Dagfin Werenskiold
Dagfin Werenskiold (født 1892 i Bærum, død 1977) var en norsk maler og billedhugger.
| Dagfin Werenskiold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1892[1][2][3][4] Bærum | ||
| Død | 29. juni 1977[2][3][4] (84 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, kunstmaler, billedhugger[5] |
||
| Far | Erik Werenskiold |
||
| Mor | Sophie Werenskiold[6] |
||
| Søsken | Werner Werenskiold, Karen Inga Werenskiold |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Werenskiold ble født på Solberg gård i Bærum i Akershus i 1892. Da han skulle begynne på skolen, skrev hans far, maleren og tegneren Erik Werenskiold, til skolebestyreren: «Dagfin skal fritas for tegneundervisning, da han skal bli kunstner.» Erik Werenskiold hadde sett hvordan datterens kunstneriske evner var blitt ødelagt av skolen.[7]
I stedet fikk Dagfin Werenskiold som barn tegneundervisning av sin far, og fulgte ham på studiereiser rundt i norske bygder. Han beholdt likevel sin kunstneriske selvstendighet og sa selv at «Jeg tok ofte igjen, ville ikke la meg kuste».[8] I 1911 dro han alene på studietur til Paris, i 1913 til Provence. Dagfin Werenskiold hadde ytterligere studieopphold i Frankrike fra 1920 til 1923, der han studerte modellering, maling og skjæring hos blant andre Atoine Bourdelle i Paris. Han reiste også på studieturer til Grønland og Italia.
Werenskiold malte bilder fra norsk bondeliv, modellerte portretter og lagde flere relieffarbeider, blant annet til bronsedørene i Oslo domkirke i 1937 med motiver fra Bergprekenen, og malte trerelieffer til borggården foran Oslo rådhus i 1950 med figurer fra norrøn mytologi. Han lagde også utsmykninger ved St. Olaf College i Northfield i Minnesota i USA i 1958 og altertavler til Hornindal kirke i 1930 og Sandefjord kirke i 1963. Han illustrerte dessuten flere bøker, blant annet Asbjørnsen og Moes samling av folkeeventyr, Ingeborg Refling Hagens Den gamle pioner fra 1937 og Nordahl Rolfsens lesebok fra 1939. Han deltok også på en lang rekke store utstillinger i Norge og utlandet.
Dagfin Werenskiold var lillebror til geologen Werner Werenskiold (1883–1961).
Dagfin Werenskiold lagde blant annet malte trerelieffer til borggården bak Oslo rådhus med figurer fra norrøn mytologi. Relieffene er montert på veggen under arkadene (søylegangene). Svaneskulpturen i fontenen er av Dyre Vaa.
ReferanserRediger
- ^ RKDartists, «Dagfin Werenskiold», RKD kunstner-ID 276475[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4202719, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Dagfin_Werenskiold, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID a9f5d377-67dc-4704-ba57-b8401c464126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500054896, utgitt 15. april 2005, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vakre skoletimer», Dagbladet 27. mai 1998
- ^ «Aftenposten, 1. juli 1977, s. 7». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 10. august 2020.
LitteraturRediger
- Parmann, Øistein (1967). Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer.
- Grønvold, Ulf; Anker, Nils; Ørensen, Gunnar; Havran, Jiri (2000). Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Oslo kommune/ASchehoug. ISBN 82-03-22319-2.
Eksterne lenkerRediger
- Dagfin Werenskiold i Norsk kunstnerleksikon
- Dagfin Werenskiold i Norsk biografisk leksikon
- Verk av Dagfin Werenskiold på nasjonalmuseet.no
- «Biografi som kunstner i Akershus». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 6. april 2007.