Røabanen
Røabanen, også kalt Østeråsbanen etter sin endestasjon, er en del av T-banenettet i Oslo. Den ble i vel tyve år også kalt Lijordbanen, da Lijordet lenge var banens endestasjon. Frem til 1995 var Østeråsbanen linje 16. I dag er Røabanen den vestlige delen av T-banelinje 2 Ellingsrudåsen-Østerås
| Røabanen | |||
|---|---|---|---|
 Hovseter stasjon | |||
| Info | |||
| Type | Tidl. forstadsbane, nå T-bane | ||
| System | Strømskinne | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon | ||
| Endestasjon | Østerås stasjon | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1912/1935 som forstadsbane 1995 som T-bane | ||
| Eier | Sporveien AS | ||
| Operatør(er) |  Sporveien T-banen | ||
| Type trafikk | Persontrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 10,2 km fra Stortinget, 5,1 km alene. | ||
Historikk Rediger
Begynnelsen til Røabanen var åpningen av Smestadbanen 17. november 1912. Forlengelsen frem til Røa ble åpnet 24. januar 1935. Røabanen går i dag til Østerås i Bærum og trafikkeres av T-banelinje 2, som har sitt østlige endepunkt ved Ellingsrudåsen. Den var opprinnelig bygget for luftledningsdrift, men fikk i 1995 «metrostandard». Dette innebærer at den har strømskinne, lange plattformer og ingen planoverganger. I forbindelse med dette ble også en del stasjoner nedlagt. Pr. 2015 har banen to avganger pr. kvarter og retning en stor del av driftsdøgnet på hverdager. Om kvelden, først på morgenen og i helger, sommerferien m.m. kjøres én avgang pr. kvarter og retning.
En rekke ganger har banen vært foreslått forlenget. I Bærum kommunes arealdelplan er banen foreslått forlenget til Hosle og videre til Gjønnes-Bekkestua[1].
Linjekart Rediger
| Tegnforklaring | |||||||||
| |||||||||
|
10,2 km | Østerås stasjon (1972) | 130,0 moh. | ||||||
|
9,6 km | Lijordet stasjon (1951) | 123,2 moh. | ||||||
|
Rideveien / Eiksbekken | ||||||||
|
|
8,9 km | Eiksmarka stasjon (1951) | 138,5 moh. | ||||||
|
Snaret | ||||||||
|
Fv1632 Vollsveien | ||||||||
|
8,4 km | Grini stasjon (1948–1995) | 136,3 moh. | ||||||
 
|
Grinidammen | ||||||||
 
|
Grini bru Lysakerelven | ||||||||
|
Harald Løvenskiolds vei | ||||||||
|
|
7,9 km | Ekraveien stasjon (1948) | 137,3 moh. | ||||||
|
|
7,6 km | Røa stasjon (1948–1995) | 142,4 moh. | ||||||
|
Vækerøveien | ||||||||
|
7,5 km | Røa stasjon (1935–1948, 1995–) | 142,4 moh. | ||||||
|
|
Ostadalsveien | ||||||||
|
|
168 Sørkedalsveien | ||||||||
|
|
7,0 km | Huseby skole stasjon (1935–1995) | 133,4 moh. | ||||||
|
6,7 km | Hovseter stasjon (1935) | 135,6 moh. | ||||||
|
Gamle Hovseter vei | ||||||||
|
|
6,1 km | Holmen stasjon (1935) | 119,4 moh. | ||||||
|
|
5,4 km | Makrellbekken stasjon (1935) | 99,6 moh. | ||||||
|
|
168 Sørkedalsveien | ||||||||
  
|
Kolsåsbanen | ||||||||
|
|
5,1 km | Sørbyhaugen stasjon (1935–1995) | 82,0 moh. | ||||||
|
Holmenbekken | ||||||||
|
|
Jon Smestads vei (kun tillatt for fotgjengere og syklister) | ||||||||
|
|
Jon Smestads vei (stengt med bom, kun for fotgjengere og syklister) | ||||||||
|
|
150 Smestadkrysset | ||||||||
 
|
4,6 km | Smestad stasjon (1912) | 63,7 moh. | ||||||
|
|
4,2 km | Heggeli stasjon (1912–1995) | 55,0 moh. | ||||||
|
|
Skøyenveien | ||||||||
|
|
3,8 km | Borgen stasjon (1912) | 54,0 moh. | ||||||
 
|
|||||||||
 
|
|||||||||
|
|
|||||||||
 
|
3,4 km | Volvat stasjon (1912–1935)[2], (1939–1995/1997) | 52,3 moh. | ||||||
|
|||||||||
|
Holmenkollbanen, Sognsvannsbanen og T-baneringen | ||||||||
 
|
|||||||||
  
|
2,7 km | Majorstuen stasjon (1898) | 47,7 moh. | ||||||
|
|
2,4 km | Valkyrie plass stasjon (1928–1985) | 41,5 moh. | ||||||
|
Homansbyen stasjon (planlagt) | ||||||||
 
|
0,7 km | Nationaltheatret stasjon (1928) overgang til Drammensbanen | 5,4 moh. | ||||||
|
0,0 km | Stortinget stasjon (1977 (1977–1983: Sentrum stasjon)) | -9,0 moh. | ||||||
|
Fellestunnelen | ||||||||
Referanser Rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 30. oktober 2015.
- ^ Kart over Aker kommune, 1938. (1:10 000). Fra Oslo kommune : Byarkivet.
/Internett%20(BAR)/Bilder/Vestre_Aker_vest_009.jpg){kind=link}