Odnes stasjon
Odnes stasjon var en jernbanestasjon på den nedlagte Valdresbanen i Søndre Land kommune i Innlandet fylke. Den lå ved Valdresbanens laveste punkt,[1] like inntil Land sag og høvleri.
| Odnes stasjon | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Sted | Odnes | ||
| Kommune / by | Søndre Land | ||
| Opprettet | 28. november 1902 | ||
| Høyde o.h. | 139 meter | ||
| Distanse | 140,20 km | ||
| Høyde | 138,6 moh. | ||
| Åpnet | 28. november 1902 | ||
| Nedlagt | 1. januar 1989 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Valdresbanen | ||
Posisjonskart   Odnes stasjon Odnes stasjon (Innlandet) | |||
 Odnes stasjon 60°47′58″N 10°10′58″Ø | |||
Stasjonen åpnet i 1902 da banen ble ført frem til Dokka. Helt i begynnelsen ble navnet skrevet Odnæs. Stasjonen ble nedgradert til stoppested og så holdeplass i 1968. Etter banens nedleggelse hadde Odnes status som sidespor.[2] På 2010-tallet er det lagt veidekke over skinnegangen flere steder mellom Eina og Dokka, så noen faktisk togkjøring ved stasjonen er neppe mulig.
Odnes var fra gammelt av et regionalt kommunikasjonssentrum med dampskipsanløp og knutepunkt på en gammel postrute.[3] Før Valdresbanen ble vedtatt lagt vestover fra Eina, ble det også vurdert å føre traseen til Odnes via Røykenvik og nordover langs Randsfjordens østre bredd, men slik ble det ikke.[4] Tidlig i banens historie var det en viss trafikk knyttet til hotellene på Odnes, men for øvrig hadde mye av virksomheten ved stasjonen å gjøre med Land sag og høvleri, som drev videre også etter at banen ble nedlagt. Ellers har Dokka overtatt rollen som regionalt sentrum.
Odnes fikk stasjonsbygning[5] til åpningen i 1902. Den ble utvidet ca. 1940 ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad.[6][7] Bygningen brant ned i 2001.[8] Det kan være vanskelig å identifisere stasjonens beliggenhet i dag.
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Valdresbanen |
Referanser
rediger- ^ Iversen (1996), s. 103.
- ^ Bjerke & Holom (2004), s. 154.
- ^ Outtt om Milesteinsvegen
- ^ Helge Stenersen (1981). Røykenvikbanens historie — og mye, mye mer. Brandbu. s. 10–17, 43–44. ISBN 82-990829-0-0.
- ^ Avbildet i Digitalt museum
- ^ Dahl (1992), s. 89.
- ^ Ifølge Iversen (1996) ble den gamle bygningen revet da NSB overtok, og en ny bygning oppført. Dette bekreftes imidlertid ikke av andre kilder.
- ^ Bjerke & Holom (2004), s. 155.
Litteratur
rediger- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 154–155. ISBN 82-90286-28-7.
- Ingolf Iversen (1996). Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen. Valdres Forlag. s. 103. ISBN 8275620473.
- Aspenberg, Nils Carl; Børrehaug Hansen, Trond; Reisegg, Øyvind (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 166–167. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 86–91.