Nisseberget

Koordinater: 59°54′58,838″N 10°43′57,868″Ø

Nisseberget er en høyde i Slottsparken i Oslo ved Frederiks gate mellom Wergelandsveien og Slottsbakken.

«Kristiania. Fra Luftballon». Luftfoto av Oslo sentrum 1906 med blant annet Slottet og Nisseberget (foran til høyre i bildet) i parken omkring. «Kikkert-Olsens» stjernekikkert kom til Nisseberget i 1894. Paviljongen ble revet 1909 og kikkerten flyttet til Holmenkollen i 1912..

HistorieRediger

 
Nedgangen til Nationaltheatret stasjon øverst i Karl Johans gate med Nisseberget i Slottsparken bak Wergelandsveien - tidligere enn 1964.

Nisseberget var opprinnelig en del av Marielyst løkke. I 1824 solgte daværende eier, generalauditør Christopher Anker Bergh, den 25 mål store eiendommen til slottskommisjonen. Planleggingen av Det kongelige slott var da i gang for fullt. Den første kjente plan for parkområdet rundt Slottet stammer fra 1835. Abelhaugen og Nisseberget kom inn i planleggingen etter at Slottet var reist, antakelig på 1870-tallet.[1]

I 1887 ble det avholdt et kunstnermarked på Nisseberget med et provisorisk borganlegg der det ble spilt sommerteater.

Under norske Industri- og Kunstudstilling 1883 var C.H.G. Olsens («Kikkert-Olsen») stjernekikkert på Abelhaugen en av attraksjonene. I 1894 ble folkeobservatoriets populære kikkertpaviljong flyttet fra Abelhaugen til Nisseberget. Kikkertanordningene i bygget låste seg fast etter noen år, og paviljongen på Nisseberget ble revet i 1909. Selve kikkerten ble flyttet til en ny bygning på Holmenkollen i 1912 der driften opphørte etter få år.

I månedene før løsrivelsen fra Sverige i 1905 utarbeidet arkitekt Fritz Holland en plan om å reise en regelrett gravhaug inni Nisseberget med overlysvinduer for vikingskipene. En monumental, seks meter bred, rundbuet portal skulle føre fra Frederiks gate inn i de åtte meter høye hallene, som var planlagt dekorert med relieffer fra berømte sjøslag og vikingferder. En stor globus i bronse skulle plasseres i inngangspartiet, og fra plattformer langs veggene skulle publikum kunne skue ned på de utstilte skipene. Arkeologene innvendte at hallene bare gav plass til Gokstadskipet og Osebergskipet som er de best bevarte, mens Tuneskipet også burde vært av interesse. Heller ikke var det plass til andre gjenstander fra det omfattende Osebergfunnet, og slik endte skipene på Bygdøy i stedet.[2]

23. september 1941 avduket Vidkun Quislings kulturminister Gulbrand Lunde en åtte meter høy granittsøyle over Snorre Sturlason, 700 år etter hans død, på Nisseberget. Den ble fjernet i 1945 og forsvant sporløst.[3] Etter krigen tok kommunen over ansvaret for parkanleggene på Nisseberget.

I 2005 ble Abelhaugen og Nisseberget rehabilitert av blant annet Friluftsetaten, Riksantikvaren og Slottsforvaltningen.[4]

I 2012 ble det foreslått lokalisere et monument over ofrene fra terroren 22. juli 2011 på Nisseberget. Kåre Valebrokk mente om forslaget at «Verre er det med Nisseberget umiddelbart foran Slottet. Knapt noe sted i Oslos sentrum er så lite besøkt som nettopp Nisseberget og det besøk "berget" tross alt har, vil alvorligere mennesker enn meg helst bli kvitt.»[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nisser og Abel i skjønn forening
  2. ^ Jørgen Haavardsholm: Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol?, P2-akademiet bind 33, forlaget Transit, Oslo 2005, ISBN 82-7596-157-2
  3. ^ Etterlyser forsvunnen Snorre-bauta Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Slottsparken får tilbake sine to utsiktspunkter
  5. ^ Aftenposten «Reis ingen monumenter» 29.04.2012

Eksterne lenkerRediger