Ekebergbanen

Ekebergbanen er den sørligste av trikkelinjene i Oslo. Den begynner like sør for Oslo gate og Mosseveien / Konows gate i Gamlebyen, og ender på Ljabru. Den betjener strøkene Jomfrubråten, Bekkelagshøgda med Holtet og Nordstrand i Bydel Nordstrand. Den betjenes av linjene 13 (Bekkestua/Lilleaker-Holtet/Ljabru) og 19 (Majorstuen-Ljabru).

Ekebergbanen
Ekebergbanen på vei opp fra byen. Trikkelinja følger Kongsveien.
Info
Type		Forstadsbane, tilkoblet trikkenettet
Status		I drift
Utgangsstasjon		Oslo Hospital holdeplass
Endestasjon		Ljabru holdeplass
Antall stasjoner		10
Drift
Åpnet		11. juni 1917
Eier		Sporveien AS
Operatør(er)		Sporveien Trikken
Type trafikk		Persontransport
Teknisk
Lengde		6,6 km
Broer		1
Planoverganger		6
Ekebergbanen på Commons

Ekebergbanen
moh. Gamlebylinjen fra sentrum Oslo Hospital (Gamlebyen) Mosseveien (tidl. Liabroveien) vendesløyfe, nedlagt trikk hit, bybane videre Kongsveien, arm Ekebergparken (Sjømannsskolen) 59,5 Jomfrubråten (Kun mot sentrum) 115,0 Simensbråtenlinja (1931–1967) Jomfrustien Sportsplassen 108,0 Kongsveien Holtet, Holtet anleggsbase 115,5 Sørli holdeplass 111,7 Kastellveien Kastellet 112,0 Kastellbakken Seterliveien Bråten holdeplass 117,6 Sæter (1917) 116,0 Nordstrandveien Ljabru holdeplass (1941) 100,0 Hauketo (vedtatt)

Berliet-buss levert til Ekebergbanen i 1924. Eksisterer i dag og er utstilt på Sporveismuseet i Oslo. Den har deltatt ved filminnspillinger, bl.a. "Bussen" med Leif Juster.

Vogn 1011 fra 1952 på Holtet under feiringen av Ekebergbanens hundreårsjubileum. 11. juni 2017.

Ekebergbanen byr på vakker utsikt over byen og havneområdene.

Ved Holtet, sett mot sør.

Kastellet holdeplass.

Sæter holdeplass, etter ombyggingen i 2014.

Ekebergbanen kan snarere defineres som forstadsbane enn bytrikk da den fra Gamlebyen og oppover går i egen trasé utenfor offentlig vei. Den skrår oppover Ekebergåsens vesthelling i et karakteristisk svinget forløp som starter allerede nede ved Oslo hospital. Oppe på Holtet ved Holtet holdeplass ligger Holtet anleggsbase med vognhall og vendesløyfe. Kjøretiden Oslo Hospital-Ljabru er 13-14 minutter, dvs. at gjennomsnittsfarten med stopp er ca. 30 km/t. Både SL79 og SL95 brukes.

Historikk

Banen ble bygd av A/S Ekebergbanen som en forlengelse av den såkalte Oslolinjen (Gamlebylinjen) – skinnegangen mellom Stortorvet og Oslo Hospital. A/S Ekebergbanen hadde gjort en avtale med Kristiania Sporveisselskab om å få bruke Oslolinjens skinner mellom Oslo hospital og Stortorvet.

Ekebergbanen åpnes

Ekebergbanen fram til Sæter ble åpnet 11. juni 1917. Linja ble bygget med dobbeltspor opp til Sjømannsskolen. Derfra til endeholdeplassen på Sæter var det enkeltspor, med møtespor på Holtet. På Holtet var det også vognhall og verksted. Banen var bygd med en driftsspenning på 1200 volt, men materiellet kunne også kjøre på 600 V spenning. Ekebergbanens tog kunne derfor kjøre på bytrikkens spor, mens bytrikkens materiell ikke kunne kjøre på Ekebergbanen dersom det skulle bli behov for forsterkning. I Oslo gate ved bunnen av Kongsveien var det en dødseksjon på kjøreledningen som skilte 600 V fra 1200 V spenning.

Busslinjer

Selskapet etablerte også egne busslinjer først på 1920-tallet, Ankertorget-Abilsø og Sæter-Godheim. Disse ble senere slått sammen til linje 71, Østmarkruten, Østbanen-Sværsvann. Ekebergbanens busser var sølvgrå med bred rød stripe under vinduene (Sporveien hadde sølvfarge med blå stripe).

Dobbeltspor til Kastellet

I 1930–1931 ble banen bygget ut med dobbeltspor fram til Kastellet. Dobbeltsporet Sportsplassen – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og strekket Holtet – Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye Simensbråtenlinja.

Sidelinje til Simensbråten (1931–1967)

I 1931 ble denne sidelinja tvers over Ekebergsletta til Simensbråten satt i drift. Denne tok av fra Jomfrubråten og gikk via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,3 km fra Jernbanetorget, 146,7 meter over havet. Planen var at denne linja skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav tilnavnet Ryenlinjen. Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten. I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane via Manglerud.

Forlengelse til Ljabru

Den indiske elefanten Letzie, som har rømt fra Cirkus Berny, møter Ekeberg-trikken på Grønland Torg i 1954. Foto: Arne Køpke, Billedbladet Nå.

I 1941 ble Ekebergbanen forlenget til Ljabru. Forlengelsen besto fra 1979 av dobbeltspor, med unntak av brua over Nordstrandsveien. Først i 2014 kom dobbeltspor over selve brua på plass, da det ble anlagt ny bru og ny, oppgradert Sæter holdeplass.

Nedleggingsplaner

1. juli 1965 fikk Ekebergbanen linjenummer 16 etter at driften samt personale ble overtatt av Oslo Sporveier. Driften av AS Ekebergbanens busslinjer var blitt overført allerede 1953.

Det ble samtidig foreslått at Ekebergbanen skulle nedlegges høsten 1967. Dette førte til motstand blant befolkningen, og driften av linje 16 ble i stedet forlenget til Skøyen fra 4. 1969. Bakgrunnen for dette var at man samtidig kunne spare inn linje 8 Østbanen-Skøyen. Nye nedleggelsesforslag førte til stor lokal motstand, samtidig som banen trengte fornyelse. Det ble etter lange og harde politiske debatter besluttet å bygge om banen til 600 volt dritsspenning samt klargjøre den for samtrafikk med linje 9 Østbanen- Jar. Ombygning av strekningen ble startet i 1973, dette medførte blant annet en omstilling av hele strekningen til 600 V. Fra 6. august 1973 ble gjennomkjøringen brutt og man måtte man snu i en provisorisk vendesløyfe i Vognmannsgata fordi jernbanetunnelen gjennom Oslo skulle anlegges. 29. september 1974 ble linje 9, Ekeberg-Lilleakerbanen, tatt i bruk, med enmannbetjente trikker av Gullfisk-typen. Fra samme dag ble alle Ekebergbanens gjenværende egne vogner utrangert.

Ekebergbanen er blitt foreslått nedlagt flere ganger. Sist gang den var nedleggingstruet, var i 2002; den ble da reddet på generalforsamling i Oslo Sporveier.

Fremtidsplaner

I 2014/15 ble det lagt trikkeskinner i Bjørvika – over Dronning Eufemias gate (Bjørvikas hovedgate). Det er ønskelig å koble Bjørvikalinjen til Ekebergbanen. Om sammenkoblingen skjer via Bispegata – Oslo torg, vil Gamlebylinjen (i dag Oslo gate – Schweigaards gate) sannsynligvis avvikles. De politiske strømningene tyder imidlertid på at Bjørvikalinjen vil ta sørover fra Dronning Eufemias gate, jamfør Bystyret 2010:

... medlemmene fra A, H, SV, V og R, viser til at det er en rekke trikkeprosjekter som både kan og bør gjennomføres tidlig i planperioden. Disse medlemmer vil særlig trekke frem Fjordbytrikken. Disse medlemmer minner om tidligere vedtak om en samlet kollektivplan for Bjørvika og peker på at det må lages en plan for trikkestrekningen fra eksisterende spor i Tollbugata/Prinsens gate til Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Det må i denne forbindelse vurderes hvordan beboerne i de nye byområdene på Sørenga og Grønlia skal sikres et godt kollektivtilbud.

Protokoll fra bystyremøte onsdag 17. februar 2010.

Om Fjordbanen tar sørover, og det fremdeles er aktuelt å kople Bjørvikalinjen til Ekebergbanen, kan sammenkoplingen gjøres ved krysset Mosseveien – Oslo gate (sør om Oslo Hospital). I så fall blir trolig Gamlebylinjen liggende. En slik løsning betyr i prinsippet at Ekebergbanens to trikkelinjer skiller lag ved Oslo gate x Mosseveien: Den ene følger dagens sporvei gjennom Gamlebyen, den andre følger den nye Bjørvikalinjen.

I Oslopakke 3 er det vedtatt å forlenge Ekebergbanen til Hauketo. Det foreligger dessuten en utredning der det undersøkes om banen også kan betjene Bjørndal, eventuelt også Gjersrud og Stensrud.

Litteratur

• Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokaltrafikkhistorisk Forening (1992) ISBN 82-91223-00-9
• Ivar Sekne: På sporet av den nye tid : Ekebergbanens historie, Dreyer forlag (2017) ISBN 9788282654111

Eksterne lenker

• Oslotrikkens historikkside
• Oslo kommune, Byarkivet