Ole Tobias Olsen

norsk prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker og fotograf
Ole Tobias Olsen
Ole Tobias Olsen OB.SZ18556a.jpg
Ole Tobias Olsen i 1908.
Foto: Firma Ludwik Szaciński / Oslo Museum
Født18. august 1830[1]Rediger på Wikidata
StorvollRediger på Wikidata
Død6. juli 1924[1]Rediger på Wikidata (93 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Barn Ørjan Mikael Olsen, Anders K. Orvin, Ole Tobias OlsenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1919)[1]Rediger på Wikidata

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».

Byste av Ole Tobias Olsen ved Mo i Rana jernbanestasjon

FamilielivRediger

Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[2] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[3] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).

KarriereRediger

Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med blant andre Elias Blix. Som ingeniør interesserte han seg for tekniske nyvinninger, og tok patent på en metode for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana–Haparanda–St. Petersburg-Peking (1881–1882).

Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt fra Dunderlandsdalen. Noe av det innsamlede materialet ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), og ble i 2005 innspilt på plate av Helgeland kammerkor. Platen har tittelen Folketoner fra Helgeland. «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1885–1896, og flyttet til Kristiania i 1905. Han ble boende i hovedstaden til han døde i 1924. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000).

MinnesmerkerRediger

Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.

Fra Olsens billedsamlingRediger

BibliografiRediger

  • Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
  • Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
  • Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
  • Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, 9. aug. 2020, Ole_Tobias_Olsen
  2. ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
  3. ^ Prytz 1924, side 6

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger