Abelmonumentet
«Abelmonumentet» er en monumental skulptur modellert av Gustav Vigeland og reist i 1908 på Abelhaugen, en høyde sørvest i Slottsparken i Oslo, til minne om matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829).
| «Abelmonumentet» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Kunstner | Gustav Vigeland | ||
| År | Modellert 1902–1904, reist 1908 | ||
| Type | Monumental skulptur i bronse på sokkel av granitt, til minne om Niels Henrik Abel | ||
| Fysiske mål | |||
| Høyde | 12,1 m (statue 5 m, sokkel 8 m)[1] | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Norge | ||
| By: | Oslo | ||
| Museum | Slottsparken | ||
 «Abelmonumentet» 59°54′56″N 10°43′52″Ø | |||
 | |||
Historie rediger
 Monumentet viser en naken, veldig mannsfigur stående på to svevende åndeskikkelser, såkalte genier. Skulpturen er i bronse og er montert på toppen av en massiv sokkel av østfoldgranitt fra Østfold.[2] Det var i 1902, i samband med hundreårsjubileet for Abels fødsel, at Universitetet utlyste en konkurranse om et monument over matematikeren. Det skulle være en sittende portrettstatue, og den var tenkt oppstilt på Universitetsplassen. Vigelands ferdige monument er noe ganske annet, men det finnes en rekke utkast og skisser som viser at kunstneren forsøkte å innordne seg oppdraget. Det var imidlertid et problem at det fantes bare ett samtidig bilde av Abel, og dette mente Vigeland var et for svakt grunnlag å bygge en portrettstatue på. Han mente også at en passivt sittende figur ikke ville vise den ekte Abel: «Jeg vil ikke lage ham der han sitter og hoster i stolen.»[3] Resultatet blei at Vigeland leverte et konkurransebidrag langt utenfor reglementet. Hans framstilling er reint symbolsk – ikke av personen Abel, men av geniet. Formelt kunne ikke Vigeland vinne, enda om juryen uttalte at hans forslag «absolutt står høyest i kunstnerisk evne».[4] Førstepremien gikk til Ingebrigt Vik, men juryen valgte samtidig å ikke anbefale at noen av de innsendte utkastene blei valgt til utførelse. Nå blei det kampanje for likevel å benytte Vigelands forslag. Med på dette var blant annet Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, som begge hadde vært med i konkurransejuryen. Andre våpendragere var Bjørnstjerne Bjørnson, Lorentz Dietrichson, Jens Thiis og Gunnar Heiberg. Christian Krohg var derimot negativ. På denne bakgrunnen gikk Vigeland i 1903 – uten noen garanti for å få sine utgifter dekt – i gang med å lage monumentet i full skala, fem meter høyt. Arbeidet tok mer enn to år. I desember 1904 blei det så vedtatt å kjøpe inn skulpturen. Den var da blitt vist på Høstutstillingen samme år. Et nytt spørsmål var plasseringa – ville den passe inn på den klassiske Universitetsplassen? Etter en del diskusjon blei Slottsparkens sørvestre hjørne valgt, og 17. oktober 1908 kunne monumentet over Niels Henrik Abel avsløres på det stedet som etter hvert fikk navnet Abelhaugen. Snaut ti år etter ønsket Vigeland selv å flytte statuen over til Nisseberget på den andre sida av Slottsbakken for å gi plass til sitt planlagte fonteneanlegg på Abelhaugen, en fontene som i dag inngår i Vigelandsanlegget. Tidlig i 1919 fikk Vigeland også en idé om en høy søyle av oppadstigende figurer, forløperen til «Monolitten». Skulle denne bli en del av skulpturparken i byens sentrum måtte den imidlertid få en annen plassering, fordi Abelhaugen neppe ville tåle vekten av alle disse skulpturene. |
-
Gammelt postkort av Abelmonumentet på Abelhaugen med Drammensveien og nedgangene til Holmenkollbanen foran i bildet. -
-
-
Drammensveien i oslo sentrum med Abelmonumentet til venstre i bildet, 1910–1915
-
Vigelands Abel-Monument på Abelhaugen i Slottsparken sett med utsyn mot Henrik Ibsens gate i sør og blant annet Victoria terrasse og 7. juni-plassen bak til høyre. -
Andre Abel-monumenter rediger
- Ingebrikt Viks bidrag til konkurransen ble ikke støpt før i 1966–1967, og står nå foran Niels Henrik Abels Hus ved Universitetet i Oslo, og på Vikmuseet i Øystese.
- Gustav Lærum har skapt en statue i gips som står på Froland verk.
- Ved Gjerstad kirke, like ved prestegården i Gjerstad står det en byste av Abel og minnesmerket «Paraskatellipse» av billedhoggeren Knut Odden. «Paraskatellipse» er i granitt, veier 39 tonn og ble avduket 2008 ved Almuestaua, Gjerstad kommunes tusenårssted.[5]
- På Holmen Gård i Gjerstad står minnesmerket Abelstolen laget av kunstneren Oskar Tore Brendalsmo.
- På Abels fødested Finnøy står det også et minnesmerke over den store matematikeren.
-
Abelmonumentet ved Gjerstad kirke -
Abelmonumentet ved Frolands verk. Portrett modellert av Gustav Lærum.
Se også rediger
- Abelhaugen
- Gustav Vigeland
- «I storm», Vigelands statue av Camilla Collett, reist i Slottsparken 1911
Referanser rediger
- ^ Abelprisen.no om monumentet
- ^ Geologiprofessor Tom Andersen sier på sitt nettsted «Geologien i sentrum» (besøkt 28. juni 2014) at granitten kan være fra Skjeberg eller Fredrikstad.
- ^ Replikken er gjengitt på side 197 hos Gjengset. Det skal være Vigelands ord til medarbeideren og samboeren Inga Syvertsen. Gjengset oppgir ikke direkte kilde for dette, men har i kildelista si to avisintervjuer med Syvertsen (Morgenposten 23. desember 1959 og Aftenpostens aftennummer 7. desember 1963).
- ^ Referert i Gjengset, side 201.
- ^ Avdukingen av «Paraskatellipse» 2008
Eksterne lenker rediger
- (en) Abel Monument, Royal Palace Park, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
