Slottsparken
Slottsparken er Oslos sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 dekar eller mål. Parken omkranser Det kongelige slott og Slottsplassen.
Slottsparken | |||||
---|---|---|---|---|---|
Parkens beliggenhet rundt Slottet i Oslo sentrum | |||||
Land | ![]() | ||||
Område | Oslo sentrum | ||||
![]() Slottsparken 59°55′03″N 10°43′42″Ø | |||||


Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.
HistorikkRediger
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende løkkeeiendommer i 1824. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt Hans Linstow og slottsgartner Martin Mortensen. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.
Opparbeidelsen startet i 1838 under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som borgermester Christian Henrik Støedt utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.
Langs parken ved Parkveien og Wergelandsveien ble byvillastrøket Bak Slottet anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.
Det ble anlagt et gartneri ved Grotten i 1870-årene, og dette eksisterer fremdeles. Under første verdenskrig ble det dyrket poteter for å avhjelpe matsituasjonen, og i 1917 var potethøsten i parken på ca. 450 tonn.[1]
Den 23. september 1941, i anledning av 700-årsdagen for Snorre Sturlasons fødsel, ble «Snorremonumentet» avduket av Gulbrand Lunde, som var kulturminister i Vidkun Quislings andre regjering under andre verdenskrig. Dette monumentet ble fjernet og trolig også ødelagt ved frigjøringen i 1945.
Statuer i parkenRediger
I parken og på Slottsplassen er det flere statuer og monumenter:[2]
- «Karl Johan-monumentet» av Brynjulf Bergslien, avduket 1875 på Slottsplassen.
- «Abel-monumentet», Gustav Vigelands statue av Niels Henrik Abel, reist 1908 på Abelhaugen.
- «I storm», Vigelands statue av Camilla Collett, reist 1911 i parken utenfor slottets nordre fløy.
- Ada Madsens statue av Dronning Maud, reist 1959 ved atkomsten til Slottsplassens søndre hjørne fra Henrik Ibsens gate, foran Dronningparken, som en lang periode var kongehusets private del av parken.
- Kirsten Kokkins statue av kronprinsesse kronprinsesse Märtha, avduket 21. februar 2007 av kong Harald, oppført ved begynnelsen av gangveien fra Slottsplassens nordre hjørne mot krysset Parkveien/Wergelandsveien. Statuen var en gave fra Stortinget i anledning kongens 70-årsdag.
- «Rådyret» i Dronningparken, laget av Arne N. Vigeland i 1953 og flyttet fra Bygdøy kongsgård etter kongeskiftet i 1991.
- Kirsten Kokkins statue av dronning Sonja, gitt som en gave fra Den Norske Turistforening og avduket på dronningens åttiårsdag 4. juli 2017.[3]
DronningparkenRediger
Dronningparken er betegnelsen på en del av Slottsparken sydvest for slottet, ned mot Henrik Ibsens gate.[4] Dronningparken er omkranset av et eget gjerde, og var i en lang periode kongehusets private del av parken. På dagtid er Dronningparken nå åpen for publikum. I Dronningparken finnes foruten flere statuer en egen paviljong; et lysthus i sveitserstil som ble bygget mellom 1854 og 1857.[4]
I 2006 ble Dronningparken hedret som «Årets grønne park».[5][6]
Prinsesse Ingrid Alexandras SkulpturparkRediger
I 2016 åpnet Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark i den nordlige delen av Slottsparken. Målet med parken er å lage «en park med skulpturer av og for barn» og er et resultat av en landsomfattende idékonkurranse blant 5.- og 6. klassinger hvor vinneren fikk sjansen til å realisere skulptur-idene sine i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Parken ble gitt til kongefamilien som en gave fra Sparebankstiftelsen i forbindelse med kongeparet 25-årsjubileum.[7]
BildegalleriRediger
«Abel-monumentet», Gustav Vigelands statue av Niels Henrik Abel, reist 1908 på Abelhaugen.
«I storm», Vigelands statue av Camilla Collett, reist 1911.
Ada Madsens statue av Dronning Maud, reist 1959.
Kirsten Kokkins statue av kronprinsesse Märtha, avduket 2007.
Historiske bilderRediger
- Utsikt mot Dronningparken og Incognito løkke bak Slottet, foto fra 1863–1883. Allerede på 1700-tallet lå et hus i skogen bak Bellevuehøyden som Slottsplatået het da.
- Utsikt fra Slottet ca. 1880, med Nisseberget nord (til venstre) for Slottsbakken og parkanlegget langs Karl Johans gate nedover mot Studenterlunden.
- «Kristiania. Fra Luftballon». Luftfoto av Oslo sentrum 1906 med Slottet, Slottsplassen og parken omkring. Haugen fremst i bildet kalles i dag Abelhaugen.
- «Kristiania. Fra Luftballon». Høydene i parken fremst i bildet kalles Abelhaugen (til venstre for Sloottsbakken) og Nisseberget. Fra 1883 var «Kikkert-Olsens» stjernekikkert på Nisseberget en attraksjon. Den ble seinere flyttet, men paviljongen stod til 1909.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Tidligpoteter i Slottsparken. park & anlegg, 7/2014, side 65. Artikkelen handler om potetdyrking i 2014 med jordforbedring som formål.
- ^ «Statuer i Slottsparken». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 25. april 2022.
- ^ Aftenposten om avdukinga av Sonja-statuen 4. juli 2017
- ^ a b «Dronningparken». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 25. april 2022.
- ^ «Dronningparken Årets grønne park». arkitektnytt.no (norsk). 3. oktober 2006. Besøkt 25. april 2022.
- ^ «Dronningparken årets grønne park». Byggeindustrien - www.bygg.no (norsk). 3. oktober 2006. Besøkt 25. april 2022.
- ^ «Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 23. mars 2020.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kongehuset.no om Slottsparken
- Kongehuset.no om statuene i Slottsparken
- Kongehuset.no om Dronningparken
- «Slottsparken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.