Werner Werenskiold
- Artikkelen er om geologen Werner Werenskiold (1883–1961). Se annet sted for målmannen Werner Werenskjold (1831–1908) som blant annet stiftet Samlaget.
| Werner Werenskiold | |||
|---|---|---|---|
 Werenskiold i 1958. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum | |||
| Født | 28. april 1883[1][2] Paris | ||
| Død | 2. august 1961[1][2] (78 år) Bærum | ||
| Far | Erik Werenskiold |
||
| Mor | Sophie Werenskiold |
||
| Søsken | Dagfin Werenskiold |
||
| Barn | Marit Werenskiold |
||
| Beskjeftigelse | Geolog, geograf |
||
| Parti | Frisinnede Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden |
||
Werner Werenskiold (født 28. april 1883 i Paris, død 2. august 1961 i Bærum) var en norsk geolog.[3]
Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator. Han ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 og var ansatt ved Norges geologiske undersøkelse 1907–17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910–15 og dosent 1915–25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917–25 ga grunnlag for hans dr.philos.-avhandling i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925–53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917–53. Han skrev en rekke bøker.
Han var far til kunsthistorikeren Marit Werenskiold.
UtgivelserRediger
- Jorden dens land og folk, 2 bd., Oslo 1931 / Gyldendal Norsk Forlag
- Jorden vår klode (sammen med Trygve Width), 4 bd., Oslo 1956 / Gyldendal
UtmerkelserRediger
- innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1926
- æresmedlem av Oslo Geofysikeres Forening og Sydsvenska Geografiska Sällskapet i Lund.
- ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1955.
- gitt navn til steder på Spitsbergen
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, Werner Werenskiold, 16908303b
- ^ a b Store norske leksikon, Werner Werenskiold, Werner_Werenskiold
- ^ Werner Werenskiold i Store norske leksikon