Oslo gate (Oslo)

gate i Oslo

Oslo gate (1A-47, 2-22)[1] er en bygate i Gamlebyen i Oslo, bydel Gamle Oslo. Det nord-sørgående veiløpet starter i krysset Schweigaards gate/Grønlandsleiret, krysser østre del av Bispegata/Oslo torg, og løper over Geitabru (tidligere Oslo bru) ved Erik Schias plass, før den ender i møte med Konows gate/Mosseveien.

Oslo gate
Oslo gate sett fra Ekeberg med Ljabrutrikken på vei over Geitabru.
Basisdata
NavnOslo gate (1A47)
LandNorge
StrøkGamlebyen
BydelGamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavngivningNavn fra 1800-tallet
TilstøtendeKonows gate, Mosseveien, Ekebergveien, Erik Schias plass, St. Halvards gate, Bispegata, Arups gate, Grønlandsleiret, Schweigaards gate

Kart
Oslo gate
59°54′19″N 10°46′03″Ø

Gateløpet nord for Oslo torg følger traséen for middelalderens Nordre strete og vises på det eldste kartet over det gamle Oslo fra første del av 1600-tallet. Oslo gate på sørsida av torget er anlagt på 1800-tallet. Dagens gatenavn har opprinnelse fra før byutvidelsen i 1859.[2]

Bebyggelsen langs veiløpet er i hovedsak leiegårder fra siste halvdel av 1800-tallet. Nordvest for krysset med Bispegata ligger Oslo ladegård fra 1725. Bygget har kjellermurer som til dels stammer fra Oslo Bispeborg fra 1200-tallet. På motsatt side av veien ligger Minneparken med bl.a. ruinene av Hallvardskatedralen. Langs østsida av Oslo gate mellom Ekebergveien og Konows gate, ligger eiendommen Oslo Hospital, som innheholder to 1700-tallsbygg: Gråsteinsbygningen (1737), Norges eldste sykehusbygg, og Gamlebyen kirke (1796).

Det går trikk på hele gatestrekningen, bygget som Gamlebylinjen. Allerede i 1878 ble skinnegangen fra bykjernen forlenget inn i Oslo gate til St. Halvards plass, og i 1899 til Oslo hospital. Ekebergbanen ble så bygget sør for dette igjen, og åpnet i 1917.

Oslo gate med bilde av kollektivbom satt opp i 2007

Referanser rediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Oslo gate». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 324. ISBN 82-573-0815-3.