Oslopakke 3

plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus

Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.

Oslopakke 3 er sannsynligvis Norges største samferdselssatsning noensinne[trenger referanse] og er sist behandlet i Nasjonal transportplan 2014–2023. Revidert avtale for Oslopakke 3 har en økonomisk ramme på 75 milliarder kroner (2013-prisnivå) for perioden 2013–2032.[1]

Nesten alt som bygges av veger og bane i regionen finansieres gjennom Oslopakke 3. Planen omfatter vei- og kollektivtransporttiltak i perioden 2008–2032. Finansieringen av Oslopakke 3 skjer med bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer de statlige jernbaneinvesteringene i regionen.

Revidert avtale Oslopakke 3 forlenger Oslopakke 3-avtalen til 2036. I den reviderte avtalen videreføres bomringen (Osloringen og Bærumsnittet), og det innføres nye suppleringssnitt på bygrensen i nord- øst, sør og for trafikk fra Fornebu som ikke passerer Bærumsnittet fra før. Endrede takster innføres i tre trinn. Som trinn 1 ble det i bomringen i Oslo ble den 1. oktober 2017 innført tids- og miljødifferensierte takster. De nye takstene er fordelt inn etter miljøklasser og drivstofftyper. Takstene i bomringen i Bærum ble justert etter alminnelig prisstigning.[2] De nye suppleringssnittene, endret takststruktur og endrede takster i Bærumssnittet ble innført i trinn 2.[3] Målet var at trinn 2 av revidert avtale Oslopakke 3 skulle gjennomføres fra 1. mars 2019,[4] det ble imidlertid ikke gjennomført før 1. juni 2019[5]. Planen var at trinn 3 skulle gjennomføres 1. mars 2020[5], dette ble først utsatt til 1. juni 2020[6] og deretter på ubestemt tid i påvente av reforhandling av Oslopakke 3.[7] I trinn 3 er planen at taksten økes for lette nullutslippskjøretøy fra 5 til 10 kroner utenom rushtid, og til 15 kroner i rushtiden.

Eksempler på store prosjekt som pågår er E18 Bjørvikaprosjektet, Lørenbanen og Follobanen. I tillegg gjennomføres mange små og mellomstore prosjekter, som oppgradering av T-banelinjer og trikketraséer, holdeplasser og kollektivknutepunkt samt tiltak for sykling og gåing og trafikksikkerhet. Oslopakke 3 finansierer også andre kollektivinvesteringer, blant annet flere avganger, nye T-banevogner og et enklere og billigere takstsystem.

I juni 2016 la Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten, ved Statens vegvesen, frem revidert Oslopakke 3.[8]

Styring av Oslopakke 3Rediger

Oslopakke 3-arbeidet ledes av en styringsgruppe med vegdirektøren, samferdselsbyråden i Oslo, fylkesordføreren i Akershus og jernbanedirektøren. Vegdirektøren leder gruppen. Styringsgruppen har hovedansvaret for god styring og koordinering av Oslopakke 3, basert på prinsipper om porteføljestyring og mål- og resultatstyring. Arbeidet skal gi grunnlag for omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering av midlene i Oslopakke 3. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger.

Administrativt koordineringsgruppe består av medlemmer fra de fire partene i Oslopakke 3. Gruppen er saksforberedende organ sammen med Oslopakke 3-sekretariatet og bidrar til å utarbeide beslutningsunderlag for styringsgruppen. Oslopakke 3-sekretariatet består av tre heltidsansatte. I tillegg er det etablert en bredere faglig koordineringsgruppe som er involvert i planlegging og gjennomføring av tiltak i Oslopakke 3.

Oslopakke 3 er en videreføring av lokalpolitiske initiativ fra midten av 1980-tallet. Det lokale vedtaket om videre bompengeinnkreving kom etter en tverrpolitisk innstilling i april 2006, som ble vedtatt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting året etter og i Stortinget i 2008. Ved behandlingen av større prinsipielle saker, og spørsmål som gjelder hovedlinjene i Oslopakke 3, skal styringsgruppen drøfte disse med ytterligere to representanter fra hvert av fylkene (Politisk forhandlingsutvalg). Lokalpolitikerne i Oslo og Akershus har behov for god informasjon om Oslopakke 3 i forkant av politisk behandling. Det er derfor etablert en Politisk referansegruppe som består av samferdselspolitiske talsmenn for alle partier i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, supplert med enkelte partiers gruppeledere lokalt etter eget ønske.

ProsjekterRediger

Kollektivtiltak (utvalg)Rediger

Veiprosjekter (utvalg)Rediger

  • E6 Assurtjern-Vinterbro (åpnet 2009)
  • E16 Wøyen-Bjørum (åpnet 2009)
  • E16 Sandvika-Wøyen (åpnet 2019)
  • E18 Bjørvika (Operatunnelen åpnet 2010, gatenettet på overflaten ferdig 2015)
  • Rv 150/Ring 3 Ulvensplitten-Sinsen (ferdig 2015)
  • Rv 22 Fetsund-Lillestrøm (åpnet 2015)
  • E18 Lysaker-Asker
  • E6 Manglerudprosjektet
  • Oppgradering av Bogstadveien (ferdigstilt 2014)
  • FV 168 Røatunnelen

HandlingsprogramRediger

Handlingsprogrammene[9] strekker seg over 4 år, men blir revidert hvert år. Disse prosjektene er i planen for 2015-2018:

  • Ferdigstillelse av Kolsåsbanen (åpnet til Kolsås oktober 2014): 56 mill. kr.
  • Ferdigstillelse Lørenbanen (åpnes 2016): 747 mill. kr.
  • Oppstart Fornebubanen og oppstart fornyelse av signal- og sikringsanlegg for T-banen: 579 mill. kr.
  • Store kollektivtiltak Oslo, inkludert oppgradering av T-banenettet, med bl. a. Østensjøbanen, oppgradering av trikkeinfrastruktur og fornyelse av vognparken: 2 mrd. kr.
  • Småinvesteringer og drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus: 3 mrd. kr.
  • E16 Sandvika – Wøyen med full oppstart i 2015, og oppstart av E18 Lysaker – Ramstadsletta i perioden: 2.6 mrd. kr.
  • Lokale vegtiltak i Oslo: 2.3 mrd. kr. Tilsvarende beløp for fylkesvegtiltak i Akershus: 2.2 mrd. kr.

Betydning for CO2-utslippRediger

Det er en politisk uenighet om hvorvidt Oslopakke 3 bidrar til å redusere klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Målet for Oslopakke 3 er at veksten i transport i regionen skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Ifølge Ruter, Statens vegvesen, Fjellinjen og Statistisk sentralbyrå tyder utviklingen fra 2007 til 2014 tyder på at tiltakene i Oslopakke 3 har gitt et vesentlig bidrag til å nå dette målet for Oslo og Akershus. Trafikken over bomringen i Oslo har gått ned med sju prosent i perioden. Vegtrafikken har hatt nullvekst i Oslo i perioden, men økt noe i Akershus. For hele Oslo og Akershus sett under ett, har det vært fem prosent økning i vegtrafikken i perioden. Tallet inkluderer næringstrafikk som er unntatt nullvekstmålet. I samme periode har befolkningen økt med 14 prosent. Veksten i persontransportbehovet har først og fremst blitt dekket kollektivt. Det utføres hele 39 prosent flere kollektivreiser i dette området i 2014 sammenlignet med 2007. I samme periode har antall reiser som utføres til fots eller med sykkel økt omtrent i takt med befolkningsveksten[10].

I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 hevdet konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid konkludert med at Oslopakke 3 vil føre til en «betydelig reduksjon» av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2).[11] Oslos mål er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050[12]. Det samme uttaler Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd.[trenger referanse] Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008.[13] I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.[14]

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslopakke 3 | Statens vegvesen». www.vegvesen.no. Besøkt 8. juli 2015. 
  2. ^ «Tids- og miljødifferensierte takster i Oslo 1. oktober 2017». Fjellinjen (norsk). Besøkt 17. januar 2018. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. desember 2019. Besøkt 10. januar 2020. 
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. desember 2019. Besøkt 10. januar 2020. 
  5. ^ a b «Nye bomstasjoner og takster 2019 - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (norsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2020. Besøkt 31. januar 2020. 
  6. ^ «Oslopakke 3 trinn 3 iverksettes 1.juni 2020 - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (norsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2020. Besøkt 31. januar 2020. 
  7. ^ «Bompengeendring i Oslo utsettes - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (norsk). Besøkt 20. mai 2020. 
  8. ^ [1]
  9. ^ Statens vegvesen: Handlingsprogrammene Arkivert 23. januar 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ Statens veivesen. «Handlingsprogram Oslopakke 3 2016-2019» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. juli 2015. Besøkt 8.7.2015. 
  11. ^ NILU: År 2025: Renere luft i Oslo
  12. ^ «Oslo blant 17 ledende klimabyer i verden» (PDF) (pressemelding). 23.3.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)[død lenke]
  13. ^ http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080313/2/
  14. ^ NRK nyheter

Eksterne lenkerRediger

(no) Offisielt nettsted