Helsfyrtrikken
Grønlandsleiret Gamlebylinjen (1875–1960)
Oslo gate Gamlebylinjen (uten trafikk)
Depot
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Etterstad (1923–1968)
Linjekartet er basert på bykartet Simensbråten 1960[1]

Helsfyrtrikken, også kjent som Vålerengatrikken og Etterstadtrikken, er ei nedlagt trikkelinje i Oslo øst.

Trikken svinger inn i Vålerenggata fra Ingeborgs gate.

Helsfyrtrikken var ei grenlinje av Gamlebylinja. Gamlebylinja er en av Oslos tre første sporvognslinjer som alle ble opprettet i 1875. Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom Stortorget via Grønland og fram til Botsfengselet, ved Schweigaards gate.

I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til Oslo Hospital. Samtidig ble det lagt ei sidelinje oppover Schweigaards gate via Galgeberg til Vålerenga. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til Etterstad med Helsfyr. Fra 1926 benyttet også Østensjøbanen seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også Lambertseterbanen. 2. august 1958 brøt det ut en brann med døde og skadete ved Totengata 1 i en trikk i Strømsveien på vei mot sentrum.[2]

I 1960 ble Gamlebylinjas vestre del flyttet fra BrugataStenersgataGrønlandGrønlandsleiret til Schweigaards gate på grunn av bygging av T-banen og dermed måtte det stenges over Grønland. I 1966 ble det åpnet T-bane til Helsfyr, og i 1968 ble Helsfyrtrikken lagt ned.

Østre del av linje 37 kjører i dag Helsfyrtrikkens trasé. Linje 37 er i dag en av Norges mest trafikkerte busslinje og nærmer seg kapasitetsgrensa med opptil 12 avganger i timen i to retninger som leddbuss. Det har i ulike sammenhenger vært fremmet ønske om å få Helsfyrbussen på skinner i øst, blant annet for å ta i mot økende antall passasjerer. Bydelsutvalget for Gamle Oslo vedtok å gå inn for gjenåpning av Vålerengatrikken til Etterstad i 2005 etter forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Referanser

rediger
  1. ^ «Simensbråten 1960». Oslo kommune. 2024. Besøkt 21. april 2024. 
  2. ^ «Fire personer døde og 17 på sykehus etter trikkebrann på Strømsveien». DigitaltMuseum. 28. september 2023. Besøkt 21. april 2024. 

Kilder

rediger
Autoritetsdata