelige oljemaleriet blei til i løpet av tre somre på Gvarv i Telemark.[3][1][4]

MotivRediger

 
Tegneren, grafikeren og maleren Erik Werenskiold (1855-1938) i 1880. Han regnes som en av Norges mest kjente naturalistiske malere. Werenskiold lagde også illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeventyr og Snorres kongesagaer.

Maleriet framstiller ei lita gruppe bønder i helfigur.[5] De står utendørs, oppstilt omkring ei igjenfylt grav, under en enkel begravelse i ei norsk bygd en solfylt sommerdag i siste halvdel av 1800-tallet.

På venstre side av jordhaugen står en kvinneskikkelse iført skaut, langt frynsesjal og sidt, gråblått skjørt, og en ung mann i frakk, kanskje en skolelærer eller klokker,[1] som leser opp fra ei bok.

På den høyre sida av grava er seks menn, to av dem unge gutter og de fleste stående med bøyde nakker. Mennene er finkledt i vanlige bondedrakter uten ytterjakker og hodeplagg; de har hvite skjorter, vester, mørke langbukser. Noen har også knytta halstørkler, og tre har tollekniv hengende i sida. Den eldste av mennene holder en spade, og en, som står bak et hvitt stakittgjerde foran en stor, grønn bjørk til høyre i bildet, legger handbaken på panna. På bakken til høyre kan en også se handtaket på ei spade.

Grava er markert med jord lagt opp som et stort, liggende kors oppå jordhaugen og med en liten krans på toppen og en liknende dekorasjon ved hodeenden. En kort pinne som stikker opp på midten, er satt der i påvente av at en prest seinere skal foreta den endelige gravferdseremonien og jordpåkastelsen. Begravelsen på bildet blir altså forretta uten prest. Av tittelen på maleriet, og av omgivelsene rundt grava og gravfølget på bildet, kan vi ta for gitt at gravlegginga finner sted ved et landsens kirkested.

Til venstre og bak er et par mørke kors – det ene dekorert med farger – på den grønne, frodige gravlunden, og et lavt steingjerde. Lenger bak er det utsikt mot et dalføre og grønne åser der en kan skimte en eller et par bondegårder med fram- og uthus liggende fritt på en åpen vang, og lengst vekk et blålig fjellandskap med hvit snø på toppene.[2]

Kunsthistorisk sammenhengRediger

 
Maleriet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

Werenskiold er en av Norges mest kjente naturalistiske malere,[6] og hans nøkterne beskrivelse av figurer og natur i «En bondebegravelse» er typisk for dette kunstsynet; i naturalismen hadde kunstnerne naturen som forbilde, og de prøvde å gjengi det de observerte så nøyaktig som mulig uten å idealisere eller abstrahere noe.[7] Maleriet har imidlertid både fine og grove penselstrøk, og fargebruken er til en viss grad påvirka av impresjonismen.[8]

Valg av motiv kan også beskrives som uttrykk for realismen, en betegnelse som ofte blir brukt synonymt med naturalismen. Dette var ei kunstretning som Werenskiold hadde blitt kjent med i Paris, og som ville belyse den sosiale hverdagen på en mer sannferdig måte enn den følelsesladde romantikken. Som nasjonalt landskaps- og bondemaleri kan en likevel se Werenskiolds folkelivsskildring av norsk virkelighet og bondestand i «En bondebegravelse» [9] som ei videreføring av nasjonalromantikken i Norge.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Nasjonalmuseet om «En bondebegravelse»
  2. ^ a b Helliesen, Sidsel (1944-) (1993). Tegnekunst: fra forarbeid til ferdig kunstverk. [Oslo]: Labyrinth Press. s. 39. ISBN 8273930181. 
  3. ^ Svedfelt, Torsten (1947). Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen. s. 13. 
  4. ^ Jan Kokkin. «En høvding i norsk kunst». www.fineart.no. Besøkt 15. august 2019. 
  5. ^ Stenstadvold, Håkon (1912-1977) (196u). Norsk malerkunst i norsk samfunn. Oslo: Dreyer. s. 15. 
  6. ^ Kirkholt, Tore & Østby, Leif. (2018, 26. juni). Erik Werenskiold. I Store norske leksikon. Hentet 17. august 2019 fra https://snl.no/Erik_Werenskiold
  7. ^ naturalisme - kunst. (2016, 15. april). I Store norske leksikon. Hentet 17. august 2019 fra https://snl.no/naturalisme_-_kunst
  8. ^ Pharo, Ingvild (1947-) (1998). Billedkunsten i realismen. Oslo: Art link kunstforl. s. 30. ISBN 8291980020. 
  9. ^ naturalisme - kunst. (2016, 15. april) i Store norske leksikon. Hentet 17. august 2019 fra https://snl.no/naturalisme_-_kunst
  10. ^ Åshild Norhus En bondebegravelse –romantikk eller politikk; Kunst og Kultur, nr 2, 2016