Oslopakke 3

Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.

Foto: Helge Høifødt

Oslopakke 3 er sannsynligvis Norges største samferdselssatsning noensinne^{[trenger referanse]} og er sist behandlet i Nasjonal transportplan 2014–2023. Revidert avtale for Oslopakke 3 har en økonomisk ramme på 75 milliarder kroner (2013-prisnivå) for perioden 2013–2032.

Nesten alt som bygges av veger og bane i regionen finansieres gjennom Oslopakke 3. Planen omfatter vei- og kollektivtransporttiltak i perioden 2008–2032. Finansieringen av Oslopakke 3 skjer med bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer de statlige jernbaneinvesteringene i regionen.

Revidert avtale Oslopakke 3 forlenger Oslopakke 3-avtalen til 2036. I den reviderte avtalen videreføres bomringen (Osloringen og Bærumsnittet), og det innføres nye suppleringssnitt på bygrensen i nord- øst, sør og for trafikk fra Fornebu som ikke passerer Bærumsnittet fra før. Endrede takster innføres i tre trinn. Som trinn 1 ble det i bomringen i Oslo ble den 1. oktober 2017 innført tids- og miljødifferensierte takster. De nye takstene er fordelt inn etter miljøklasser og drivstofftyper. Takstene i bomringen i Bærum ble justert etter alminnelig prisstigning. De nye suppleringssnittene, endret takststruktur og endrede takster i Bærumssnittet ble innført i trinn 2. Målet var at trinn 2 av revidert avtale Oslopakke 3 skulle gjennomføres fra 1. mars 2019, det ble imidlertid ikke gjennomført før 1. juni 2019. Planen var at trinn 3 skulle gjennomføres 1. mars 2020, dette ble først utsatt til 1. juni 2020 og deretter på ubestemt tid i påvente av reforhandling av Oslopakke 3. I trinn 3 er planen at taksten økes for lette nullutslippskjøretøy fra 5 til 10 kroner utenom rushtid, og til 15 kroner i rushtiden.

Eksempler på store prosjekt som pågår er E18 Bjørvikaprosjektet, Lørenbanen og Follobanen. I tillegg gjennomføres mange små og mellomstore prosjekter, som oppgradering av T-banelinjer og trikketraséer, holdeplasser og kollektivknutepunkt samt tiltak for sykling og gåing og trafikksikkerhet. Oslopakke 3 finansierer også andre kollektivinvesteringer, blant annet flere avganger, nye T-banevogner og et enklere og billigere takstsystem.

I juni 2016 la Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten, ved Statens vegvesen, frem revidert Oslopakke 3.

Styring av Oslopakke 3

Oslopakke 3-arbeidet ledes av en styringsgruppe med vegdirektøren, samferdselsbyråden i Oslo, fylkesordføreren i Akershus og jernbanedirektøren. Vegdirektøren leder gruppen. Styringsgruppen har hovedansvaret for god styring og koordinering av Oslopakke 3, basert på prinsipper om porteføljestyring og mål- og resultatstyring. Arbeidet skal gi grunnlag for omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering av midlene i Oslopakke 3. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger.

Administrativt koordineringsgruppe består av medlemmer fra de fire partene i Oslopakke 3. Gruppen er saksforberedende organ sammen med Oslopakke 3-sekretariatet og bidrar til å utarbeide beslutningsunderlag for styringsgruppen. Oslopakke 3-sekretariatet består av tre heltidsansatte. I tillegg er det etablert en bredere faglig koordineringsgruppe som er involvert i planlegging og gjennomføring av tiltak i Oslopakke 3.

Oslopakke 3 er en videreføring av lokalpolitiske initiativ fra midten av 1980-tallet. Det lokale vedtaket om videre bompengeinnkreving kom etter en tverrpolitisk innstilling i april 2006, som ble vedtatt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting året etter og i Stortinget i 2008. Ved behandlingen av større prinsipielle saker, og spørsmål som gjelder hovedlinjene i Oslopakke 3, skal styringsgruppen drøfte disse med ytterligere to representanter fra hvert av fylkene (Politisk forhandlingsutvalg). Lokalpolitikerne i Oslo og Akershus har behov for god informasjon om Oslopakke 3 i forkant av politisk behandling. Det er derfor etablert en Politisk referansegruppe som består av samferdselspolitiske talsmenn for alle partier i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, supplert med enkelte partiers gruppeledere lokalt etter eget ønske.

Prosjekter

Kollektivtiltak (utvalg)

• Kolsåsbanen (fullført i 2014)
• Oppgradering av Lambertseterbanen (fullført)
• Oppgradering av Østensjøbanen (fullført april 2016)
• Lørenbanen (med ny Løren stasjon (fullført april 2016)
• Oppgradering av trikkenettet, blant annet Vogts gate og Prinsens gate (fullført 2017)
• Fornebubanen
• 189 nye T-bane-vogner
• 7,5 minutters rute på Grorud-, Furuset, Lambertseter og Røabanen
• Kollektivfelt, oppgradering av holdeplasser og knutepunkt
• Flere bussavganger
• Forbedret kollektivtilbud i Lørenskog. Her vurderes forlengelse av Furusetbanen til Akershus universitetssykehus (Ahus-banen).

Veiprosjekter (utvalg)

• E6 Assurtjern-Vinterbro (åpnet 2009)
• E16 Wøyen-Bjørum (åpnet 2009)
• E16 Sandvika-Wøyen (åpnet 2019)
• E18 Bjørvika (Operatunnelen åpnet 2010, gatenettet på overflaten ferdig 2015)
• Rv 150/Ring 3 Ulvensplitten-Sinsen (ferdig 2015)
• Rv 22 Fetsund-Lillestrøm (åpnet 2015)
• E18 Lysaker-Asker
• E6 Manglerudprosjektet
• Oppgradering av Bogstadveien (ferdigstilt 2014)
• FV 168 Røatunnelen

Handlingsprogram

Handlingsprogrammene strekker seg over 4 år, men blir revidert hvert år. Disse prosjektene er i planen for 2015-2018:

• Ferdigstillelse av Kolsåsbanen (åpnet til Kolsås oktober 2014): 56 mill. kr.
• Ferdigstillelse Lørenbanen (åpnes 2016): 747 mill. kr.
• Oppstart Fornebubanen og oppstart fornyelse av signal- og sikringsanlegg for T-banen: 579 mill. kr.
• Store kollektivtiltak Oslo, inkludert oppgradering av T-banenettet, med bl. a. Østensjøbanen, oppgradering av trikkeinfrastruktur og fornyelse av vognparken: 2 mrd. kr.
• Småinvesteringer og drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus: 3 mrd. kr.
• E16 Sandvika – Wøyen med full oppstart i 2015, og oppstart av E18 Lysaker – Ramstadsletta i perioden: 2.6 mrd. kr.
• Lokale vegtiltak i Oslo: 2.3 mrd. kr. Tilsvarende beløp for fylkesvegtiltak i Akershus: 2.2 mrd. kr.

Betydning for CO₂-utslipp

Det er en politisk uenighet om hvorvidt Oslopakke 3 bidrar til å redusere klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Målet for Oslopakke 3 er at veksten i transport i regionen skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Ifølge Ruter, Statens vegvesen, Fjellinjen og Statistisk sentralbyrå tyder utviklingen fra 2007 til 2014 tyder på at tiltakene i Oslopakke 3 har gitt et vesentlig bidrag til å nå dette målet for Oslo og Akershus. Trafikken over bomringen i Oslo har gått ned med sju prosent i perioden. Vegtrafikken har hatt nullvekst i Oslo i perioden, men økt noe i Akershus. For hele Oslo og Akershus sett under ett, har det vært fem prosent økning i vegtrafikken i perioden. Tallet inkluderer næringstrafikk som er unntatt nullvekstmålet. I samme periode har befolkningen økt med 14 prosent. Veksten i persontransportbehovet har først og fremst blitt dekket kollektivt. Det utføres hele 39 prosent flere kollektivreiser i dette området i 2014 sammenlignet med 2007. I samme periode har antall reiser som utføres til fots eller med sykkel økt omtrent i takt med befolkningsveksten.

I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 hevdet konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid konkludert med at Oslopakke 3 vil føre til en «betydelig reduksjon» av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Oslos mål er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Det samme uttaler Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd.^{[trenger referanse]} Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008. I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted