Åpne hovedmenyen
Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» («Bergprekenen») fra 1877 viser Jesus' angivelige store tale om religiøs lovforståelse og praksis. Talen er en samling sitater og den første av fem store taler i Matteusevangeliet i Bibelen.[1]

Bergprekenen, også kalt Jesu bergpreken, er en av de mest kjente tekstene i Det nye testamente i den kristne Bibelen, hvor Jesus fra Nasaret angivelig gjennom en tale eller preken gir etisk undervisning til sine tolv disipler om Guds rike og hva det betyr å være disippel. Jesus' store tale står gjengitt i kapitlene 5-7 i Evangeliet etter Matteus.[2] Parallellen i Lukasevangeliet kalles Sletteprekenen.[3]

Innhold

Innhold, betydning og innflytelseRediger

Saligprisningene, lignelsen om lys og salt, bønnen Vår far («Fader vår»), Den gyldne regel («nestekjærlighetsbudet»), og lignelsen om huset bygd på fjell, inngår alle i Bergprekenen. Talen innledes med de ni «saligprisningene» der Jesus priser de gruppene salige som mangler forutsetninger for å lykkes i denne verdenen.

Bergprekenen er en viktig referanse i kristendommen og vestlig kultur, fordi den oppsummerer mye av Jesu lære. I tillegg har flere dagligdagse uttrykk som «ulv i fåreklær» og «perler for svin» sin opprinnelse i Bergprekenen. Den er således også en viktig språklig referanse.

GeografiRediger

Jesus gikk "opp i fjellet", som ikke henviser til et spesielt fjell, men i følge tradisjonen er det Eremos, like utenfor Kapernaum, som nå kalles Saligprisningsfjellet. Andre hevder at Karn Hattin, et fjell lengre syd passer bedre med beskrivelsen i Bibelen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Sermon on the Mount – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

 Denne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.