Trikken i Oslo

skinnegående transport i Oslo
(Omdirigert fra «Linje 19 (Oslotrikken)»)

Trikken i Oslo (Trikk, elektrisk sporvogn) utgjør sammen med T-banen og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Sporveien Trikken AS drifter nettet av skinner og de 87 trikkene, mens Sporveien AS står for vedlikehold av trikkene og infrastrukturen. Trikken går også under navnene «blåtrikken» og «bytrikken», dels for å skille den fra T-banen i Oslo, som på vestkanten også blir kalt «trikken». Den første sporvognslinjen i Kristiania (dagens Oslo) kom i gang i 1875 med hest som drivkraft, den første elektriske sporvognen (trikken) kom i 1894.

Trikken i Oslo og Bærum
SL-95 på John Colletts plass.
Basisdata
TransporttypeTrikk og bybane
StedOslo (vest for Ljabru), østre deler av Bærum
Åpnet1875
Drift
EierRuter AS (bestillerenhet)
Sporveien Trikken AS (operatør)
Sporveien AS (infrastruktur og verkstedtjenester)
Oslo Vognselskap AS (vogneier)
OperatørOslotrikken
Sporlengde131,4 km
Sporvidde1435 mm
Antall linjer6
Antall stasjoner88
Antall passasjererca. 110 000 daglig (2008)

Trikken hadde 49 millioner påstigninger i 2013 hvilket utgjorde ca. 16 % av Ruters samlede trafikk.[1] Trikken har 98 % kundetilfredshet, og over 99 % regularitet, ifølge Teknisk Ukeblad.[2]

Linjer rediger

I oktober 2020 ble linje 13 endret ved at den fikk Ljabru som endestasjon i øst og linje 18 fikk Grefsen stasjon som endestasjon i øst. Trikken i Schweigaards gate ble samtidig flyttet til Dronning Eufemias gate. Ellers er linjene som i 2017.[3]

Per 2017 var det seks linjer (fargene i parentes viser til fargekodene på linjekartet til Sporveien Trikken AS):

Hver linje har vanligvis 10-minutters ruter, bortsett fra om kvelden og i helgene da det er 15 og senere 20 minutter mellom hver avgang. Der to linjer betjener samme strekning, er de taktet slik at det skal komme en trikk hvert femte minutt. Dette er en del av «rullende fortau»-strategien til Sporveien Trikken og Ruter.

Historikk rediger

 
Sporvogner trukket av hester på Karl Johans gate på 1880- eller 1890-årene, før vognene ble elektrifisert.
 
Vedlikeholdsarbeid ved vognhallen på Sagene, 1920.
 
Trikk i Oslo gate (ca 1900), åpen førerplass.

I 1868 fremla ingeniøren Jens P. Vogt planer for en hestesporvei i Kristiania, men fikk avslag fordi man antok at dette ville hindre den vanlige ferdselen i de smale gatene. Også marinekaptein H. Muller hadde sporveisplaner. Fordi gatene var for bratte for en hestesporvei, ville han drive en dampsporvei. Disse forslagene ble ikke realisert, men de førte til en diskusjon som gikk over de følgende årene. Argumentene førte til at myndighetene i 1874 ga tillatelse til å bygge en sporveislinje - dermed ble Kristiania Sporveisselskab grunnlagt 2. oktober 1874, og sporveisdriften startet opp 6. oktober 1875[4] med 22 vogner innkjøpt fra USA.[5] Byens første hestesporvei hadde linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen, som den gang het Oslo. Året etter åpnet en linje til Grünerløkka.[5]

Milepæler rediger

  • I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med Skandinavias første elektriske sporveislinje, Briskebylinjen, fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, og med sidelinje til Skarpsno.
  • I 1899 ble linjenettet utvidet med elektrifiseringen av Sporveisselskabets hestesporvognslinjer og med anlegget av Kristiania kommunale Sporvei sine linjer fra Akersgata til Sagene og Rodeløkka. Senere også linje fra Tollbugata til Vippetangen (Grønntrikken)
  • Den siste linjen med hestesporvogn, Gamlebylinjen, fikk elektrisk drift i 1900.
  • Linjenummereringen ble innføre i 1909-1910.
  • I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier.
  • Byen endret navn til Oslo i 1925 og sporvognselskapet endret navn til A/S Oslo Sporveier.
  • Det ble stadig åpnet nye linjer og da sporveislinjen til Sinsen åpnet i 1939 var linjenettet på sitt største.
  • Bystyret vedtok gradvis nedleggelse av bytrikken i 1960, og flere linjer ble erstattet med buss, og fra 1966 med T-bane.
  • 22.05.1966 ble Lambertseterbanen åpnet som T-Bane linje fra Jernbanetorget til Bergkrystallen.
  • Bystyret opphevet nedleggelsesvedtaket i 1977.
  • Linjen gjennom Vika forbi Aker Brygge åpnet i 1995.
  • Sagenetrikken (linje 15) ble lagt ned i 1995
  • Linjen til Rikshospitalet ble åpnet i 1999.
  • Fra 20. august 2007 fortsatte Lilleaker-trikken videre fra Jar stasjon til Bekkestua. Dette var litt spesielt, siden det ble åpnet en trikkelinje over den nøyaktig samme traseen i 1924. Forlengelsen kom som følge av en avtale mellom Akershus fylkesting og Oslo Sporveier, og den supplerte den tidens erstatningsbusser for Kolsåsbanen.
  • 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker–Bekkestua stengt.[6] Dette fordi Kolsåsbanen ble oppgradert. 1. desember 2010 ble strekningen Lilleaker–Jar åpnet igjen, mens strekningen videre til Bekkestua ble åpnet 19. januar 2014.[7] Trikken kjører direkte fra Jar til Bekkestua på samme spor som T-banen, og betjener ikke de nedlagte holdeplassene «Egne hjem», «Ringstabekk» og «Tjernsrud». Dog stopper T-Banen også på «Ringstabekk». Det er kun SL95 som kjører til Bekkestua fordi det kun er denne modellen som støtter T-Banens Førerromsignal (ATP).
  • 4. oktober 2020 åpnet trikk i Dronning Eufemias gate og Bispegata kalt Bjørviklinjen, med de to nye holdeplassene Bjørvika og Middelalderparken. Skinnene ble lagt i Dronning Eufemias gate i 2014-2015, mens skinnene i Bispegata måtte vente til arbeidene med Follobanen var kommet langt nok til at ny gate kunne opparbeides.

Tidligere linjer rediger

Utvidelser i fremtiden rediger

 
Slik ble mulighetene for Fjordbanen ansett i 2006 av Plan og bygningsetaten i Oslo. De turkise strekene viser de eksisterende trikkelinjene i Oslo sentrum

Skisserte utvidelser rediger

I Ruters kollektivstrategi for 2010-2030 nevnes det at følgende utvidelser skal utredes:[8]

  • 3 km fra Sinsen til Tonsenhagen via Aker sykehus, Bjerkebanen og Årvoll
  • 0,8 km fra Ljabru til Hauketo
  • 0,9 km mellom Thune og Frogner plass for å forbinde Skøyen og Majorstuen uten bytte på Solli plass
  • 1,1 km langs Ring 2 fra Majorstuen til Ullevål sykehus
    • Videre fra Ullevål sykehus langs Ring 2 (som fortsetter 5 km til Lodalen via Sagene, Torshov, Tøyen og Kampen)
  • 3 km fra Lilleaker til Fornebu via Lysaker
  • 2 km fra Oslo S til Rådhusplassen via Vippetangen
  • 2-4 km fra Nationaltheatret til Bygdøy Allé via Filipstad

Andre forslag rediger

  • 2-3 km fra Munkegata til Helsfyr (eventuelt via Kværnerbyen)

Vogner rediger

 
Trikk type SL-18, vogn nr. 402.

I 2020 hadde Oslo en trikkeflåte på 72 trikker. Flåten besto av trikker fra to ulike årganger: SL-79 som hadde leveransestart i 1982, og SL-95 som hadde leveransestart i 1999.

Fra 2021 startet leveransen av SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 2018). Disse skal erstatte samtlige trikker av SL-79 og SL-95. Totalt har det blitt anskaffet 87 nye trikker, som alle skal være i drift innen utgangen av 2024.[9]

Den eldre trikkeflåten disponerer 40 vogner av typen SL-79 (nummerert 101 til 140) og 32 vogner av typen SL-95 (nummerert 141 til 172). Vognene eies av Oslo Vognselskap AS.[10] SL-79 nærmer seg sin tekniske levetid, og SL-95 har tekniske problemer.[11]

SL-79 rediger

SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket. De er kun utstyrt med førerplass i en ende, og er derfor ikke i normal drift på Gaustadlinjen fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe). Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de første av de 25 SL-79/I vognene satt i drift. De siste 15 vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, det manglet på SL-79/II-serien. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene i Tyskland, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser. SL-79 har en «kurv» i fronten, kalt bondefanger, noe som skal være en ekstra sikkerhet dersom noe eller noen ligger foran trikken. Kurven vil da falle ned og «fange» opp det som ligger i veien. Dette ble også vurdert på SL-95, men det ble utelatt.

SL-95 rediger

SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1995) er en større og tyngre trikk produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia. Vogntypen går ikke i normal trafikk til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet slik at disse vognene kan benyttes på hele trikkenettet. Trikkene er utstyrt med lavt gulv ved alle dører, unntatt fordørene. Trikkene er også utstyrt for å kunne kjøre i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Vognene har 88 sitteplasser, og rundt 124 ståplasser. Sporveien har disponert 32 trikker av denne modellen.[12] SL-95 har blitt stadig dyrere å holde i stand etterhvert som de nærmet seg slutten av levetiden.[13]

SL-18 rediger

I 2018 ble det bestilt 87 trikker av typen CAF Urbos 100 som vil bli betegnet SL-18 i Oslo. De nye trikkene blir levert i perioden 2021-2024.[14] SL-18 ble i januar 2022 prøvekjørt med passasjerer og ble satt i vanlig drift mellom Ljabru og Lilleaker på linje 13 i februar 2022.[12][15][16] SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 2018) er en større trikk produsert av CAF (Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles, S.A) i Spania (Zaragoza). SL-18 er utstyrt med lavt gulv, kan gå i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Trikkene er 34 meter lange og 2,65 meter brede. Hver trikk har plass til 220 passasjerer og har seks dører (mot fire på SL-95). Det er ingen trapper og hver trikk har plass til fire rullestoler. Det forventes at flere dører og ingen trapper vil gi kortere stans på holdeplassene. SL-18 veier 42 tonn (64 tonn med passasjerer) og er betydelig lettere enn SL-95 som veier 80 tonn med passasjerer. Per 2020 var det bestil 87 trikker (16 flere enn opprinnelig flåte av trikker). Planen er at innen 2024 skal de to eldre modellene være utfaset.[17][18][19][13]

Tidligere materiell rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Ruter.no: «Trikkens rolle» - Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle. - Juni 2015 (side 28)
  2. ^ Olsen, Stein Jarle (5. september 2016). «Oslo skal gjennomføre «tidenes satsing» på trikk. Hun skal sørge for at det går på skinner». Tu.no (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  3. ^ Linjekart trikken 4.10.2020. Arkivert 7. oktober 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 5.10.2020.
  4. ^ «Oslotrikkens røtter går tilbake til 1875». Sporveiene i Oslo Gjennem 60 år 1875 - 1935. A/S Oslo Sporveier. 1935. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 10. desember 2010. 
  5. ^ a b «Oslo før: I dag er Oslo en hestefattig hverdagsby, men på 1800-tallet dominerte stolte hester bybildet». www.aftenposten.no. Besøkt 16. november 2020. 
  6. ^ «Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar». Oslotrikken. 13. februar 2009. Arkivert fra originalen 24. mai 2012. Besøkt 31. januar 2009. 
  7. ^ «Nå kjører trikk 13 til Bekkestua». Osloby. 20. januar 2014. Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 3. mars 2014. 
  8. ^ «Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K2010» (PDF). Ruter. september 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 22. november 2009. 
  9. ^ «Fremtidens byreise». 
  10. ^ Oslo Vognselskap AS Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ Tidenes trikkesatsing i Norge: Sporveien velger CAF som ny trikkeleverandør Arkivert 3. september 2017 hos Wayback Machine. (pressemelding, Sporveien)
  12. ^ a b «Sporveien AS - Velkommen til Sporveien, Norges største leverandør av kollektivtrafikk». sporveien.com. Arkivert fra originalen 19. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  13. ^ a b «Oslo skal kjøpe 87 Spania-trikker til mer enn fire milliarder». www.aftenposten.no. 11. juni 2018. Besøkt 19. august 2023. 
  14. ^ Tidenes trikkesatsing i Norge: Sporveien velger CAF som ny trikkeleverandør Arkivert 3. september 2017 hos Wayback Machine. (pressemelding, Sporveien)
  15. ^ NRK (17. januar 2022). «Nye trikker testes i Oslo». NRK. Besøkt 1. mars 2022. 
  16. ^ «Nye trikker prøvekjørte med passasjerer i Oslo». e24.no. Besøkt 1. mars 2022. 
  17. ^ «Nå kommer de nye Oslo-trikkene». www.aftenposten.no. 9. september 2020. Besøkt 19. august 2023. 
  18. ^ «Får 87 nye: Dette gjør den nye Oslotrikken bedre enn den gamle». Tu.no. 23. november 2018. Besøkt 19. august 2023. 
  19. ^ Journalist, Arnsten Linstad (13. november 2021). «Oslos nye trikker forsinket: - Men i januar kjører vi med passasjerer, lover Sporveis-sjefen». vartoslo.no. Besøkt 19. august 2023. 

Eksterne lenker rediger

 
Vogn 70 på Briskeby i Oslo i 2009.