Åpne hovedmenyen

Østfoldbanen

norske jernbanestrekninger
Østfoldbanen
Train on the border near Kornsjø 20060715.jpg
NSB-tog på Østfoldbanen,
passerer riksgrensen ved Kornsjø
Info
TypeJernbane
SystemDobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonOslo sentralstasjon
EndestasjonKornsjø stasjon
Antall stasjoner24
Drift
Åpnet1879
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperNSB type 69, NSB type 72, NSB type 73, El 14 og El 18
Teknisk
Lengde170 km
Lengde dobbeltspor64 km
Høyeste hastighet160km/t
Største stigningø 25 ‰ (Halden–Tistedal)
Broer134
Planoverganger85

Lysedal viadukt over Elja mellom Prestebakke og Kornsjø

Østfoldbanen (tidligere Smaalensbanen) er en jernbanelinje som går fra Oslo, gjennom vestre del av Follo og Østfold til riksgrensen ved Kornsjø, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen. Mellom Ski og Sarpsborg er banen delt i to linjer, Vestre og Østre linje.

Østfoldbanen betjenes av linjene L2 StabekkSki, L21 Stabekk–Moss, L22 SkøyenMysen–(Rakkestad) og R20 Oslo SHalden–(Gøteborg). Per dags dato er det Vy som opererer disse linjene, men Jernbanedirektoratet planlegger å konkurranseutsette disse linjene gjennom trafikkpakke 4.[1]

Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[2] Via Vestre linje er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[3]

Innhold

TraséRediger

Banen går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski er det en avgrening til Østfoldbanen østre linje. Østfoldbanen fortsetter med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (Svenskegrensen).

HistorieRediger

 
Kart over Smaalensbanen, 1884.

Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.

Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.

1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[4] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Deler av denne strekningen er dimensjonert for 200 km/, men dagens høyeste hastighet er 160 km/t.

Planer og utbyggingerRediger

 
Omlegging av Østfoldbanen ved Bekkelaget 1958

Store deler av Østfoldbanen er under utbygging eller planlagt modernisert.

FollobanenRediger

På strekningen Oslo-Ski bygges det nå ut to nye spor under navnet Follobanen. Sporene vil være dimensjonert for 250 km/t og gå direkte Oslo – Ski. Anlegget inkluderer ny stasjon på Ski med 6 spor mot plattform. Anlegget vil være fullført i 2021. Etter utbyggingen blir korteste reisetid mellom Oslo og Ski på 11 minutter (mot 22 minutter i dag). Flesteparten av togene vil benytte den nye banen, mens den eksisterende vil benyttes av lokaltog og gods. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på den eksisterende strekningen hvert 15. minutt.

Dobbeltspor på Vestre linjeRediger

Som en del av IC-utbyggingen skal flere parseller på Østfoldbanen bygges ut.

Sandbukta-Moss-SåstadRediger

Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad og Moss stasjon er en flaskehals på Østfoldbanen. Nytt dobbeltspor vi legges i tunnel under Moss og ny stasjon med fire spor mot plattform anlegges sør for dagens stasjon. Planlagt byggestart er i 2019 og strekningen skal stå ferdig i 2025.[5]

Haug-SeutRediger

Strekningen Haug-Seut (Fredrikstad) vil føre til dobling av antall togavganger til Fredrikstad og rundt 5 minutter kortere reisetid. Planlagt byggestart er ikke feststilt men man håper å ha strekningen skal ferdig i 2029.[6]

Fredrikstad-SarpsborgRediger

Strekningen mellom Seut i Fredrikstad og Sarpsborg er en av de mest omdiskuterte strekningene i IC-utbyggingen. Strekningen inkluderer ny stasjon i Fredrikstad på Grønli og ny bru over Rolvsøysund og Sarpefossen. Mulig byggestart er i 2023 og det kan stå ferdig til 2029.[7]

Sarpsborg - HaldenRediger

Strekningen Sarpsborg - Halden er planlagt ferdig utbygd til 2034.[8]

ERTMS på Østre linjeRediger

I 2012 ble det satt i gang en utbygging av det nye signalsystemet ERTMS. Samtidig ble det gjennomført en oppgradering av flere av stasjonene. I september 2015 åpnet banen for kommersiell trafikk med ERTMS.[9]

Nasjonal transportplanRediger

Østfoldbanen er i nasjonal transportplan del av «Korridor 1» Oslo – Svinesund/Kornsjø.[10]

Lengre siktRediger

På sikt planlegges å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg. Det er politiske idéer fra f.eks Oslo by å etablere høyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og reisetid 2:30[11]

I Bane-NOR:s planer frem til år 2050 tas det ikke sikte på å bygge om strekningen Halden–Kornsjø.[12] Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er dyr å bygge om, men det snakkes om det, fordi den er et stort hinder for godstog.[13]

På svensk side har strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) en gjennomsnittshastighet på 121 km/t siden 2012 (161 km på tid 1:20). På lang sikt betyr Bane-NOR:s og Trafikverkets planer en reisetid år 2040 Oslo-Halden på 1:05, Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.

LinjekartRediger

Se Østfoldbanen Oslo–Ski‎, Vestre linje, Østre linje og Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø‎ for detaljer.

OversiktskartRediger

 
Holmlia holdeplass
 
Ski stasjon
 
Mysen stasjon
 
Moss stasjon .
 
Fredrikstad stasjon
Tegnforklaring
  0,27 km Oslo S (1854)
    Follobanen, under bygging
    5,95 km Nordstrand (1880)
    7,18 km Ljan (1879)
    8,68 km Hauketo (1925)
    9,85 km Holmlia (1932)
    11,35 km Rosenholm (1988)
    12,86 km Kolbotn (1895)
    14,05 km Solbråtan (1939)
    15,72 km Myrvoll (1919)
    17,36 km Greverud (1939)
    18,25 km Oppegård (1879)
    20,12 km Vevelstad (1985)
    20,51 km Langhus (1989)
    Follobanen, under bygging
  24,29 km Ski (1879)
  
   5,78 km Kråkstad (1882)
   9,68 km Skotbu (1908)
   12,89 km Tomter (1882)
   17,48 km Knapstad (1912)
   20,32 km Spydeberg (1882)
   29,10 km Askim (1882)
   35,02 km Slitu (1882)
   39,47 km Mysen (1882)
   44,32 km Eidsberg (1882)
   49,14 km Heia (1896)
   54,31 km Rakkestad (1882)
   31,00 km Ås (1879)
   38,00 km Vestby (1879)
   45,20 km Sonsveien (1932)
   53,84 km Kambo (1898)
   60,16 km Moss (1879)
   69,28 km Rygge (1879)
   77,01 km Råde (1879)
   94,26 km Fredrikstad (1879)
   109,47 km Sarpsborg (1879)
  
   136,64 km Halden (1879) 2,8 moh.
   169,9 km Sundet, Kornsjø
   Dalslandsbanan

RuterRediger

I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:

Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.

ReferanserRediger

  1. ^ «Konkurranseutsetting av persontrafikktjenester på Østlandet». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Besøkt 13. august 2019. 
  2. ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
  3. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012. 
  4. ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
  5. ^ «Sandbukta-Moss-Såstad». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018. 
  6. ^ «Haug - Seut». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018. 
  7. ^ «Fredrikstad – Sarpsborg». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018. 
  8. ^ «Sarpsborg - Halden». Bane NOR. Besøkt 21. november 2018. 
  9. ^ «ERTMS - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  10. ^ Samferdselsdepartementet (11. april 2013). «Meld. St. 26 (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. september 2016. 
  11. ^ Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet
  12. ^ Østfoldbanen
  13. ^ Denne bakken må bort om svenskene skal kjøre 750 meter lange tog til Norge

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger