Portrett
Portrett er et bilde eller en skildring av et bestemt menneskes individuelle særtrekk, i billedkunsten oftest ansiktet, i litteraturen personens indre og ytre egenskaper. Selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig og likt som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten eller rollen.
Et portrett som litterær framstilling kan for eksempel være et portrettintervju. I overført betydning kan portrettet også beskrive særtrekkene ved et sted eller en gjenstand, ofte gjennom bruk av besjeling. Et portrett kan dessuten være et musikkstykke, en film eller lignende som karakteriserer eller behandler en person på en nærgående og individuell måte.
EtymologiRediger
Et portrett ble tidligere ofte kalt et kontrafei eller et konterfej. Ordet kontrafei kommer fra tysk «konterfei» etter det franske «contrefait» fra det latinske «contrafacere», som betyr «etterligne». Ordet portrett kommer fra det franske «portrait» som igjen stammer fra det latinske «protrahere», det vil si «trekke fram».
PortrettkunstenRediger
Innenfor skulptur er det vanlig å skille mellom byste, det vil si et portrettert hode med brystutsnitt, herme, der brystpartiet begynner i en høy, firkantet sokkel, og statue, der modellen gjengis i helfigur (eventuelt som en kolossalstatue). Innenfor maleri og tegning forteller begrepene helfigur, knestykke og brystbilde hvor mye av modellen som er med på bildet. Ellers brukes betegnelsene en face når portrettet viser hodet forfra, mens en profil når det blir vist fra sida.
Portrettet skal vanligvis likne mest mulig på modellen eller fremheve det karakteristiske ved modellens ytre, men kan også forskjønne og idealisere utseendet. Ved det overindividuelle portrettet beskrives imidlertid personen gjennom angivelse av navn, embetstegn, attributt, symboler eller familievåpen.
Portrettets funksjon har tradisjonelt vært å representere, minne om eller ære den som blir avbildet. I tillegg viser portrettet et menneske, noe betrakteren både kjenner seg igjen i og er naturlig interessert i. I religiøs forstand er mennesket dessuten det ypperste i Guds skaperverk. I kunsthistorien har derfor portrettsjangeren vært spesielt høyt ansett, og stått nest etter det religiøse maleriet i rang.
Den ortodokse kirkes ikoner følger en steng tradisjon fra bysantinsk maleri. Portrettlikheten er underordnet bildets formidlende, religiøse og meditative innhold. Også kunstnerne er anonyme.
Alt etter hvor mange personer som avbildes, snakker man om enkeltportrett, dobbeltportrett og gruppeportrett. Dobbeltportretter kan også være samme person gjengitt to ganger i samme bilde, men fra forskjellige vinkler. Selvportrettet har en lang tradisjon innen portrettkunsten.
Svenske Erik XIV (1533-1577) framstilt som mektig «krigerkonge» i rustning av Domenicus ver Wildt. Å framstille monarken med marskalkstav istedenfor kongelige riksregalier understreker de militære bragdene hans. Med forklarende tekst skrevet inn i bildet blir det et verdig tidsdokument.Legg ellers merke til hvordan marskalkstaven er plassert over skamkapselen slik at den kan tolkes som en potent fallos.
Eksempler fra kunst- og kulturhistorienRediger
- Maleri
Ikon av jomfru Maria fra Kostroma i Russland fra 1000-tallet.
Bryllupsbildet har vært populært i lang tid. I Jan van Eycks berømte maleri av ekteparet Arnolfini fra 1434 sees også kunstneren som en bitteliten figur i speilet bak.
Leonardo da Vincis mystiske Mona Lisa fra rundt 1505 er kanskje verdens mest kjente portrett. Det er uvisst hvem modellen var.
Giuseppe Arcimboldo var en tidlig forgjenger for surrealistene. I maleriet av Rudolf II fra 1590 leker han både med portrett- og stillebentradisjonene.
Tyrkisk portrett fra 1595 av Muhammed ved Kaba i Mekka. På grunn av bildeforbudet i islam og av respekt for profeten, er ansiktet skjult bak et slør. Glorien av ildtunger symboliserer Guds kraft.
Trippelportrett av kong Karl I av England, malt av Anthonis van Dyck 1635–1636.
Hyacinthe Rigauds portrettlike og pompøse maleri av den franske solkongen Ludvig 14. fra 1701.
Francisco Goyas menneskelige gruppeportrett av den spanske kongen Karl IV og hans familie fra 1801 brøyt radikalt med tidligere idealiserende tradisjoner.
James McNeill Whistlers portrett av sin mor fra 1871 formidler strenghet, respekt og levd liv.
«Le Désespéré», selvportrett, Gustave Courbet, c. 1843
Det berømte maleriet av Vincent van Gogh med bandasjert øre fra 1888.
- Fotografi
Fotoportrettet har vært og er viktig innen kunstfotografi og fotojournalistikk. Dorothea Langes berømte Migrant Mother viser en fattig landarbeider i California 1936. Bildet har blitt et ikonsk symbol på den store depresjonen i USA og befolkningens offer og utholdenhet. Det er også eksempel på et delvis iscenesatt dokumentarfoto.
Den tyske politikeren Adolf Hitler som uniformert statsmann med blikket framover 1937. Hans penselbart og skrå lugg er en signaturfrisyre som mange fortsatt forbinder med diktatoren. Det skyldes blant annet nazistenes bevisste bruk av visuell propaganda. Mange av portrettene ble tatt av «hoffotografen» Heinrich Hoffmann.
I flere diktaturer har det vært vanlig å dyrke lederen som en halvgud og spre portretter overalt. Bildet viser kommunist-Kinas grunnlegger Mao Zedong utenfor Den forbudte by i Beijing.
Fantombilde satt sammen av tilfeldige ansiktselementer. Fantomportretter kan konstrueres på grunnlag av vitneforklaringer for å etterlyse en ukjent person.
Informasjonskort med «mug shot» (arrestantfoto) av Josef Stalin i registeret til tsarens sikkerhetstjeneste 1911. Stalin ble Sovjetunionens diktator fra 1924 til 1953
- Skulptur
I Oldtidens Egypt er det en rekke eksempler på slående, individuelle portretter, også på mennesker uten stor makt.
Alle de 8000 menneskestore kinesiske leirekrigerne i Xian fra det 3. århundre før Kristus har individuelle ansiktstrekk.
De avgudliknende monumantalportrettene av George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln i Mount Rushmore har vært amerikanske ikoner siden 1941.
Den henrettede, australske landeveisrøveren Ned Kellys dødsmaske 1880. Dødsmasker er avstøpninger i gips eller voks og gir stor portrettlikhet med den avdøde.
Se ogsåRediger
- Karikatur – maske – ansikt – frenologi
- Fantomportrett
- Selvportrett
- Post mortem-portrett
- Portrettintervju
- Byste
LærebøkerRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Portraits – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Portrait – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Portrettanalyse (på engelsk)
- Selvportretter på Wikimedia