Stabekk stasjon
Stabekk stasjon ble åpnet i 1884 og ligger 8,9 km fra Oslo langs Drammenbanen på Stabekk i Bærum.
| Stabekk stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Mars 2006 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 1405.000 | ||
| Sted | Stabekk | ||
| Kommune | Bærum | ||
| Høyde o.h. | 20,5 meter | ||
| Distanse | 8,99 km | ||
| Høyde | 20,5 moh. | ||
| Arkitekt | Paul Armin Due (stasjonsbygningen fra 1902) | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Flytoget, Vy | ||
| Åpnet | 1884 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Drammenbanen | ||
| Plattform(er) | 2 | ||
| Rute(r) | FLY2 L1L2 | ||
Posisjonskart   Stabekk stasjon Stabekk stasjon (Akershus) | |||
 Stabekk stasjon 59°54′29″N 10°36′26″Ø | |||
Stabekk er etter 2015 blitt endestasjon for både Mossetoget og Skitoget, som tidligere hadde Skøyen som endestasjon. Stasjonen er per 2017 også utgangsstasjon for ett Flytog i timen, som kjøres mellom Stabekk og Oslo lufthavn. På linjen (Spikkestad)-Asker-Lillestrøm ble tilbudet utvidet, ved at intervallet mellom avgangene økte[når?] fra 30 til 15 minutters frekvens.[1]
Historie rediger
Jernbanen har en historisk relevant påvirkning på Stabekk-området. Området ble i hovedsak bygget ut i forbindelse med anleggelse av Drammenbanen i 1870–72, ved at jernbanen kjøpte opp tomter fra de omkringliggende gårdene til banetraseen og senere utparsellerte disse til jernbanens ansatte da trasevalget var klart. Særlig tomtene langt fra stoppestedene var billige. Jernbanen skapte muligheter for boligbygging i området da det på denne måten ble knyttet kommunikasjonsmessig nærmere til Oslo.
Selve Stabekk stasjon ble åpnet i 1884. Det var først et enkelt stoppested med ekspedisjonsbygning. I 1902 ble en ny stasjonsbygning tegnet av arkitekt Paul Armin Due innviet.
Jernbanen førte også etter hvert til en senterbebyggelse med butikker, postkontor, lege, tannlege og andre servicetilbud.
Stasjonen var stengt fra april 2014 til desember 2015.[2][3][4] I den perioden ble det en omfattende oppgradering, blant annet for å gi stasjonen en universell utforming.[5] Når man ser bort fra helt nye baner er Stabekk sannsynligvis den norske stasjonen som i nyere tid (per 2017) har opplevd den største tilbudsøkningen: Man gikk i fra to til fire tog i timen i hver retning - og fikk i tillegg ytterligere tre tog i timen til/fra Oslo (med direkte forbindelse videre til Ski og Moss) samt ett Flytog i timen.
Bildegalleri rediger
-
Gammelt postkort med bilde av Stabekk stasjon. Postkortet inngår i Nasjonalbibliotekets samlinger.
-
Stabekk stasjon sett fra jernbanesporet, fotografert i 2006 -
Stabekk stasjon fotografert i 2015
Referanser rediger
- ^ «Implenia | Prosjekter | Bane NOR | Stabekk stasjon». www.implenia.no (engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 9. november 2017.
- ^ NRK Østlandssendingen 7. oktober 2011. Drammenbanen langtidsstenges. Besøkt 3. februar 2017.
- ^ Norconsult nyheter. Høvik og Stabekk togstasjoner åpnet. Besøkt 3. februar 2017.
- ^ Budstikka, 12. oktober 2015.
- ^ Bane NOR. «Stabekk» (norsk). Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 29. juni 2017.
Litteratur rediger
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 192–193. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 101–126.
Eksterne lenker rediger
- (no) Bane NORs informasjonsside om Stabekk stasjon
- (no) Stabekk stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Drammenbanen
- (no) Stabekk stasjon på Togkart
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Strand
| Drammenbanen | nedlagt: Myra
| ||
| Regionaltrafikk | ||||
| Endestasjon | FLY2 | Stabekk - Oslo S - Oslo Lufthavn | ||
| Lokaltrafikk | ||||
| L1 | Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm | |||
| Endestasjon | L2 | Stabekk - Skøyen - Oslo S - Ski | ||