Bergprekenen, også kalt Jesu bergpreken, er en av de mest kjente tekstene i Det nye testamente i Bibelen, hvor Jesus fra Nasaret gjennom en tale eller preken gir etisk undervisning om Guds rike og hva det betyr å være disippel. Jesu store tale står gjengitt i Matteusevangeliet kap. 5-7.[2] Kortversjonen i Lukasevangeliet kap. 6,20-49 kalles Sletteprekenen.[3]

Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» («Bergprekenen») fra 1877 viser Jesu store tale om religiøs lovforståelse og praksis. Talen er en samling sitater og den første av fem store taler i Matteusevangeliet.[1]

Innhold, betydning og innflytelse rediger

Saligprisningene, lignelsen om lys og salt, bønnen «Vår far» («Fader vår»), «den gyldne regel» («nestekjærlighetsbudet») og lignelsen om huset bygd på fjell inngår alle i Bergprekenen. Talen innledes med de ni «saligprisningene» der Jesus priser de gruppene salige som mangler forutsetninger for å lykkes i denne verdenen.

I Lukasevangeliet 6,20 er talen rettet til de fattige:

«Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes

Matteus har derimot tatt høyde for at kristendommen også skulle appellere til andre enn samfunnets fattige. Matteus 5,3 har derfor fått en tilføyelse, slik at «de fattige» er blitt «de fattige i ånden»:

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»

og i 5,6 dreier sult seg om sult «etter rettferdighet»:

«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.»

Bergprekenen er en viktig referanse i kristendommen og vestlig kultur, fordi den oppsummerer mye av Jesu lære. I tillegg har flere dagligdagse uttrykk som «ulv i fåreklær» og «perler for svin» sin opprinnelse i Bergprekenen. Den er således også en viktig språklig referanse.

Geografi rediger

Jesus gikk «opp i fjellet», som ikke henviser til noe spesielt fjell, men ifølge tradisjonen er det Eremos,[4] like utenfor Kapernaum, som nå kalles Saligprisningsfjellet. Andre hevder at Karn Hattin, et fjell lenger syd, passer bedre med Bibelens beskrivelse.

Referanser rediger

Se også rediger

Eksterne lenker rediger