Wikipedia

Ibsenmuseet (Oslo)

museum i Oslo

Koordinater: 59°54′54,846″N 10°43′37,150″Ø

Ibsenmuseet (Oslo)
Arbins gate 1 Oslo.jpg
Ibsenmuseet i Oslo sett fra inngangspartiet i Henrik Ibsens gate 26. Dikteren bodde her fra 1895 til sin død i 1906, og skrev sine siste dramaer, John Gabriel Borkman og Når vi døde vågner, på denne adressen.
Leder Erik Henning EdvardsenRediger på Wikidata
Etablert1990
Årlig besøkstall20 000

Ibsenmuseet
59°54′54″N 10°43′37″Ø
AdresseHenrik Ibsens gate 26, 0255 Oslo
Ibsenmuseet på Commons

Ibsenmuseet er et litterært museum i Oslo, men det er for tiden midlertidig stengt for perioden 2019 til 2021 pga. bygge- og utvidelsesarbeider med oppføring av nytt teater og teatermuseum som kommer i tillegg til det eksisterende.

Museet ivaretar arven etter den norske dikteren og dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906). Museet åpnet i 1990 i Henrik Ibsens gate 26 / Arbins gate 1 like ved Slottet i Oslo sentrum, der Ibsen bodde fra 1895 til 1906. Museet viser blant annet forfatterens leilighet og arbeidsværelse. Ibsenmuseet i Oslo er en del av Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

HistorieRediger

Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ga sønnen dr. jur. Sigurd Ibsen bort sin fars arbeidsværelse og soveværelse til Kristiania kommune. Leseværelset ble skjenket til Fylkesmuseet i Skien og spiseværelset til Ibsenhuset og Grimstad bymuseum, hvor apoteket som Henrik Ibsen arbeidet ved var blitt museum allerede i 1909. Ettersom Henrik og Suzannah Ibsen kun hadde vært leietakere i Arbins gate 1, ønsket naturligvis ikke Sigurd Ibsen å betale husleie lengre enn høyst nødvendig. Leiligheten måtte således være tømt til 14. oktober, som var regulert til flyttedag om høsten.

Sigurd Ibsen hadde lovet sine avdøde foreldre å ta vare på «den røde salong» og det meste av interiøret herfra, og maleriene som hadde hengt i stuene, ble tatt med til Villa Ibsen i Suisi nær Bolzano i Italia, der Sigurd Ibsen bodde frem til sin død i 1930. I 1968 gikk Villa Ibsen ut av familiens eie, og ble solgt til italienere. I 2002 ble stoler, speil, lamper, skjermbrett og så videre kjøpt tilbake til Oslo med støtte fra Kulturdepartementet.

 
Dramatikeren Henrik Ibsen (1828-1906). Kabinettfoto av Gustav Borgen i 1898, med hilsen til overlege Christian Sontum ved Sandefjord Bad, sommeren 1900.
 
Henrik Ibsen, malt av Eilif Peterssen i 1895.
 
Henrik Ibsens gate i Oslo i retning Ibsenmuseet (på venstre side) og Slottsparken (til høyre). Bildet er tatt fra hjørnet ved Kronprinsens gate.


Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate ble brukt til kontorformål helt til i juni 1990 da stiftelsen Nasjonalmuseet Henrik Ibsen ble dannet på initiativ fra skuespiller Knut Wigert. 27. juli 1990 gjorde Oslo bystyre følgende vedtak:«Under forutsetning av at det etableres et permanent Ibsenmuseum i Arbinsgt. 1 er Oslo kommune innstilt på at Ibsens arbeidsværelse blir overført til Arbinsgate. Nærmere vilkår, herunder betryggende avtale om sikring, museumsfaglige tilsyn osv., må forhandles før overføring kan finne sted.» Høsten 1990 ble det arrangert flere opplesninger og forestillinger i Ibsens leilighet. På det tidspunktet var det ikke noen fasiliteter der, og museet mottok møbler og penger fra privatpersoner, stiftelser og næringslivet. 15. mars 1993 tok Norsk Folkemuseum over driften av museet etter en oppmodning fra Kulturdepartementet, og fungerer i dag som en seksjon av kulturhistorisk avdeling. Ibsenmuseet i Oslo er altså konsolidert med Norsk Folkemuseum og har status som nasjonalt museum. Siden sommeren 2000 har Erik Henning Edvardsen vært Ibsenmuseets leder. Etter først å ha vikariert i stillingen i ett år ble Bergljot Øyrehagen Geist fra nyttår 2008 ansatt som museets fagkonsulent.

Museets fasiliteterRediger

Museet har en stor utstilling kalt «Henrik Ibsen - tvert imot / Henrik Ibsen - on the contrary». Denne starter i første etasje bak resepsjonen og museumsbutikken og fortsetter opp i annen etasje, hvor den fyller hele naboleiligheten til Ibsens. I lokalene er det filmfremvisning, trykkskjermer, bilder, tekster og ulike former for ibseniana (lommebøker, reiseveske, skrivesaker, ordensdekorasjoner, brev og så videre). Basisutstillingen sto ferdig til Ibsenåret i 2006. Arkitekt Gudmundur Jonsson har i kombinasjon med teaterets former og uttrykk drodlet inn løkmotivet i Peer Gynt (lag på lag kommer ikke snart kjernen for en dag). Utstillingsdelen er ment å danne en kontrast til dikterhjemmet ved å gå bak fasaden og direkte inn i tekstene, ideverdenen, engasjementet og ubehaget.

Den andre delen av museet er selve leiligheten hvor Henrik Ibsen bodde sine siste år fra 1895 til sin død i 1906. Hjemmet er fullt tilbakeført til sitt opprinnelige utseende fra den tid dikteren bodde her.

Museet ble i anledningen hundreårsdagen for dikterens død i 1906 gjenåpnet 23. mai 2006 etter omfattende arbeider. Museet holdt stengt i knapt halvannet år, (siden februar 2005). Bortsett fra deler av malerisamlingen er alt kjent interiør kommet på plass. De mest oppsiktsvekkende funn var nok den svære majolikaovnen i «røde salong», som viste seg å være plassert hos en brukseier på Hønefoss, og som ifølge eksperter på Rörstrandovner aldri hadde vært produsert i farger, og derfor må være den eneste i sitt slag som ser slik ut. Et annet klenodium med en merkelig historie er Ibsens badekar, som var blitt brukt som drikkekar for kyr på Kjekstad gård på Hadeland.

I tillegg til den tilbakeførte leiligheten og utvidelsen med nye utstillingslokaler, museumsbutikk og resepsjon har Ibsenmuseet også arkiv, bibliotek, kontorer, konferansesal og eget teater «Wigertsalen» i toppetasjen.

  • Fotografi, trolig tatt i Roma i 1866.

  • Ibsen med Vasaorden og Dannebrogsorden på brystet, og den tyrkiske Medijdijordenen rundt halsen. Foto ved W. Höffert i Dresden, 1871.

  • Tittelsiden av manuskriptet til En folkefiende (1882).

  • Teaterplakat for av Franz Wedekind (1864-1918) for Théâtre Ibsen de Vienna, juni 1898.

  • Portrettfoto av Henrik Ibsen, ved Daniel Georg Nyblin, 1894.

  • Foto ved Daniel Georg Nyblin, 1894.

  • Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen fikk i anledningen Gyldendal Norsk Forlags hjemkjøp av rettighetene til deres verker betegnelsen De fire store.

  • Ibsenmuseet i Henrik Ibsens gate i Oslo

  • Ibsen (til venstre i vognen) foran Nationaltheatret med Stephan Sindings Ibsenstatue i bakgrunnen. Foto: Narve Skarpmoen, 1903.

  • Livlegen dr. med. Edvard Bull tvang Ibsen til å drive skriveøvelser etter hjerneslagene, og mottok også dikterens takk.

  • Gravstenen ved foten av Ibsenmonument på Vår Frelsers gravlund.

  • Statue av Henrik Ibsen utenfor Nationaltheatret i Oslo. Foto: Philip Gabrielsen, 28. februar 2008.

Nettverket «Ibsenmuseene i Norge»Rediger

De tre Ibsenmuseene har inngått et eget nettverkssamarbeid. Henrik Ibsen Museum på Venstøp like utenfor Skien har sitt fokus på Henrik Ibsens barndomsår, hans skolegang, oppvekst og familiære forhold, Ibsenmuseet i Grimstad ivaretar dikterens ungdom, første forelskelser og dikteriske debut, mens museet i Oslo har ansvar for den gamle, verdensberømte dikter som etter 27 års opphold i utlandet vendte tilbake til Norge i 1891.

Ibsenmuseene inngår også i et samarbeid med andre litterære museer i Norden. Blant annet arrangeres det årlige seminarer som går på rundgang mellom de ulike aktørene i samtlige deltakerlandene. Ibsenmuseene fungerer ikke bare som litterære møtepunkter og dramatiske arenaer lokalt, men er på flere hold engasjert i ulike internasjonale sammenhenger som følger opp de temaene dramatikeren selv reiste i sin diktning.

Litteratur og annetRediger

  • Erik Henning Edvardsen: Ibsen-museet / The Ibsen Museum. Ibsenmuseet. Oslo 1998. ISBN 82-91615-02-0.
  • Erik Henning Edvardsen: Ibsens Christiania, N.W. Damm & Søn, Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
  • Anne-Sofie Hjemdahl (red): Ting om Ibsen. Tingene, livet og dramatikken / A Thing or Two About Ibsen. His Possessions, Dramatic Poetry and Life. Andrimne forlag. Oslo 2006. ISBN 82-92546-07-3 og ISBN 82-92546-08-1.
  • Museumsbuletinen nr. 1 – 2006. Norsk Folkemuseums venner, Oslo
  • Erik Henning Edvardsen: «Hva dikterjubileer kan føre til. Henrik Ibsen flytter hjem» (s. 47-61). Att skapa och vårda minne. Konferens för litteräre museer och författar- och kompositörhem i Norden. 28/9 – 1/10 2006 i Växjö, Sverige. Strindbergsmuseet / Nordisk Kulturfond. Stockholm 2007.

DVDRediger

  • Ibsens badekar. Tilbakeføringen av Henrik Ibsens leilighet (Ibsens Bathtub. The restoration of Henrik Ibsen's apartment) ved Erling Borgen. Borgen Production as / Norsk Folkemuseum. Sendt på TV2 (1. januar 2007 + flere repriser).

Eksterne lenkerRediger

Om Ibsenmuseet i Oslo og annetRediger


Henrik Ibsen Museum, Skien | Ibsenmuseet i Grimstad | Ibsenmuseet i Oslo


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ibsenmuseet_(Oslo)&oldid=19078493»