Heia stasjon
Heia stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen (Østre linje). Heia stasjon ligger i både Rakkestad kommune og Indre Østfold kommune (tidligere Eidsberg), da kommunegrensen går på tvers gjennom stasjonsområdet. Stasjonen ble åpnet i 1896, og er stoppested på Vys rute mellom Rakkestad / Mysen og Oslo S. Fra Heia stasjon til Oslo S er det 73,450 km. Stasjonen ligger 133,2 meter over havet.
| Heia stoppested | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Hans Rasmus Glomsrud | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 0538.000 | ||
| Sted | Heia | ||
| Kommune | Rakkestad, Indre Østfold | ||
| Høyde o.h. | 133 meter | ||
| Distanse | 73,450 km | ||
| Høyde | 133,2 moh. | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy | ||
| Åpnet | 1896 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Østre linje | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
| Rute(r) | R22 | ||
Posisjonskart   Heia stasjon Heia stasjon (Østfold) | |||
 Heia stoppested 59°28′26″N 11°19′46″Ø | |||
.jpg)
Historie om stasjonen og nærområdet rediger
Etter en heftig debatt om hvor jernbanetraseen i Indre Østfold skulle gå, var Østre linje endelig klar for ordinær drift den 24. november 1882, selv om den store feringen og markeringen uteble. Brødrene Hans og Nils Andreasen Heia brukte sin innflytelse som venstrepolitikere og medlemmer av herredsstyret for å sikre at det ikke skulle bli stasjon på Gutu, da man fryktet at en stasjon på Heia ville bli vanskelig å gjennomføre med en annen stasjon så nær. Etter jernbanens åpning i 1882 var det nemlig ingen stasjon mellom Eidsberg stasjon og Rakkestad stasjon.
Men den 10. juli 1896 ble Heia stoppested med ekspedisjonshus uten bolig åpnet. Seinere, ca. en ti års tid (1907/08), ble nytt godshus satt opp i tillegg til en plattformsutvidelse. I 1909 ble stasjonsbygget flyttet og står i dag på Bjørgeseter stasjon, nytt stasjonsbygg ble satt opp.
På østsiden av jernbanen satte Johan Anton Larsen opp bygningen Nordby rundt 1914. Dette bygget solgte han til Norges Statsbaner noen år seinere.[trenger referanse] I 1. etasje bodde banemesteren, mens stasjonsmesteren bodde i 2. etasje.
Folk møtte fram for å se toget, melkebøndene kom for levere melka som ble sendt én gang i døgnet, og dyra som skulle til Fellesslakteriet i Oslo måtte også gå gjennom Heia stasjon.
Østre linjes stasjoner opplevde fram til 1920 en rekke forbedringer og oppgraderinger. Godshus ble utvida, flere spor kom til, nye lasteramper ble satt opp og noen ganger ble til og med stasjonsbyggene utvidet på grunn av den store trafikken. Området Heia huset også ei sag, Gran, dette førte til at man på Heia fikk et sidespor med lasterampe for å kunne frakte plank til høvleriene i Sarpsborg og Fredrikstad via Heia stasjon.
Heia stasjon huset også et poståpneri allerede fra 1902 av, og det var stasjonsekspeditør Th. Heen som hadde jobben som poståpner. Helt til slutten av 1950-tallet lå blant annet poståpneriet i et hus på Gran i Rakkestad, før det ble flyttet til Lilleby ved Heiaveien en tid før 1960. Fram til minst midten av 1960-tallet var det postsortering der.
I 1974 ble poståpneriet nedlagt og erstattet av et landpostbud som tok seg av distribusjonen av post til nærområdet. Poststedsnavnet tilhørende Heia forandret seg som årene gikk, selv om nummeret holdt seg stabilt: 1882 Heia Station (1902), 1882 Heia Stasjon (1917), 1882 Heia stasjon (1954), 1882 Heia (1959), 1880 Eidsberg (1974–).
Egen telefonsentral kunne man også finne på Heia, etter byggingen av telefonlinjen mellom Heia og Trømborg i 1906. Automatiseringen av denne sentralen skjedde før 1950.
Det var med tiden to butikker på Heia. Vest for jernbanesporet, på Nyland og nord for Heiaveien fantes det landhandel fra slutten av 1890-åra fram til rundt 1980, T. Valebjørg og H.G Thune stod bla. for driften. Bak stasjonsbygget fant man Samvirkelaget i området, som fikk selge øl, noe som var lov i Rakkestad. Det spesielle med Heia og området generelt er at grensen mellom Rakkestad og Eidsberg gikk rett gjennom området. Dette førte derfor til at øltørste eidsberginger kunne gå de få metrene det var over til samvirkelaget og få kjøpt seg øl, som ikke var lov å selge i Eidsberg.
En tredje butikk skal det også ha vært på begynnelsen av 1900-tallet i det såkalte «Kremmerhuset», hovedbygget på Flatberg.
Et hønseri fant man et stort lokale til, sør for Heiaveien. Dette lokalet fant plass til to leiligheter og kontor i tillegg til produksjonslokalet, og huset bedriften Norvia AS mellom 1972 og 2000. Bedriften drev med produksjon av bygningsbeslag og ventilasjonskanaler, det var opp mot 7-8 mann som hadde sitt arbeide der. Etter nedleggelsen har deler av lokalene blitt brukt til lagerplass. Et fryseri og flere minkbur lå litt sørvest for produksjonslokalet, på 1980-tallet ble disse minkburene revet.
Med unntak av misjonshuset er det lite aktivitet på Heia i dag. Stasjonsbygget ble revet på slutten av 1980-tallet og Mysen er, med bare noen få unntak om dagen, endestasjon for togene fra Oslo, dette gjør at Heia og Rakkestad får kun noen ytterst få avganger om dagen. Og etter Rakkestad er det helt slutt og ingen ordinær passasjertrafikk til Sarpsborg i det hele tatt. Jernbanegården Nordby står ennå, men «butikken til Thune» som butikklokalet på Nyland lød under ble revet på begynnelsen av 1990-tallet (1993–1994), selv om lageret og bolighuset som gav rom til den eldste butikken på Nyland ennå står. Til tross for at Samvirkelaget la ned i 1972 står butikkbygningen, som i dag huser leiligheter, og lageret fortsatt.
«Misjonshuset» rediger
Heia Misjonshus, Ebeneser ble bygget i 1931 av Østre Os Manns- og Kvinneforening (Rakkestad) og Heensfjerdingen Manns- og Kvinneforening (Eidsberg), etter mange husmøter rundt på gårdene i området i årene før (fra slutten av 1800-tallet og fram til da). Byggingen ble anført av Ole Anton Degnes (f. 1871, d. 1946). «Heia Misjonshus» eller simpelthen «Misjonshuset» som det det på folkemunne går under, har oppgjennom tiden funnet rom for Indremisjon, Santalmisjon, Sjømannsmisjon, søndagsskole, barneforening og Yngres. Misjonshuset har i tillegg stått bak flere årlige arrangementer hvor man i tillegg til bla. påskefrokost og grøtfest, har juletrefest og en 17. mai-feiring som kan samle opp mot 100 mennesker. Heia misjonsforening ble siftet i 1994, etter sammenslåing av Østre Os Manns- og Kvinneforening og Heensfjerdingen Manns- og Kvinneforening, og står i dag for driften av misjonshuset som er tilknyttet Normisjonen. Søndagsskole, barneforing og basar arrangeres den dag i dag (Yngres har det vært helt til det siste), og 2003 var det ca. 60 møter i året. Misjonshuset har 100 sitteplasser, en stor sal, en mindre sal, et komitérom, kjøkken, stor kjeller (som tidligere har blitt benyttet som møtelokale) og en vaktmesterbolig i 2. etasje. Fra 2009 er det også byggningsarbeide med blant annet nye toaletter.
Østfoldbanen rediger
- Se også Østfoldbanen og Østre linje.
Bilder rediger
-
Skuret som i dag har erstattet det gamle stasjonsbygget. -
Skuret som i dag har erstattet det gamle stasjonsbygget. -
Stasjonen på avstand retningen er mot Rakkestad. -
Stasjonen på avstand retningen er mot Rakkestad. -
Heia Misjonshus fra inngangspartiet. -
Baksiden av Heia Misjonshus. -
Heia Misjonshus fra innskjørselen.
Litteratur rediger
- Wergeland Krog, Rønnaug, Bygdebok for Eidsberg og Mysen, gårdshistorie bind VI.
- Ørebech, Kai, Bedehus i Østfold.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 50–51. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). Bygningsregistrering: Oslo distrikt: Østfoldbanen østre linje. NSB Arkitektkontoret. s. 97.
Eksterne lenker rediger
- (en) Heia stasjon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Bane NORs informasjonsside om Heia stasjon
- (no) Heia stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Østre linje
- A/L Heia St. Brygg & Spadserforening
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Gutu
| Østre linje | nedlagt: Kåen
| ||
| Lokaltrafikk | ||||
| R22 | Oslo S - Ski - Mysen (- Rakkestad) | |||