Ole Tobias Olsen

norsk prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker og fotograf

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».

Ole Tobias Olsen
Ole Tobias Olsen i 1908.
Foto: Firma Ludwik Szaciński / Oslo Museum
Født18. aug. 1830[1]Rediger på Wikidata
Storvoll
Død6. juli 1924[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør
Embete
  • Ordfører i Hattfjelldal Rediger på Wikidata
BarnØrjan Olsen
Anders K. Orvin
Ole Tobias Olsen
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserSt. Olavs Orden
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1919)[1]

Byste av Ole Tobias Olsen ved Mo i Rana jernbanestasjon

Liv og virke

rediger

Bakgrunn, egen familie

rediger

Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[2] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[3] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).

Karriere

rediger

Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med blant andre Elias Blix. Som ingeniør interesserte han seg for tekniske nyvinninger, og tok patent på en metode for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana–Haparanda–St. Petersburg-Peking (1881–1882).

Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt fra Dunderlandsdalen. Noe av det innsamlede materialet ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), og ble i 2005 innspilt på plate av Helgeland kammerkor. Platen har tittelen Folketoner fra Helgeland. «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1885–1896, og flyttet til Kristiania i 1905. Han ble boende i hovedstaden til han døde i 1924. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000).

Minnesmerker

rediger

Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.

Fra Olsens billedsamling

rediger

Bibliografi

rediger
  • Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
  • Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
  • Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
  • Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Tobias_Olsen, besøkt 9. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
  3. ^ Prytz 1924, side 6

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger