Røykenvik stasjon

tidligere jernbanestasjon på Røykenvikbanen
Røykenvik stasjon
Røykenvik stasjon URN NBN no-nb digifoto 20171229 00024 NB NS NM 06470GU2.jpg
Stasjonsområdet fotografert av Narve Skarpmoen tidlig på 1900-tallet.
LandNorge Norge
StedRøykenvik
KommuneGran
Distanse78,61 km
Høyde138 moh.
ArkitektPaul Armin Due
Åpnet20. desember 1900
Nedlagt11. november 1957
Tjenester
Linje(r)Røykenvikbanen

Dette bryggerhuset stod like ved siden av stasjonsbygningen i Røykenvika.
Den tidligere lokomotivstallen huser en restaurant i dag.
I det tidligere godshuset er nå Café Oscar II.

Røykenvik stasjon var endestasjon på Røykenvikbanen fra banen åpnet i 1900 til den ble nedlagt i 1957. Den 1. april 1932 ble imidlertid stasjonen nedgradert til stoppested i et forsøk på å kutte kostnader i en periode med dårlig lønnsomhet. Like etter ble det meste av persontrafikken på banen nedlagt. Helt nedlagt ble den i 1949. Etter det fortsatte banen som en ren godsbane.

Godstrafikken på Røykenvik var hovedsakelig stein fra Onsaker teglverk samt tømmer og trelast fra lokale sagbruk og høvlerier.[1] Røykenvik ble også trafikkert av dampbåt som fraktet både folk og varer. Mens banen ble planlagt, var det ønske om å forlenge den til Odnes i Søndre Land, der det ble anlagt stasjonValdresbanen. Dette ble det ikke noe av. I stedet ble Røykenvik endestasjon på en kort sidebane.[2] Ved åpningen hadde Røykenvik stasjon poståpneri, med stasjonsmesteren som poståpner.[3] I 1918 ble imidlertid poståpneriet flyttet til hotellgården.[4]

Bygningene ved stasjonenRediger

Bygningene ved stasjon ble oppført i 1899–1900 og stod klare til banens åpning.[5]

StasjonsbygningRediger

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due[6] og oppført i pusset tegl. Den hentet inspirasjon fra forskjellige stilarter og skilte seg fra hans andre stasjonsbygninger. Fasaden mot toglinjen hadde en asymmetrisk plassert tverrgavl.[7] Bygningen brant 12. april 1964. Selv om leiligheten i 2. etasje fikk store skader, var bygningens eksteriør tilnærmet intakt. Likevel ble bygningen revet på vårparten året etter.[8]

UthusRediger

Uthuset («bryggerhuset») ble tegnet av Paul Due og ligner på mange slike hus langs Gjøvikbanen.

LokomotivstallRediger

Lokomotivstallen er opprinnelig en Due-bygning, ifølge NSBs bygningsregistrering.[9] Den ble etter 1940 (muligens rundt 1950[10]) ombygget til arkivbygning og ser ut til å ha fått en ekstra etasje ved den anledning. Senere har den vært brukt som keramikkverksted, men fra 2015 huser den en restaurant.

GodshusRediger

Godshuset nede ved Randsfjorden huser i dag Café Oscar II.

VanntårnRediger

Røykenvik stasjon hadde i sin tid også vanntårn.[11] Det ble revet i 1949.[12]

VedskjulRediger

Ved siden av stasjonsbygningen har det dessuten stått et vedskjul.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Aspenberg et al (2009), s. 116.
  2. ^ Stenersen (1981), s. 10–17, 43–44.
  3. ^ Op.cit., s. 79.
  4. ^ Op.cit., s. 132.
  5. ^ Op. cit., s. 50.
  6. ^ Aspenberg et al (2009), s. 116.
  7. ^ Det finnes en rekke bilder av stasjonsbygningen på nettet. Se for eksempel Digitalt museum, som også gjengir tekniske tegninger.
  8. ^ Stenersen (1981), s. 208–209.
  9. ^ Dahl (1992), s. 242, uten at vi egentlig kan slutte om det dreier seg om far eller sønn.
  10. ^ Stenersen (1981), s. 189.
  11. ^ Avbildet i Digitalt museum, som også har tekniske tegninger.
  12. ^ Stenersen (1981), s. 189.
  13. ^ Op.cit., s. 209.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger