Åpne hovedmenyen
Kolsåsbanen
I12 051 Hp Ringstabekk, ET 3138.jpg
Info
TypeTidl. forstadsbane, nylig oppgradert til metrostandard
SystemStrømskinne på oppgradert strekning
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonKolsås stasjon
Drift
Åpnet1924 som trikk
1942 som forstadsbane
2008–2014 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er)Oslo T-bane Logo.svg Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde17,3 km fra Stortinget
11,3 km alene
Broer5
Tunneler2
PlanovergangerIngen

Kolsåsbanen er en del av Oslos vestlige T-banenett som går fra Kolsås i Bærum til Oslo sentrum. Banen ble fra 2003 til 2014 oppgradert til metrostandard og T-banedrift. Strekningen Montebello stasjonÅsjordet stasjon ble satt i drift 18. august 2008, mens nye Bjørnsletta stasjon ble åpnet 17. august 2010. 15. august 2011 ble driften forlenget til Ringstabekk stasjon og Bekkestua stasjon. 8. oktober 2012 ble driften forlenget ytterligere til Gjønnes stasjon og 15. desember 2013 til Haslum og Avløs stasjoner. 12. oktober 2014 åpnet banen helt til Kolsås stasjon.

HistorieRediger

Utbygging av banenRediger

 
Type C1 forstadsbanevogn, Kolsås stasjon mai 1943.

Kristiania Elektriske Sporvei drev fra 1894 en sporveislinje fra Jernbanetorget til Majorstuen med sidespor til Skarpsno. Denne ble i 1903 forlenget til Skøyen (Skøyenlinjen) og den 19. mai 1919 til Lilleaker, i egen trasé fra Skøyen (Lilleakerbanen).

Bærum kommune avstod grunn i 1921 og bygget linje til Bekkestua. Denne åpnet 1. juli 1924 og 3. november samme år ble strekningen forlenget til Haslum. Da Oslo kommune overtok det meste av linjenettet i Oslo som Oslo Sporveier A/S i 1924, flyttet Kristiania Elektriske Sporvei til Avløs og ble videreført som Bærumsbanen. På Avløs stasjon ble det bygget verkstedbygning og vognhall og selskapet drev videre den tidligere Lilleakerbanen. Endeholdeplassen i Oslo ble lagt til Wessels plass.

Etter at Østensjøbanen åpnet i 1926, var det ønskelig å få til gjennomgående trafikk, og etter mange forhandlinger, som blant annet medførte at Oslo Sporveier overtok Bærumsbanen, ble det kjørt gjennomgående vogner fra Oppsal til Kolsås, i den såkalte Østensjø–Bærumsbanen fra 4. januar 1937.

Fra 1. januar 1930 ble Bærumsbanen forlenget til Kolsås, dog med enkeltspor fra Valler, da det ikke var økonomi til dobbelspor før i 1942. Krigstidens bensinmangel førte til et stort press på banetrafikken.

I 1942 ble det bygget en sporforbindelse mellom Lysakerelven og Sørbyhaugen stasjonRøabanen og banen fra Kolsås ble kjørt inn på Holmenkollbanens trasé og linjenett til Nationaltheatret. Lilleaker–Østensjøbanen fortsatte mellom Jar og Oppsal. Dette ble gjennomført fra 15. juni 1942. I perioden 1942 - 1982 ble banen trafikkert av brede mørkeblå vogner av type C. I begynnelsen var det 8 vogner levert av Skabo med nummer 301 - 308. Allerede i 1943/44 ble det skaffet 2 nye vogner ved å kløyve to gamle A-vogner og sette på nytt understell og elektrisk anlegg, nr.401, 402. Disse fikk littera D.

På 40-tallet begynte leveransen av nye vogner produsert på Bærumsbanens eget verksted på Avløs. I perioden 1949 til 1966 ble det levert 9 vogner, nummer 403 - 411. I alt hadde banen 17 C-vogner i drift i 1966. Originalt kunne bare 300-vognene koples i tog og 400-vognene kunne bare koples med 400-vognene. På 60-tallet gikk man over til Siemens kjøresystem med dødmannsknapp, noe som førte til at alle vognene kunne koples i tog etter ombygning. Bare 408 og 409 ble ikke bygd om. 1960 fikk banen 2 T-vogner, levert av NEBB, som var ment som prototypevogner til den nye T-banen i øst. De fikk rundt 1970 nummer 451 og 452.

I 1982 ble de fleste av C-vognene sendt til Majorstuen for å trafikkere de andre linjene på det vestlige nettet. De eldste vognene, 301 - 308, ble omnummerert til 421 - 428. Det var de såkalte 1300-vognene (1301 - 1349) som overtok det meste av trafikken på banen. De var nybygde eller nyombygde. De første årene ble banen kjørt enmannsbetjent, noe som skapte forsinkelser. Etter at det ble forbindelse til det østlige nettet i 1993, bygde man om hele banen nokså provisorisk til å kunne ta tog med tre vogner.

Drift og oppgradering på 2000-talletRediger

Banen var i perioden 1. juli 2003–21. november 2004 nedlagt vest for Bekkestua stasjon.[1] Banen var så i full drift fram til ombyggingen startet 1. juli 2006. Banen ble da stengt helt fra Husebybakken stasjon som ligger mellom Smestad og Montebello. Ved stengningen i 2006 var Kolsåsbanen én av de to T-banelinjene i Oslo som fortsatt benyttet luftledning (den andre, Holmenkollbanen, ble oppgradert i 2010 og fikk dermed strømskinne). Kolsåsbanen ble ombygd til metrostandard med strømskinnedrift slik som resten av T-banenettet. Strekningen Jar–Bekkestua er kombibane for både trikk og T-bane. Strekningen Jar–Bekkestua ble fra 20. august 2007 og ble fram til og med 15. februar 2009 trafikkert med trikk som en forlengelse av linje 13. Kjøring med trikk ble deretter lagt ned for en periode på to år fordi oppgraderingsarbeidet i Bærum ble satt i gang.[2]

Strekningen Montebello–Åsjordet ble gjenåpnet 18. august 2008 etter å ha blitt oppgradert til metrostandard,[3] og strekningen BjørnslettaJar ble gjenåpnet 1. desember 2010. Kolsåsbanen trafikkerte som T-bane fram til Bekkestua stasjon til 15. august 2011. 8. oktober 2012 ble Gjønnes stasjon gjenåpnet. Haslum og Avløs stasjoner ble åpnet 15. desember 2013, og Avløs var foreløpig endestasjon fram til at resten av strekningen åpnet 12. oktober 2014.

BusserstatningRediger

Som erstatning for den delen av banen som ikke ble trafikkert, etablerte Ruter busslinje 42, 43, 44 og 142 fra 1. juli 2006. Linje 42 dekket strekningen Majorstua–Kolsås og busstraseen ble lagt opp slik at den dekket opp alle de nedlagte T-banestasjonene med unntak av Egne hjem og Tjernsrud. Linje 43 kjørte strekningen Smestad–Åsjordet og dekket opp Åsjordet stasjon, mens linje 44 kjørte Majorstua–Ullernåsen og dekket opp Ullernåsen stasjon.

I tillegg ble busslinje 142 satt opp med traseen Kolsås–Bekkestua–Jernbanetorget, via E18, Vika og Nationaltheatret, men kjørte bare i rushtidsretningen.

Da T-banen 18. august 2008 ble forlenget til Åsjordet stasjon ble busslinjene 43 og 44 lagt ned. Etter at T-banen i 2010 ble forlenget til Jar stasjon, ble linje 42 forkortet til å kjøre strekningen Jar–Kolsås. Etter at T-banen i 2011 ble forlenget til Bekkestua ble linje 42 lagt ned, mens linje 142 ble endret til å kjøre hele driftsdøgnet mellom Bekkestua–Kolsås.[4]

Plan for oppgraderingRediger

I Oslo startet det videre arbeidet for strekningen fram til nye Bjørnsletta stasjon og videre til bygrensen i september 2008.[5][6] Investeringskostnadene for denne strekningen er beregnet til 520 millioner kroner.[7] Banen ble gjenåpnet frem til nyombygde Bekkestua stasjon 15. august 2011.

I Bærum kommune ventes arbeidene å følge denne planen:[8][9][10]

Ombygging av Kolsåsbanen i Bærum
Strekning Oppstart av arbeidet Åpning Kostnader
Bjørnsletta stasjon–Jar stasjon Februar 2009 1. desember 2010 425 millioner
Jar stasjon–Bekkestua stasjon Juni 2009 15. august 2011 550 millioner
Bekkestua stasjon–Gjønnes stasjon Mars 2011 8. oktober 2012[11][12] 120 millioner[13]
Gjønnes stasjon–Avløs stasjon Juni 2012[14] 15. desember 2013[15]>[16] Samlet Gjønnes til Kolsås
1 255 millioner[17]
Avløs stasjon–Gjettum stasjon Februar 2013[11] 12. oktober 2014[15]
Gjettum stasjon–Kolsås stasjon April/mai 2013[11] 12. oktober 2014[11][15]

Haslum stasjon, som ligger mellom Gjønnes og Avløs, ble gjenåpnet samtidig med Avløs stasjon 15. desember 2013. I tillegg skal det bygges en basestasjon til erstatning for det tidligere verkstedsanlegget på Avløs. Dette skal ferdigstilles i april 2015, med en kostnadsramme på nesten kr 300 millioner.[18]

Nye Gjettum stasjon, Hauger stasjon og Kolsås stasjon åpner samtidig.

Oppgraderingen er til såkalt lav metrostandard. Den gamle traseen som har en dimensjonerende hastighet 50 km/t beholdes, og stasjonene bygges om for 6-vognstog. Det blir planskilte krysninger og universell utforming.[19]

Samlet kostnad for den 12,1 km lange strekningen Sørbyhaugen–Kolsås er beregnet til 2,9 milliarder 2012-kroner.[11]

Forlengelse til RykkinnRediger

Rykkinn stasjon er en planlagt, men ikke vedtatt, stasjon. Ved en forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn i Bærum vil man treffe på 7 500 potensielle reisende.[20] En slik forlengelse er budsjettert til å koste 600 millioner kroner.

LinjekartRediger

 
Ved Valler stasjon 2006
 
Ved Avløs 2006
 
Bekkestua stasjon (foto: Kjetil Ree, 2006)
 
Lysakerelven stasjon. Denne stasjonen ble lagt ned i forbindelse med ombyggingen.
Tegnforklaring
V Vis veier H historikk
  Rykkinn stasjon (planlagt, men ikke vedtatt)
  17,3 km Kolsås (1930)   65,0 moh.
  16,5 km Hauger (1930)
  Høgåsveien
  Toppåsveien
  15,5 km Gjettum gamle (1930, stengt, flyttet) 89,7 moh.
  Levretoppen
  15,0 km Gjettum (2014)
  14,8 km Valler (1930, stengt, slått sammen med Gjettum).
  Vallerveien
  13,6 km Avløs (1924) 82,0 moh.
  Avløsveien
  
  
Avløs base (2015)
  Øverlandselva
  Fv163 Kirkeveien
  13,0 km Haslum (1924) 68,5 moh.
  Fv608 Gjønnesjordet
  11,8 km Gjønnes (1924)
  Bærumsveien
  Gamle Ringeriksvei
11,4 km Bekkestua (1924)   58,9 moh.
Fv609 Jens Rings vei
10,8 km Egne hjem (1924 - 2009)
Ringstabekkveien.
10,5 km Gamle Ringstabekk (1924 - 2009) 67,3 moh.
10.2 km Nye Ringstabekk (2011)
9,9 km Tjernsrud (1924 -2009)
9,1 km Jar (1924) 68,2 moh.
Fv610 Vollsveien
Lysakerelven
Lilleakerbanen  
  Bærumsveien
  8,4 km Lysakerelven (1942 – 2006).
  8,2 km Bjørnsletta (2010)
  Vækerøveien
  7,8 km Gamle Bjørnsletta stasjon (1942 – 2006) 81,3 moh.
  7,4 km Åsjordet stasjon (1942)
  6,8 km Ullernåsen (1942) 94,6 moh.
  Silurveien
  Mærradalsbekken
  Mærradalsbekken
  6,0 km Montebello (1942)
  Husebybakken
  Husebybakken (provisorisk stasjon 31. juli 200631. mai 2008).
  Makrellbekken
  Hagan terrasse
    Røabanen  
  5,1 km Sørbyhaugen (1935 – 1995) 82,0 moh.
  Holmenbekken
  Jon Smestads vei, gangbru
  Jon Smestads vei, arm, gangbru
    Ullernchausséen.
    4,6 km Smestad stasjon (1912) 63,7 moh.
  4,2 km Heggeli (1912 – 1995) 55,0 moh.
  Skøyenveien
  3,8 km Borgen (1912) 54,0 moh.
 
 
  3,4 km Volvat (1936 – 1997) 52,3 moh.
 
    Holmenkollbanen  , Sognsvannbanen   og T-baneringen    
    2,7 km Majorstuen stasjon (1898) 47,7 moh.
 
  Valkyrie plass stasjon (1928–1985)
    Homansbyen stasjon (planlagt)
    0,7 km Nationaltheatret stasjon (1928) overgang til Drammenbanen 5,4 moh.
    0,0 km Stortinget stasjon (1977) -9 moh.
  Fellestunnelen
  • I Oslo har Lysakerelven stasjon og Gamle Bjørnsletta stasjon blitt erstattet av den nye Bjørnsletta stasjon som følge av ombyggingen. Denne er plassert mellom de gamle stasjonene, men nærmere den gamle Lysakerelven stasjon.
  • Det har også blitt lagt ned stasjoner på Bærum-siden i forbindelse med ombygging. Her har Egne Hjem blitt lagt ned, mens Tjernsrud og Ringstabekk har blitt slått sammen til Ringstabekk, og Valler slått sammen med Gjettum til Gjettum omtrent på stedet der Valler lå tidligere[21]
  • Det er blitt foreslått å forlenge banen til Rykkinn eller Bærums Verk, med 3 – 4 stasjoner.[22] Dette koster imidlertid mer enn man trodde, og prosjektet har foreløbig blitt lagt på is.[23]

Linjekart pr. 2014Rediger

Kombidrift med metro og trikk mellom før Lysakerelven og Bekkestua, men trikken har eget spor og plattformer ved de to stasjonene den stopper.

 
Nye Åsjordet
 
Nye Ullernåsen
 
Nye Montebello
 
Nye Bjørnsletta
Tegnforklaring
  17,3 km Kolsås (1930)/(12. oktober 2014) 65,0 moh.
  16,5 km Hauger (1930)/(12. oktober 2014) ? moh.
  15,1? km Nye Gjettum (12. oktober 2014) ? moh.
  13,8? km Nye Avløs (15. desember 2013) ? moh.
  
Avløs basestasjon mai 2015
  Øverlandselva
  Kirkeveien
  12,8? km Nye Haslum (15. desember 2013) ? moh.
  11,8 km Gjønnes (1924)
   11,4 km Bekkestua (kollektivknutepunkt) (1924) 58,9 moh.
Eget spor/plattform
  10,2 km Nye Ringstabekk (2011)
Kombibane igjen
   9,1 km Jar (1924) 68,2 moh.
Eget spor/plattform
  Lysakerelven.
    Lilleakerbanen (trikkenettet)
  Kombibane hit,
metro videre.
  Bærumsveien
  8,2 km Nye Bjørnsletta (2010)
  Vækerøveien
  7,4 km Åsjordet (1942)
  6,8 km Ullernåsen (1942) 94,6 moh.
  6,0 km Montebello (1942)
    Røabanen
  Ring 3
  4,6 km Smestad (1912) 63,7 moh.
  3,8 km Borgen (1912) 54,0 moh.
 
 
    Holmenkollbanen og T-baneringen
  2,7 km Majorstuen (1898) 47,7 moh.
  Fellestunnelen

ReferanserRediger

  1. ^ «Kolsåsbanen må på skinner snarest!». Drammens Tidende. 22. september 2008. Besøkt 15. mai 2014. 
  2. ^ «Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar». Oslotrikken. Arkivert fra originalen 24. mai 2012. Besøkt 31. januar 2009. 
  3. ^ Anne Linn Kumano-Ensby (18. august 2008). «Endelig T-bane til Ullern». NRK. Besøkt 9. mai 2010. 
  4. ^ «Linje 6 til Ringstabekk og Bekkestua». Ruter. 20. juli 2011. Arkivert fra originalen 15. august 2011. Besøkt 25. august 2012. 
  5. ^ «Nye Bjørnsletta stasjon – Kolsåsbanen. Planforslag til offentlig ettersyn. Reguleringsplan med konsekvensutredning.» (PDF). Plan og bygningsetaten i Oslo kommune. 2007. s. 13. 
  6. ^ «T-banen er livsnerven i Oslo». Sporveien T-banen. 19. august 2008. Besøkt 26. august 2008. [død lenke]
  7. ^ «Kolsåsbanen i Oslo – Oppgradering til metrostandard. Utredning av alternative stasjonslokaliseringer på delstrekningen mellom Asjordet og bygrensen» (PDF). Kollektivtransportproduksjon AS og CIVITAS. 2007. s. 20. 
  8. ^ «Reguleringsplan og KU for Kolsåsbanen, Parsell Tjernsrud – Bekkestua, med lokk i Bekkestua sentrum». Bærum kommune. 2008. s. 31. [død lenke]
  9. ^ «Ny bane på vei». Budstikka. 19. august 2008. Besøkt 26. august 2008. 
  10. ^ «Nye Kolsåsbanen under bygging til Jar». Ruter. Arkivert fra originalen 8. desember 2009. Besøkt 20. februar 2009. 
  11. ^ a b c d e Sporveien-faktaark
  12. ^ «Strekningen Bekkestua - Gjønnes snart ferdig». Ruter. 16. juni 2011. Besøkt 25. august 2012. [død lenke]
  13. ^ «Gjønnes stasjon gjenåpnet mandag», budstikka.no, 9. oktober 2012
  14. ^ Anbudsdokument av 14. oktober 2011 for ny stasjon og linjeføring fram til denne Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ a b c Ruter: Mange må nøye seg med ståplass, Aftenposten 14. oktober 2013
  16. ^ Avløs-åpning og Bekkestua-trikk på samme dag, Budstikka 6. mars 2013, besøkt 5. september 2013
  17. ^ Kolsåsbanen er tilbake, Budstikka 12. oktober 2014, besøkt 12. oktober 2014
  18. ^ Veidekke ASA : Veidekke skal bygge driftsbase for Sporveien, børsmelding fra Veidekke asa, 4. september 2013, besøkt 5. september 2013
  19. ^ Sporveiens prosjektbeskrivelse, besøkt 8. august 2013
  20. ^ Aftenposten artikkel fra år 2004 om potensielle utbygginger
  21. ^ «Planer for Kolsåsbanen vedtatt». Bærum kommune. [død lenke]
  22. ^ «Illustrasjoner». Akershus.no. [død lenke]
  23. ^ «Rådyr Rykkinn-bane». Budstikka. 22. januar 2008. 

Eksterne lenkerRediger