SL-79

elektrisk sporvogn i Oslo

SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket for trikken i Oslo. Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de 25 første vognene, SL-79/I, satt i drift. De 15 siste vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, noe SL-79/II-serien manglet. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har plass til 137 passasjerer fordelt på 71 sitteplasser og 66 ståplasser.

SL-79
SL-79
Informasjon
LitraI, II
AkselrekkefølgeBʻ 2ʻ Bʻ
Sporvidde1 435 mm
ProdusentDuewag (10)
Strømmens Værksted (15)
EB Strømmens Verksted (15)
Byggeår1982–83, 1989–90
Antall bygget40
Antall i drift39
Operatør(er)Oslo Sporvognsdrift
Tjenesteår1982–
Nummerering101–140
Passasjerer137
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)22 180 mm
Høyde3 410 mm
Totalvekt32,8 tonn
Hjuldiameter680 mm
Banemotor(er)2
Topphastighet80 km/t
Ytelse590 hk
434 kW

SL79 er den eneste vogntypen i normal drift på linjene til Majorstuen (11, 12 og 19). Den benyttes også sammen med de nyere SL95-vognene på linje 13 til Bekkestua, men SL79 er utstyrt med førerplass kun i én ende og må derfor snu på Lilleaker (som har vendesløyfe). De er heller ikke i normal drift på Gaustadlinjen (linje 17 og 18) fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler vendesløyfe. Her må de snu ved den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass, som har vendesløyfe).

Til tross for alderen har Ruter vurdert SL79 til å være robuste vogner som holder god teknisk stand. Likevel er interiøret noe slitt, og en del vogner har rustskader. Vognene mangler universell utforming fordi de har høyt gulv. Ruter mener at en plan for utfasing bør tre i kraft senest i 2017 for de eldste vognene, mens SL79/II serien kan holdes i drift til rundt 2025–2028. Dette til tross for lavere estimerte driftskostnader per kilometer enn SL-95.[1]

Da de første SL79 trikkene skulle transporteres fra Strømmen til Oslo, ble NSBs skinnenett tatt i bruk. Vognene ble koblet til et diesellokomotiv og trukket inn til dagens sporområde ved Oslo S. På tidlig åttitall fantes det et påkjøringsspor som gjorde det mulig å skyve trikkene over på Sporveiens nett. Der ble strømavtaker hevet, og trikkene kunne kjøre for egen maskin til Holtet.

Innredning av SL-79, enhet 105

Bynavn på trikkenRediger

Da SL-79-II (trikkene med doble bakdører) ble levert, fikk flere av trikkene navn etter byer. Navnet var preget på utsiden av trikkene, på innsiden bak føreren var det en plakat med informasjon om sporveisystemet i den respektive byen.

Enhet Bynavn
101 Dusseldorf
102 Gøteborg
114 Helsinki
121 Grenoble
126 Oslo (første serie II-trikk)
127 Basel
128 Wien
129 Hamburg
130 Køln
131 Sacramento
132 Zurich
133 Tallinn
134 Budapest
135 Melbourne
136 Bremen
137 Milano
138 Amsterdam
139 Toronto
140 Chemnitz

UtfasingRediger

Fra høsten 2022 er det startet en gradvis utfasing. Pr februar 2023 er vogn 104, 119 og 135 faset ut og kjørt til hugging, og brukbare deler er blitt fjernet fra den og brukt på andre.

ReferanserRediger

  1. ^ Trikkestrategi Arkivert 24. november 2018 hos Wayback Machine. Ruterrapport 2010:16, 20. mai 2011. SL79 er omtalt på sidene 14–15.

Eksterne lenkerRediger

  • (en) SL-79 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • Ruter.no – Leddtrikk SL 79
  • Tv2nyhetene.noNy milliardsmell for Oslo-trafikken (23.09.2010) – Om anskaffelse av nye trikker